tirsdag 31. mars 2009

Interrail - Firenze

Fredag 13. juni kom vi til Firenze, etter en natt på togstasjonen i Milano. Det var en kald og bråkete natt, så vi var veldig glade da vi endelig kunne slappe av på et koselig hotellrom. Vi hadde store problemer med å finne tilbake til hotellet hver gang vi gikk ut, alle gatene var små og trange og så helt like ut. Etter vi hadde sovet litt, gikk vi rundt og så på byen og spiste nydelig mat. Det var mye fint på San Lorenzo-markedet som lå rett utenfor hotellet vårt, men pappa skremte meg med skrekkhistorier før jeg dro, så jeg turte ikke kjøpe noe. Jeg hadde veldig lyst på en mørk rød skinnveske, men det ble bare smugtitting.



Nydelig lasagne

På dag to i Firenze sto vi tidlig opp, for det var det første hotellet vi hadde frokost inkludert i prisen. Vi gledet oss til en skikkelig god og variert frokost (vi var litt lei av fine baguetter med ost), men der ble vi skuffet. Frokostutvalget besto av små, tørre "ferdig-toast" i plast, croissanter (ikke den gode typen, men seige) og syltetøy. Veldig søtt i dobbel betydning. Vi spiste litt og lo av våre høye forhåpninger som ble knust. Resepsjonisten var veldig søt og hyggelig, han så ut som en mørkhåret utgave av Eddie Izzard. Jeg hadde lyst til å ta bilde av han, men jeg turte ikke spørre. Vi hadde som vanlig lagt opp en plan for dagen, og vi begynte å gå langs elva til Ponte Vecchio, kjærlighetsbroen. Utenfor Uffizi var det lang kø, men etter 2,5 time kom vi endelig inn. Blant mange vakre kunstverk så vi Botticellis Venus' fødsel og Primavera, Caravaggios Medusa og Gentileschis Judith halshogger Holofernes. Vi rakk også å se oss om inne i San Lorenzo-katedralen før dagen var over.



Anni koser seg med bruschetta med Ponte Vecchio i bakgrunnen




Judith halshogger Holofernes




Primavera

På søndag skulle vi egentlig på Galleria dell'accademia hvor Michelangelos David står, men det var så lang kø og det orket vi ikke en dag til. Vi fant heller et annet galleri som lå hvor det hadde vært barnehjem tidligere, nå er det UNICEF-kontor. Der var vi helt alene. Senere gikk vi over Ponte Vecchio til Palazzo Pitti og Boboli-parken. I Palazzo Pitti var det både moderne og eldre kunst, i tillegg til kostymemuseum med alt fra kjoler og sko fra 1500-tallet til nyere Chanel og Dior. Det var mye fint, og så utrolig små damene må ha vært før i tiden, både i høyde og omkrets. Da vi gikk rundt i byen senere på kvelden, møtte vi et opptog av et slag. Rekke på rekke med menn (for det meste, det var også noen kvinner, hester og kyr) i flotte fargerike drakter. Det så ut som om de forskjellige fargene i draktene representerte ulike familier/våpenskjold.






Boboli


Mandag dro vi videre til Roma. Vi hadde hatt tre fine dager i Firenze, som var mye roligere enn jeg hadde trodd. Vi skulle ha vært i Duomo også, men det var enten veldig mange mennesker eller messe hver gang vi var der.



Opptog i Firenzes gater


onsdag 25. mars 2009

Sopranos


Jeg har lenge prøvd å få Christer til å se på Sopranos sammen med meg, jeg syns det er så bra og vil gjerne se det igjen. Nå har han endelig sagt ja, og vi er ferdig med første sesong. Det er overraskende hvor mye jeg husker, det er lenge siden jeg så det sist. En av tinga jeg husket veldig godt, som er utrolig morsomt, er da Livia kjører på venninna si.
I første sesong bli vi kjent med familien (begge versjoner av familie). Tony får angstanfall og begynner å gå til psykolog. Det er tøft å være i mafiaen, og Tony opplever stress på alle kanter. Enda verre blir det når bossen Jackie dør og Junior blir ny boss, FBI kommer på besøk og det er en tyster blant dem. I tillegg prøver Tonys mor å få han drept og klarer det nesten. Sopranos er ikke spennende på samme måte som for eksempel Lost, men etter et par episoder vil man bare ha mer og mer. Det er så morsomt og spennede og jeg gleder meg til ting jeg vet kommer til å skje i de neste episodene. Sopranos kan med glede sees mange ganger, om og om igjen. Det virker heldigvis som om Christer syns det er bra også. Jeg må si jeg elsker Junior, selv om han er en fæl gammel mann. Silvio Dante er etter min mening den aller kuleste, og Pussy blir jeg på en måte glad i. Og tenk å få spille Livia, det må være utrolig moro å bare være sur og klage hele tiden. Ah, så dramatisk:


Then kill me now. Go on now, go into the ham, and take the carving knife and stab me, here, here, now, please! It would hurt me less than what you just said.


Bursdag

På mandag hadde jeg bursdag. I fjor var jeg hjemme på påskeferie på bursdagen min, men året før var jeg her i Trondheim. Da fikk jeg overraskende blomster på døra fra familien. I år ringte mamma i 9tiden på morgenen og sa at jeg ikke måtte vente på blomster og bli skuffet. Blomstene måtte ha blitt bestilt på lørdag hvis de skulle leveres mandag morgen. Jeg sa at jeg ikke hadde tenkt på det og at det ikke gjorde noe, men egentlig ble jeg litt skuffet. Jeg hadde jo tenkt på det, ville gjerne ha litt oppmerksomhet på dagen min. Da måtte jeg muntre meg selv opp, så etter jeg hadde trena, kjøpte jeg en bukett hvite tulipaner til meg selv. Senere på dagen sto jeg på badet med håndkle rundt kroppen og håret da det ringte på døra. Der sto det en mann med blomster til meg, røde og hvite tulipaner fra mamma, pappa og Malin. Da ble jeg veldig glad. Jeg måtte kjøpe en tulipanvase til, men det gjør ikke noe. Fikk melding av mamma senere, sto at ho hadde ombestemt seg for det hørtes ut som om jeg savna dem:)






tirsdag 17. mars 2009

Heart of darkness

Denne romanen er skrevet i 1899 av Joseph Conrad. Rammefortellingen foregår i en båt på Themsen, hvor Marlow forteller historien om da han dro inn Kongoelva for å finne Kurtz. Kurtz er en slags mytisk skikkelse som Marlow blir mer og mer nysgjerrig på etterhvert som han nærmer seg. Kurtz er en elfenbensjeger, gåtefull og karismatisk, men også maler, forfatter og politiker. Da Marlow endelig kommer dit, er Kurtz syk, og han dør på båten på vei hjem. Hans siste ord er "The horror! The horror!"


Det er foreslått mange måter å lese historien på, blant annet psykologisk og politisk. Conrad hadde selv reist med elvebåt i Kongo, og visste hvordan dette påvirket psyken. Symbolsk spiller historien på lys og mørke. Alle lesemåtene kan kobles sammen. Vi kan se hvordan psyken blir mørkere og mørkere etterhvert som Marlow kommer lenger og lenger inn i Kongo. Politisk kan vi se på imperialismen, hvor de "usiviliserte" områdene blir koblet til mørket og det onde, og det "siviliserte" London er det lyse og gode. Det viser seg etterhvert for Marlow at det kanskje ikke er slik han først trodde. Det er heller oppførselen til kolonimaktene som er mørk, og spesielt Kurtz er det viktigste symbolet på kolonimaktene. Conrad har blitt kritisert for typisk vestlig koloniherretankegang ved å lage et skille mellom "oss" og "dem", men historien skiller seg ut som imperialismekritisk for tiden den er skrevet i. Jeg klarer ikke å la være å grøsse hver gang jeg leser ordet "nigger". Kvinnesynet er heller ikke noe å skryte av, kvinner fremstilles som hysteriske og livsfjerne, de må beskyttes fra verdens grusomheter. Samtidig må man akseptere at slik var det på den tiden, og det er samtidig en veldig spennende og annerledes tid. De aller første sidene syns jeg gikk litt tregt å lese, men det ble veldig fort interessant. Skildringene av elva og det som skjer langs elvebredden er gode, det samme er de psykologiske skildringene, så det er lett å leve seg inn i den og den gir en litt vond følelse i magen.





fredag 13. mars 2009

Interrail - Nice

En vakker dame skjuler seg i en bygning...
Vi tok tog til Nice mandag 9. juni. Siden vi måtte bytte tog flere ganger i Frankrike, fikk vi bare bestilt billetter til Montpellier fra Barcelona. Der måtte vi skaffe oss billetter videre til Marseille. Man kunne ikke reservere plasser, dermed sto alle som skulle på toget klare og sprang inn med en gang dørene åpnet seg. Både Anni og jeg er ganske beskjedne, absolutt ikke de som dytter seg først frem, men der klarte vi faktisk å skaffe oss plasser. Mange måtte sitte på gulvet. Jeg fikk også kjøpt meg bøker på togstasjonen, Ian McEwans "On Chesil beach" (bra som alt jeg har lest av han) og Paul Austers "Travels in the scriptorium" (veldig rar, men bra). I Marseille var det igjen lange køer. Toget var vår siste mulighet, hvis ikke måtte vi tatt buss klokken 21 på kvelden. Toget vi skulle på var forsinket, derfor kunne de ikke ordne plasser til oss, det sto ikke i systemet deres lenger. Vi fant toget, og fikk lov til å være med, men vi måtte sitte på klappseter ved utgangen. Da vi satt der kom ei gammel dame bort til oss. Hun snakket ikke engelsk, men skrev 27 og 28 på blokka mi. Vi fikk plassene deres, utrolig snilt! Dette var et flott tog, i motsetning til de to andre tidligere på dagen. Vi var fremme i Nice klokken 21. Stemningen jeg fikk da vi satt i taxien til hotellet sitter i meg enda. Det var helt fantastisk, etter en lang dag, å kjøre gjennom Nice på den franske rivieraen med vinduene åpne og Tony Bennets "Blue velvet" og franske sanger på radioen. Det øyeblikket var pur lykke.
Strålende vær i Nice...

Dagen etter tilbrakte vi på stranden. Det var kjempedeilig med avslapping etter all gåinga. Vi badet, det var rundt 30 grader i skyggen og jeg ble solbrent langs bikiniskillet og 2 cm i panna. Skjønte ikke hvorfor alle så på meg før jeg kom hjem og så meg i speilet:) Vi bestemte oss i Nice for å droppe Garda, det ble for vanskelig å få til. Det skulle være vårt avslappingssted, men vi fikk vår avslapping i Nice. Planen var å ta en tur til Monaco på onsdagen, men da vi kom fram så vi at båten hadde gått klokken 9 på morgenen. Vi tok heller en guidet båttur og det var veldig moro. Fikk se sommerhusa til Elton John, Mick Jagger, Tina Turner, Bill Gates, Grimaldi-familien og mange andre flotte hus. Hadde jeg vært rik, skulle jeg kjøpt meg hus på Cap Ferrat jeg også:) Nice ble et avslappende stopp på turen. En veldig flott by som, sammen med Paris, gjorde Frankrike til vår favoritt. Fin arkitektur også, som


På torget




Vår guidebåt, Pearl of Riviera




Bannister

Denne danske romanen av Kirsten Hammann er pensum på et danskkurs jeg akkurat har hatt. Det er lite sannsynlig at vi får den på eksamen, men jeg er glad jeg har lest den likvel. Jeg likte den veldig godt, men det er veldig vanskelig å si hvorfor jeg liker den. Den er nemlig så spesiell, ulik alt jeg noen gang har lest. Jeg kan ikke si at jeg forstår den heller, men det er kanskje ikke meningen heller. "Bannister" er surrealistisk og ekspresjonistisk, som en allegori som stadig skifter betydning. Hver gang man tror man har forstått noe, skifter det betydning igjen. Kort fortalt handler den om Ramona som etter å ha svevd vektløst rundt i verdensrommet, treffer Bannister. Det er uklart om Bannister er en mann, et sted, en planet eller noe helt annet. Bannister får henne i live igjen, og hun kaster seg ut i seksuelle forhold igjen. Det som i det første sendte henne ut i verdensrommet er en eksplosjon, hennes planet går under, fordi mannen hennes forlater henne, eller muligens dør. Det er rart at en roman man ikke forstår så mye av kan fenge slik, men det gjør den altså. "Bannister" er kort og engasjerende. Den er vanskelig å forstå, men absolutt ikke vanskelig å lese.


torsdag 12. mars 2009

Paris, je t'aime


Jeg har masa og drømt om Paris siden jeg var der i juni, jeg har lengtet tilbake. Nå går drømmen i oppfyllelse, vi har bestilt tur til Paris i juli. Det kan være den siste turen Christer og jeg får tatt sammen på en god stund, og vi fant billige billetter, så da måtte vi slå til. Jeg gleder meg veldig, det skal bli så fint å vise Christer stedene jeg likte og vi skal oppdage nye flotte steder sammen. Man vil gjerne se nye byer, men ofte er det slik at man finner seg en favoritt som man drar tilbake til flere ganger. Jeg håper Paris kan bli en slik by for oss, jeg håper Christer liker den like godt som meg. Christer skal nok på flere ferier i år, men det blir skateturer. Nå kan jeg tenke på Paris hver gang eksamensangst og den noen ganger grå hverdagen blir for mye, da bobler det av glede i magen min:)












onsdag 11. mars 2009

Interrail - Barcelona

Det første møtet med Barcelona var ikke så veldig bra. Da vi gikk ombord på metroen ble vi adskilt av fire menn. De presset meg opp mot døra så jeg ikke fikk leet meg noen vei, Anni kom seg lenger inn, men en mann sto mellom oss. Jeg forsto at det var noe tull, så jeg prøvde alt jeg kunne å dra til meg veska jeg holdt, men jeg klarte nesten ikke lee på armene en gang så tett som de sto inntil meg. Tilslutt fikk jeg tatt til meg veska og den var selvfølgelig åpen. Da slapp de meg frem til Anni. Jeg tror de ble skuffet over innholdet, for der lå bare vann, toalettpapir, antibac o.l. Vi hadde klaga litt over magebeltene våre, det så jo ut som om vi var gravide med firkantede babyer, men akkurat da var vi ekstremt glade for at vi hadde bankkort, penger og pass der. De var nok profesjonelle, med innøvd rutine, de så ikke på hverandre en gang. Vi så kanskje ut som naive, blonde turister, men vi er mer mistroiske enn vi ser ut:)

Vi trodde at vi hadde hotell i Barcelona by, men det hadde gått litt fort i svingene da vi bestilte. Hotellet var et stykke utenfor byen, men det gikk trikk så det var ikke noe problem. Vi ble litt skuffet over at bassenget ikke åpnet før juli, og at det var veldig øde der, men rommet var det fineste på hele turen. Det dyreste også, og det kostet bare 207 euro totalt. Til tross for den første skuffelsen tenkte vi at vi skulle kose oss. Vi fant en reklame for bestilling av pizza til rommet og film. Det viste seg at pizzarestauranten var nedlagt og alle filmene (selvfølgelig) dubba:)
Da vi endelig kom oss til byen fikk vi sett en god del. Vi så blant annet på MACBA, Santa Maria del Mar, Sagrada Familia, Picassomuseet, Parc de la Ciutadella, Casa Batllo og la Pedrera. Flott by, mye gåing. Vi spiste middag på la Rambla begge dagene , veldig god mat. Mandag 9. juni , etter tre netter, dro vi videre. Vi holdt på å ikke rekke toget for ho som jobbet på hotellet ba oss gå av på feil metrostopp, det var langt unna stasjonen. Heldigvis rakk vi det, fikk til og med kjøpt oss vann og sjokolade før vi gikk på toget.



Utsikt fra toppen av Sagrada Familia



Batllo



Vi fikk til og med vaska klær

Interrail - Madrid

Vi kom til Madrid på formiddagen 4.juni, sjekket inn og dro ut i byen. Madrid var den byen vi hadde minst planer for, vi visste ikke så mye om byen på forhånd. Den første dagen ruslet vi derfor bare rundt i byen og så oss om, og vi så slottet og katedralen. Vi fant også en internettkafé og fikk sendt mail hjem og bestilt hotell i Barcelona.

Neste dag dro vi til stasjonen for å kjøpe togbilletter videre til Barcelona, men det var vanskelig ettersom ingen der kunne snakke engelsk. Med en blanding av engelsk, det lille jeg kan av spanske gloser og tegnspråk klarte jeg heldigvis til slutt å skaffe oss billetter. Så gikk vi til det eneste fastsatte på Madridplanen, Prado. Der gikk vi en stund, mye fint å se. Ellers ruslet vi rundt i byen, spiste mat og is. Dagen etter tok vi hurtigtog til Barcelona, det brukte 3,5 time fra Estación de Atocha til Barcelona Sants. Det var greit at vi ikke hadde mer enn to dager i Madrid, fin by, men vi kunne nok litt for lite om byen til at den kunne bli virkelig interessant.






Katedralen i Madrid


Goya utenfor Prado



Anni på toget til Barcelona. Det var litt moro med skjerm som viste km/t. De viste også film, Bee movie, men selvfølgelig var den dubba:)













mandag 9. mars 2009

Ny blogg

Christer liker å tegne, eller tusje er vel mer korrekt. Han har lagt ut sine bilder her.

torsdag 5. mars 2009

Everyday Minerals

Det er alltid moro å kjøpe sminke og selv om jeg ikke bruker så mye til daglig, har jeg ganske masse i skapet. Jeg bruker bare pudder/foundation ved "spesielle anledninger", men concealer bruker jeg nærmest hver dag, og da er det kjekt med noe som ikke er skadelig for huden. Jeg søkte litt på nettet etter mineralsminke, men det var mye som var veldig dyrt. Jeg hadde prøvd mineralsminke fra L'Oréal, men den viste seg å inneholde talkum, noe som verken er bra for huden eller helsa. Så kom jeg over Everyday Minerals.
*
I følge nettsiden er det en liten bedrift med en miljøvennlig profil, og produktene har få og naturlige ingredienser. På nettsiden får man opplyst alt man trenger å vite om produktene. Jeg er veldig fornøyd, de har et veldig godt utvalg, sminken er bra og utrolig billig. En kjempesmart ting er at du kan bestille gratis prøvepakke, for å teste ut hvilke farger som passer til deg. Da betaler du bare porto på 5 dollar eller noe sånn. Jeg har nå både concealer og foundation, pluss en haug med øyenskygger derfra. Jeg har også prøvd blush, men har ikke funnet en farge jeg liker ennå. Leppestiftene der er forresten veldig bra også, fine farger og veldig deilig å ha på. Man kan bestille utstyr som børster derfra, det er også veldig billig. I tillegg har de bra pakketilbud, hvor du velger innholdet i pakken selv. Jeg har i det hele tatt veldig mye fint å si om Everyday Minerals, men jeg anbefaler bare at du tar en titt selv. En ting til: øyenskyggene er veldig bra, og de er så billige at man kan kjøpe mange!

A tale of two cities

It was the best of times, it was the worst of times, it was the age of wisdom, it was the age of foolishness, it was the epoch of belief, it was the epoch of incredulity, it was the season of Light, it was the season of Darkness, it was the spring of hope, it was the winter of despair, we had everything before us, we had nothing before us, we were all going direct to heaven, we were all going direct the other way - in short, the period was so far like the present period, that some of its noisiest authorities insisted on its being received, for good or for evil, in the superlative degree of comparison only.


Jeg kan ikke skrive om "A tale of two cities" uten å begynne med å sitere den kjente romanåpningen. Romanen er av Charles Dickens og kom ut i 1859. De to byene i tittelen er Paris og London og mye av handlingen foregår under den franske revolusjon og vi får virkelig en god innsikt i hvor skremmende denne tiden må ha vært. Folk i tusentall sto nærmest i kø for å bli henrettet av giljotinen, det var ikke bønn. Spesielt groteske er damene som sitter og strikker foran giljotinen, og Madame Defarge er den verste av den. Det er hun som hevngjerrig går etter hovedpersonene Charles Darnay og Lucy Manette, med et trist utfall.


Det er litt vanskelig å fortelle kort hva handlingen i romanen er, fordi den går over mange år og det er mange personer med som man i begynnelsen ikke forstår at har noe med hverandre å gjøre. Romanen er likevel ikke vanskelig å forstå, men den kan oppfattes som litt tyngre enn mange andre romaner av Dickens, mye på grunn av at den ikke er like morsom. Selv om den ikke er vanskelig å forstå, har jeg likevel lyst til å lese den igjen om ikke så alt for lenge, for kanskje å oppdage detaljer jeg kan ha gått glipp av første gang. "A tale of two cities" er nå en av mine favorittromaner, den er fantastisk god og gripende, jeg klarte nesten ikke å legge den fra meg. Jeg syns omslaget på boka mi er veldig fint også - og litt skremmende.






onsdag 4. mars 2009

Interrail - Paris

Nå er det ni måneder siden interrailen, og i dag er første gang siden mai jeg skriver her. Selv om det begynner å bli en stund siden, så kan jeg skrive litt om turen. Første stopp var altså Paris. Flyet vårt gikk tidlig på morgenen 1.juni , så vi måtte overnatte på Gardermoen. Det tror jeg faktisk var 4. gangen jeg gjorde det, og det er like ubehagelig hver eneste gang. Veldig harde gulv der, og sånne vaskebiler som kjører rundt hele natta. Det positive med det var at jeg sov hele flyturen. Pakkinga gikk ganske greit egentlig. Vi hadde en stor ryggsekk hver og en stor veske på deling.

Vi kunne ikke sjekke inn før kl. 14, så vi satte fra oss ryggsekkene og holdt oss i nærheten. Det er nesten ille å si det, men vårt første måltid i Paris var på McDonalds. Jeg som aldri spiser på McDonalds her hjemme en gang, men vi var kjempesultne og den lå rett nedenfor hotellet vårt. Når vi endelig fikk sjekket inn, var det på tide å se byen. Vi kjøpte 3dagerspass til metroen på flyplassen, veldig kjekt. Utsyrt med kart var det veldig lett å finne frem. Vi hadde på forhånd satt opp flere steder vi skulle se, hver dag på interrailen var planlagt, ruter var lagt opp. Det første vi gjorde på hvert sted var å skaffe oss billetter til neste sted, og kart. Den første dagen fikk vi sett Invalidedomen og Eiffeltårnet, og ellers vandret rundt.

Andre dagen hadde vi et mer intensivt program. Vi kjøpte baguette, ost og jordbær og spiste frokost utenfor Louvre. Så brukte vi en stund på å gå der inne. Veldig flott, veldig mange inntrykk. Vi gikk fra Place de la Concorde, opp Champs-Élysées til Arc de Triomphe. Vi spiste lunsj og gikk videre til Sacre Coeur, veldig fint. Vi gikk litt rundt i Montmartre og så Moulin Rouge, som lå i den verste sexgata. Fikk også sett Notre Dame. Vi var veldig effektive, fikk sett veldig mye. Vi sovna veldig fort hver eneste kveld, gikk og gikk hele dagen.

Dag tre tok vi toget til Versailles. Det var helt utrolig flott, det vakreste stedet jeg noen gang har vært. Jeg kunne gått rundt der hver eneste dag. Vi gikk tur i hagen, var nede og så Grand og Petit Trianon, før vi gikk opp til slottet. Det er utrolig å tenke på alt som har skjedd der. Føler at det er en fordel å ha litt bakgrunnskunnskap, fikk bruk for det jeg kan av historie, gjør det enda mer interessant. Ann-Helen var snill og hørte på når jeg hvisket informasjon i øret hennes. Det var forresten lurt av oss å ta turen i hagen først, for det var nesten ikke kø når vi skulle inn på slottet. Nattoget til Irun gikk klokken 23. Togturen var veldig behagelig. Det var ikke et spesielt fint tog, men vi kunne slå ned setene ganske mye og i motsetning til nattog i Norge, var det helt stille og mørkt. Vi dro videre fra Irun til Madrid.
Det var flere som sa at jeg kom til å bli skuffet over Paris, at det er skittent og med uhøflige mennesker som ikke vil snakke engelsk. Dette viste seg å bare være tull, Paris var nydelig og vi møtte bare hyggelige mennesker som kunne snakke bra engelsk. Vi sov på turens billigste hotell, men det var absolutt bra nok for oss. Koselig lite rom med eget bad for 80 euro tilsammen for to netter, altså ca 170 kr per person per natt.



Dekor på Pont Alexandre III med Eiffeltårnet i bakgrunnen


Turens beste is, kjøpt i Jardin des Tuileries

Versailles



Notre Dame

Alle bildene tatt med mitt kamera er litt utydelige, har blitt ripe i det og det oppdaget vi først da vi kom hjem.


Mammutsalg

Jeg trodde jeg ikke kom til å handle noe på mammutsalget, for jeg hadde ingen planer om å dra innom byen. Når jeg er ferdig med forelesninger vil jeg som oftest hjem, og ikke fly rundt i butikker. Det viste seg at det var Mammutsalg på SIT Tapir også, bokhandelen på skolen, så da måtte jeg ta meg en titt. Endte opp med seks bøker for til sammen 567 kr. Ikke et dårlig kupp.
Dette kjøpte jeg:

Malone dør - Samuel Beckett

Molloy - Samuel Beckett



Den unevnelige - Samuel Beckett


A streetcar nemed desire and other plays - Tennessee Williams


Til siste slutt - Traudl Junge

The cambridge guide to literature in English - Dominic Head (ed.)

Jeg er veldig fornøyd med kjøpet, selv om jeg gjerne skulle hatt Beckettbøkene på engelsk i stedet.