Interrail

Nå har jeg kommet meg hjem til Fredrikstad for påskeferien og jobber to dager for onkel. Det er ikke så mye å gjøre her, bare en del telefoner, så da sitter jeg og planlegger interrailturen vår. Anni og jeg har bestilt flybilletter og det meste av planleggingen er egentlig klart nå. Søndag 1. juni går flyet vårt fra Gardermoen til Paris. Planen vår var egentlig å ta tog hele veien, men siden turen ned til Paris hvor vi starter kan ta et døgn, sparer vi mye tid på å fly. Da er vi fremme i Paris ved 11 tiden på formiddagen. Turen går videre til Madrid, Barcelona, Nice/Monaco, Garda, Firenze og Roma. Vi kommer til å være 2-4 dager på hvert sted, prøve å ta mest mulig nattog. På de korte strekningene kan vi jo ta tog tidlig på morgenen, så får vi sett litt også. Søndag 22. juni går flyet vårt hjem fra Roma, da er vi nok veldig slitne. Gleder meg veldig da, tror det blir kjempemorsomt. Om jeg rekker, og finner internettkafeer, kommer jeg kanskje til å skrive mens vi er på tur. Skal hvertfall ta masse bilder.

Garda

Mer vær, eller litt mindre

Om det er noen som bestemmer over været må hun/han ha lest bloggen igår og tatt affære. Idag har det nemlig vært strålende vær på morgenen og formiddagen. Jeg har bare vært ute en liten tur, gått til og fra treninga, men snart skal jeg ut og gå tur. Håper været holder seg til da, det skal bli deilig.

La oss snakke om været...

Jeg diskuterte akkurat dette med 2 venninner og vi hadde alle den samme erfaringen. Siden vi har flyttet hit til Trondheim har vi blitt så forferdelig opptatt av været. Vi snakker mye mer om det, yr.no har blitt en del av hverdagen, alt blir så påvirket av været. Alle 3 er fra Østlandet og vi er ikke vant til så mye vær fra før, så kommer vi til Trondheim som har 3 årstider på en dag. Jeg lengter til våren. Mange ganger har jeg vært alt for optimistisk, med en gang det blir bart og litt sol håper jeg at dette skal vare. Dessverre har det ikke tatt mer enn et par dager (eller timer) før det ligger tykt med snø igjen. Hadde snøen bare lagt der og været hadde vært litt mer stabilt, hadde det vært ok. Nå veksler det fra snø til is til slaps til bar vei og tilbake igjen annenhver dag. Vi har en lang bakke fra leiligheten og til bussholdeplassen, den er ikke så morsom å gå opp hver dag når det er kjempeglatt. Det er ikke mer enn 3 dager siden rumpa og halebeinet mitt fikk lide for at jeg beveget meg ut av huset. Det morsomme er at alle går rundt og tuller med at de har lyst til å kjøpe brodder til skoene, men det er ingen som tør det. Når jeg nevner det for mamma sier hun: "Nei, men Ida-Anette da. Det er jo for gamle kjerringer." Detter jeg på rumpa en gang til tror jeg jammen jeg skal gå til innkjøp av brodder. Bedre å være kjerring enn å brekke lårhalsen i 20-åra.