Marie Antoinette må være en av de mest misforståtte personene i historien. Hun var prinsesse av Østerrike og kom til Frankrike for å gifte seg med prins Louis da hun var 14 år. Livet i Frankrike var helt annerledes enn hva hun var vant til. Alt foregikk i offentlighet. Som hun selv sa:
"I put on my rouge and wash my hands in front of the whole world".
I 1774, da hun bare var 18 år, døde kong Louis XV. Louis og Marie Antoinette var nå konge og dronning. Da de fikk beskjeden falt de på kne og ba:
"Dear God, guide us and protect us. We are too young to reign"
Det unge paret var glade i hverandre, men hadde problemer med å fullbyrde ekteskapet. Marie Antoinette prøvde å få Luis til seng , men klarte det ikke. Ekteskapet var faktisk ikke regnet som gyldig før det var fullbyrdet og dette betydde at Marie Antoinette kunne bli sendt tilbake til Østerrike. Hun var veldig ulykkelig på grunn av dette og brukte tiden på fester og kortspill for å få det bedre. På grunn av dette ble hun ikke tatt alvorlig av folket. Først i 1778 fikk de en datter, og tre barn til fulgte etter. Nå ble hun fullt og fast dedikert til morsrollen. Likevel ble hun mer og mer hatet av folket. Det gikk historier om at hun var med i store orgier på festene hun holdt. I tillegg til alle mennene hun skulle ha forhold til , ble det også påstått at hun hadde seksuelle forhold med sine venninner og dyr. De kongeliges fester fikk også skylden for Frankrikes dårlige økonomi, selv om krigene utenlands og dårlig skatteinnkreving i virkeligheten hadde skylden. I 1789 brøt det ut revolusjon i Frankrike og konegefamilien skulle ikke få slippe unna. Tidlig i 1793 ble Louis henretta og det samme skjedde med Marie Antoinette litt senere på året. De ble syndebukker som måtte ofres, selv om saken mot dem og de mange andre som ble henrettet var svak.
Nå har jeg allerede skrevet alt for mye om boken, men jeg kunne skrive så veldig mye mer. Jeg ble ferdig med den søndag for tre dager siden og jeg har tenkt mye på den siden. Den viser virkelig et annet bilde av Marie Antoinette enn det som har blitt fremstilt i alle år. At hun var kald og ikke brydde seg om folket var bare løgner fra de revolusjonære for å sverte kongefamilien. Tvert i mot så var hun veldig varm og omtenksom. Et eksempel på dette er da vognen hun satt på kjørte over en person. Tvert i mot all kongelig etikette og hva som var ventet, ble hun værende til det var sikkert av personen fikk hjelp og hun sørget for å gi penger for at familien skulle klare seg.
"Hvorfor kan de ikke spise kake?"
Et av de mest berømte sitater i historien og hvis noen vet noe om Marie Antoinette er det som oftest dette de har hørt. Marie Antoinette skal ha sagt dette da hun hørte at folket var uten brød, men det ble brukt om flere prinsesser og drønninger flere hundre år før henne. Altså er det liten sannsynlighet for at hun skal ha sagt det. I følge forfatter Antonia Fraser er det mer sannsynlig at hun ville tilby folket sitt eget brød. Antonia Fraser tar for seg alle mytene på en saklig måte etter som historien utvikler seg, og det vises at de fleste er usanne. Hun skriver også i forordet at hun har prøvd å skrive boken på en slik måte at ikke hele historien blir preget av den tragiske slutten, og det syns jeg virkelig hun har klart. Likevel ligger det hele tiden i bakhodet, og når slutten nærmer seg ønsker man at det ikke skal ende på den måten. For det er en tragisk slutt, men desverre uungåelig.
