Ida-Anette

Nick Cave - And the ass saw the angel

2009-10-01T18:32:00.003+01:00

Jeg skrev for litt siden at jeg har lyst til å lese Nick Cave sine bøker. Vel, jeg dro på biblioteket og lånte meg hans første bok, And the ass saw the angel. Dette er snart tre uker siden. Jeg liker den egentlig veldig godt. Språket er veldig poetisk og vakkert. Romanen er mørk og dyster, med et fargerikt persongalleri for å si det pent. Handlingen og menneskene er som tatt ut av sangene hans, jeg tror noe faktisk er allusjoner til sangene, i tillegg til flere Bibel-allusjoner. Problemet mitt er at jeg absolutt ikke har tid til å lese, og denne boken er ikke lettlest, så jeg bruker derfor ganske lang tid på den. Nå har det altså gått tre uker og jeg får bare lest noen få sider et par dager i uken. Jeg er ikke halvveis en gang, og jeg kommer aldri til å bli ferdig i det tempoet her. Det er med tungt hjerte jeg har funnet ut at jeg må levere den tilbake. Jeg hater å legge fra meg bøker jeg har begynt å lese, og som jeg i tillegg liker. Da vet jeg egentlig at jeg ikke kommer til å ta de opp igjen på en lang stund, for man vil ikke begynne på nytt, lese om igjen det man har lest fra før. Samtidig glemmer man jo mye av det man har lest. Jeg får love meg selv å lese den igjen om noen år, og prøve å holde løftet.

Kanskje den finnes på lydbok?

Bad Things

2009-09-29T08:52:00.003+01:00

Jeg har ikke sett noe på True Blood ennå, men jeg har hengt meg helt opp i sangen som spilles på reklamen for serien på NRK (det er intro-låta til serien). Bare den gjør at jeg vil se serien. Ellers er jeg litt skeptisk, har hørt både mye bra og mye dårlig om True Blood. Jeg får sjekke det ut selv snart. Jace Everett med Bad Things.

Rask sjokoladekake

2009-09-29T08:09:00.003+01:00

Denne oppskriften sto i Det Nye. Jeg har ikke prøvd den selv ennå, og ikke har jeg mikrobølgeovn heller, men en gang i fremtiden skal jeg prøve den. Hvis den er god må den jo være veldig grei å lage om man er godtesjuk og ikke har noe i huset. Ingrediensene til denne har man som oftest stående hjemme i skapet.

Ingredienser:
4 ss hvetemel

4 ss sukker

2 ss kakao

1 egg

3 ss melk

3 ss matolje

Bland sammen det tørre i en stor kopp først, deretter tar man i egg, melk og olje. Pass på å bruke en nøytral olje, olivenolje kan ofte sette smak. Jeg pleier å bruke solsikkeolje når jeg baker. Sett koppen i mikrobølgeovnen på max styrke (1000 w tror jeg). Ta ut etter 2 minutter om du ønsker at den skal være bløt i midten, ved 3 minutter skal den være gjennomstekt.

Kos deg!

I gang med masterstudier

2009-09-28T20:11:00.004+01:00

Nå er jeg godt i gang med studiene, og jeg må si at dette er noe helt annet enn bachelorstudiet. For det første er det mye mer å gjøre nå. Masteroppgaven henger konstant over oss, så jobber man ikke med en av de andre fagene, bør man jobbe med selve oppgaven. Jeg skal skrive om synet på svenske arbeidsinnvandrere til Østfold mellom 1860 og 1905. I tillegg til å lese pensum til de andre fagene man har, må man konstant lese litteratur om emnet man har valgt å skrive master om. Da kan man ikke ta seg ordentlig ferie heller, men selvfølgelig vil det bli litt mindre lesing i juleferie og sommerferie.

Jeg har 4 fag dette semeseteret. På mandager har vi "historiefagets teori og historie" hvor vi ser på historiefagets historie, og historiefaget i sammenheng med andre vitenskaper. Det er veldig interessant, men litt tungt å lese. Jeg syns det kan være litt vanskelig å få tak i selve essensen i det jeg leser, men det begynner å blir bedre nå. Hver fredag har vi et fag som heter "innføring i historisk forskning". Dette er mer rettet mot praksis og poenget er at vi skal ha bred kunnskap om historisk forskning, blant annet lære om ulike typer kilder selv om vi ikke skal bruke de i masteroppgaven selv. I dette faget får vi også omvisning i arkiv og bibliotek. På onsdager har jeg et valgfag, "emner i internasjonal politikk". Kurset trekker paralleller mellom kriger og kriser i moderne tid og antikken. Dette er også et veldig interessant fag, lærer mye hver eneste forelesning (eller seminar), ikke alltid like pensumrelevant, men likevel. I tillegg har vi et emne som er selve arbeidet med oppgaven, og en prosjektplan skal leveres i løpet av semesteret. Denne er det veileder som godkjenner. Det er kun eksamen i det første faget og valgfaget, henholdsvis skole- og hjemmeeksamen. Jeg vil da forhåpentligvis være ferdig med semesteret 4. desember.

Den store forskjellen mellom å være bachelorstudent og å være masterstudent er at man går fra konsumenter til produsenter av historie. Dette har vi blitt fortalt mange ganger de siste ukene. Studiene er lagt opp helt annerledes, det er mer vekt på hvordan man skal finne og bruke kilder, noe jeg syns vi kunne lært tidligere også. Vi har hatt et bibliotekkurs og vi har vært på Arkivsenteret på Dora. Jeg føler at vi blir mye mer tatt vare på nå, vi er ikke så anonyme i forhold til de som jobber på instituttet lenger. Dette har også sammenheng med at vi blir fulgt av en veileder gjennom hele skrivingen av masteroppgaven. Veilederen skal man møte med jevne mellomrom og diskutere det man har skrevet og få råd om hvordan man skal fortsette.

En annen grunn til at man føler seg mindre anonym er at vi er mer som en ordentlig klasse nå. Tidligere ble man ikke så godt kjent ettersom det var større klasser, og det var forskjellige folk på hver forelesning. Nå er vi en klasse som går sammen flere ganger i uken, og det er mye lettere å bli kjent med hverandre. Det er veldig hyggelig, og det er deilig å ha noen å snakke fag med i tillegg til at vi gjør sosiale ting.

Jeg har også meldt meg på LAOS-kurs, det vil si kurs for opplæring av læringsassistenter. Kurset består av 5 moduler på 4 timer hver. Læringsassistenter retter oppgavene til studenter på bachelornivå. Det varierer mellom de ulike fagene om man har gruppeundervisning eller gir tilbakemelding muntlig eller skriftlig. Vi skal først og fremst gi tilbakemelding skriftlig, men har kontor til disposisjon om vi vil innkalle til muntlig veiledning, noe som kan være lurt. I begynnelsen hadde jeg kun lyst til å gå på kurset for å lære å skrive bedre ved å lære å rette oppgaver. Jeg innrømmer at det at vi får betalt for kurset også påvirket avgjørelsen min. Nå som vi har hatt 4 moduler har jeg faktisk blitt fristet til å bli læringsassistent, og jeg har satt meg opp til våren. Jeg ville ikke denne høsten, jeg føler jeg har alt for mye å gjøre og vil gjerne sette meg litt inn i ting først. Jeg har satt meg opp på "teknologihistorie" og "arbeid og dagligliv", men jeg vil helst ha sisnevnte. Jeg har ikke hatt dette kurset selv, men det er veilederen min Ingar Kaldal som har dette kurset og han mente det ville være bra om Mari (som han også er veileder til, vi har litt like oppgaver) og jeg blir læringsassistenter i dette kurset. Det har sammenheng med oppgaven min, og jeg skal også ta hans kurs på masternivå til våren, og det går ut på mye av det samme. Da vil Mari og jeg dele de innsendte øvingsoppgavene mellom oss og rette dem, kanskje i to omganger ved at de sender inn utkast først. Vi får beregnet 1,5 time per oppgave og får betalt etter antall oppgaver vi retter. Det er kjekt å kunne tjene seg litt penger også.

Jeg må si at jeg trives veldig godt om dagen. Det er mye å gjøre, men alt er så interessant. Vi blir godt tatt vare på, klassemiljøet er godt og jeg føler jeg blir utfordret og lærer mye nytt hele tiden. Jeg vil si at jeg først nå virkelig føler meg som en ordentlig student.

Ny bestilling hos Everyday Minerals

2009-09-11T19:35:00.008+01:00

Jeg trenger ny concealer fra Everyday Minerals snart, og da kan jeg like godt bestille litt mer samtidig. Dette har jeg bestilt:

Multi-tasking concealer

Bamboo Lipgloss (som er mer som en lipsyl med farge, masse godgjørende oljer)

Everyday Eye Shadow Brush

Shady Stroll Collection

Med hver bestilling kan man bestille et sett med prøver gratis. Man kan velge mellom ulike sett som er satt sammen av Everyday Minerals, veldig kjekt om man vil prøve ulike farger på concealer eller foundation. Jeg valgte Try Me - Peach Neutrals for Eyes.

Til sammen ble dette $35,58 , $ 8,57 av dette er frakt. Det eneste som er litt dumt er at det kan være litt vanskelig å se fargen ordentlig, men det er jo så billig at det ikke er krise om det feil. Jeg er veldig glad i Everyday Minerals og jeg har skrevet om det her.

Jag vant!

2009-09-11T19:26:00.003+01:00

I går fikk jeg en pakke i posten! Jeg elsker å få pakke i posten. Venter jeg en pakke går jeg og titter i postkassa flere ganger om dagen, selv om jeg vet at posten har kommet for dagen. Pakken jeg fikk i går inneholdt to bøker, Camilla Läckbergs Isprinsessen og Christer Mjåsets Legen som visste for mye. Jeg hadde vunnet konkurranse i forbindelse med Gyldendals pocketslipp. Det er så moro å vinne!

Oslotur

2009-09-08T19:55:00.003+01:00

Søstra mi har flytta til Oslo for å studere og jeg besøkte henne i sommer. Vi var turister i Oslo en dag, var innom Munch-museet og Nasjonalgalleriet. Veldig hyggelig. Jeg tok ett eneste bilde den dagen, og det var av en litt uvant samling duer. Ser ut som om de brått ble rammet av et eller annet som fikk de til å sovne i parken... merkelig.

En ommøblering

2009-09-08T19:18:00.005+01:00

En ettermiddag i sofaen fikk jeg en sterk trang til å ommøblere, og Christer var med. Midtveis var jeg veldig i tvil om det kom til å bli bra, men vi fortsatte og jeg er så fornøyd. Jeg liker veldig godt at vi har plassert sofaen foran vinduet, mye koseligere. I tillegg frigjorde vi masse gulvplass, skjønner ikke helt hvor den kommer fra, men veldig praktisk. Jeg har kjøpt ny hvit liftgardin. Den forrige var rød, vet ikke helt hva vi tenkte på da vi kjøpte den. Nå er det mye lettere å få en helhet her, selv om det er kjøkken og stue i ett og ikke så lett å innrede. Jeg har også kjøpt nye gardiner som jeg er veldig fornøyd med. Nå mangler bare nye pynteputer i sofaen. Det som er synd er at sofaen vår har blitt så slitt og stygg, bleket av sola. Den er fra Ikea, så man kan kanskje ikke vente annet. Neste gang blir det en litt dyrere sofa, og jeg håper på en i hvitt, beige eller grått.

Jeg var en tur på Ikea med Stine-Mari og kjøpte ny dvd-hylle, hylle nummer seks. Nå er dvdene sortert og alle lagt inn på et excel-dokument på pcen. Denne gangen ble de sortert strengt alfabetisk etter regissørens etternavn, deretter kronologisk. Seriene har fått plass på toppen av hylla og i en annen bokhylle vi har her. Det er deilig å ha orden i sakene. Her er bilder av sofa-siden av stua. I den andre delen er det et lite kjøkkenbord og to bokhyller. Det ser alltid så kaldt og tomt ut på blitsbilder, men det er altså koseligere på ordentlig.

Dvd-hyllene før vi kjøpte ny og sorterte dvdene.

Nick Cave

2009-09-07T20:15:00.002+01:00

Denne må jeg lese! Er veldig glad i Nick Caves musikk, elsker The Proposition. Ser at de har hans første bok på biblioteket, så den må jeg låne så snart den er ledig. Håper de tar inn Bunny Munros død også, på engelsk, for jeg har ikke råd til å kjøpe ny bok akkurat nå. Jeg skal heller prøve å spare meg opp litt.

En av sommerens småjobber

2009-09-07T19:55:00.004+01:00

Jeg har jobbet litt i sommer, ikke bare latet meg. Hver sommer de siste årene har jeg vært sommervikar for onkel sin sekretær i advokatfirmaet hans. Det var jeg også i år, og jeg liker jobben like godt. I tillegg har jeg fått ulike småoppdrag av mormor og morfar, som å kjøre mormor til Begbyhallen for å handle hver fredag. På en av feriens siste dager fikk jeg i oppdrag å tørke støv av bokhylla hos mormor og morfar, og det sa jeg med glede ja til. Jeg elsker å holde på med bøker, ta på dem og lukte dem. Spesielt gamle bøker. Jeg tror jeg må ha arvet det fra mormor, hun jobbet en stund på biblioteket i Torsnes. Jeg pleide å dra dit etter skolen på barneskolen, og jeg husker fortsatt lukten der. Det er synd at de la det ned. Mormor angrer fortsatt på at hun ikke reddet flere av bøkene da de la ned. Jeg tror jeg brukte en 3 timers tid på jobben, hørte på lydbok samtidig. Ble så fint når jeg var ferdig, mye bedre orden, blant annet sortert etter farge. Her er to dårlige før-bilder tatt med mobilen, glemte etter-bildet jeg.

Jeg har gjort det slutt

2009-08-31T20:56:00.004+01:00

Forrige torsdag slo jeg opp. Det var litt pinlig og ubehagelig, men han var veldig grei. Foreslo til og med et annet sted jeg kunne gå for å dekke mine behov, men jeg tenker å gjøre det hjemme. Så nå er altså mitt forhold til treningssenteret slutt, fra nå av jeg skal jeg trene for meg selv. Jeg har faktisk mulighet til å trene resten av september, men jeg tror ikke det kommer til å skje. Jeg var litt redd for å angre, men jeg er fornøyd med valget mitt. For det første betaler jeg 430 kr i måneden, det er studentpris. Det blir deilig å spare de pengene. I tillegg sparer jeg en del tid, nå rekker jeg å trene selv om jeg er mye på universitetet og jeg slipper å dra med meg treningsklær.

Det er ikke så mye jeg har gjort på treningssenteret som jeg ikke kan gjøre alene. Jeg kan jogge, gå tur, og jeg har treningsvideoer. På fredag kjøpte jeg en vektkoffert på G-sport, manualer man kan bygge til 7,5 kg hver (det var litt problematisk å bære den hjem). Nå om dagen bruker jeg en veldig bra treningsvideo, Jillian Michaels' 30 Day Shred. Det er en effektiv kombinasjon av styrke og kondisjon. Den er veldig kort, men hard, lett å få plass til i timeplanen. Den er delt i tre programmer som blir hardere og hardere. Man trener etter det første 10 ganger, før man går videre til program to. I tillegg har jeg pilatesvideoer og andre videoer med kondisjonstrening. Jeg får altså bra variasjon i treninga selv om jeg ikke trener på senter. Jeg må også innrømme at jeg er litt folkesky noen ganger, det er mange ganger jeg ikke føler for å gå opp til senteret og trene sammen med mange mennesker. Ikke noe problem nå. Det er kanskje litt plagsomt at Christer sitter og ser på at jeg svetter, men det går bra. Nå slipper jeg i tillegg å bli stoppet av snøstormer og lignende. Et vellykket brudd altså:)

Jeg er så treeeg!

2009-08-31T20:21:00.006+01:00

Jeg hadde mange planer om fremtidige blogginnlegg i hodet. De ble aldri realisert og nå har jeg sikkert glemt halvparten. Jeg har vært i Trondheim i 3 uker nå, og tida har gått så veldig fort. Jeg har begynt på studiene igjen, og jeg merker at det er mer å gjøre på master. Jeg har også brukt mye av tida på å ordne småting, som ommøblering og vindusvask. En hel helg var jeg barnevakt for to søte små jenter, og det gikk veldig bra. Planen min i sommer var å skrive ordentlig i bloggen om alle bøkene jeg leste - det skjedde aldri. Men jeg kan hvertfall skrive en liste over bøkene jeg har fått lest, jeg er jo ikke sååå lat at ikke jeg kan det en gang.

Homer - Odysseen

Ian McEwan - First Love, Last Rites

McEwan - Between The Sheets

McEwan - The Comfort Of Strangers

McEwan - The Daydreamer

McEwan - Enduring Love

McEwan - Cement Garden

Ildefonso Falcones - Havets Katedral

Cormac McCarthy - No Country For Old Men

Amanda Foreman - The Duchess

Sylvia Plath - The Bell Jar

McEwan - Black Dogs

Richard Yates - Revolutionary Road

Erik Lax - On Being Funny - Woody Allen & Comedy

Jens Bjørnebo - Frihetens Øyeblikk

Bjørnebo - Kruttårnet

Bjørnebo - Stillheten

McEwan - The Innocent

Mario Puzo - The Godfather

F. Scott Fitzgerald - The Great Gatsby

Knut Hamsun - På Gjengrodde Stier

Bill Willingham - Fables 1-8 (Slike tegneserier er som bøker)

Hjemme igjen

2009-07-28T12:28:00.014+01:00

Det er alltid deilig å komme hjem igjen etter en ferie, spesielt når man kan se tilbake på en super tur. Det var litt varmt til tider, men vi fikk sett det vi planla å se og kosa oss masse. Hotellet vårt lå i Porte de Versailles, altså litt utenfor byen, men det gjorde ikke noe når vi hadde metroen i nærheten. Den første kvelden dro vi bare inn til Montparnasse for å spise. I den første gata vi lette fant vi nesten ikke en restaurant, bare crepes-hus. Christer bestilte entrecôte som var nesten rå og over halvparten fett, jeg bestilte club-sandwich og fikk kyllingburger med alt for mye provencekrydder. Vi fikk en litt dårlig matstart, men det ødela ikke stemningen.

En klatrer i et tre i Buttes-Chaumont

Mange fristende blomsterhandler i Paris

Den første morgenen i Paris kjøpte vi med oss ferske baguetter, ost, frukt og drikke. Vi dro med metroen gjennom byen og til parken Buttes-Chaumont, som ligger på en høyde med utsikt over byen. Parken ble bestilt av Napoleon 3. og baron Haussmann i 1864. Før den tid var det søppelplass og galge der. I parken er det kunstige grotter og fosser, broer og et lysthus som er en kopi av det sibyllinske tempel i Roma. Etter å ha spist god mat, vandret vi rundt i parken en stund, før vi dro til Sacre-Coeur. Forrige gang jeg var der orket vi ikke å gå opp til den, for vi hadde gått hele dagen og var så slitne. Nå fikk jeg endelig se den flotte kirken på nært hold og på innsiden, og det var absolutt verdt alle trappetrinnene. Vi gikk nedover mot Moulin Rouge, og var på det erotiske museet som ligger like bortenfor. Museet hadde erotisk kunst fra ulike kulturer gjennom årene. Det var mye morsomt å se der, alt fra fruktbarhetsfigurer til sexy platecovere. På kvelden gikk vi ut og spiste og tok noen øl i nabolaget.

Lysthus i Buttes-Chaumont

Utsikt mot Sacre-Coeur fra parken

Christer ser utover parken

På onsdag dro vi til Versailles. Slottet og området var fortsatt like flott. Ettersom det er jeg som har masa litt om denne turen, er jeg veldig glad for at Christer var så entusiastisk. Han tok mange bilder, og vi gikk rundt der i mange timer. Selve slottet er jo fantastisk, men nesten like flott på en annen måte er stedet til Marie-Antoinette. Der kunne hun og vennene trekke seg tilbake fra det offentlige livet på slottet, der dyrket de grønnsaker og urter og hadde husdyr og kledde seg i mye enklere klær. Hun ble regnet som sjef der, og selv kongen skal ikke ha dratt dit uten invitasjon eller tillatelse fra dronningen. På turen tilbake gikk vi av toget ved Eiffeltårnet, og gikk opp trappene med godt mot. Vi telte egentlig skrittene, men ble litt uenige underveis så vi er ikke helt sikre på hvor mange trinn det er dit. Det var veldig varmt og klamt den dagen, vi var ganske svette da vi kom til 2. etasje. Derfra måtte man ta heis, men billettlukene var stengt ettersom det var så lang kø. Det begynte allerede å bli sent, så vi bestemte oss for å droppe det. Det var litt skuffende, men vi orket ikke å vente i mange timer på det. Vi fikk tatt noen bra bilder fra der vi sto, det er jo en del meter over bakken det også. Da vi kom oss ned igjen, begynte det å pøsregne. Kvelden ble tilbrakt på hotelrommet med kortspill.

Hameau de la reine, her vil jeg bo

Veldig koselige hus

En morsk Christer foran en liten del av hagen som hører til slottet i Versailles

Torsdag tok vi metroen til Montparnasse. Der dro vi først til en bruktbokhandel som heter Tea and Tattered Pages. Den er drevet av en søt gammel britisk dame. Det var mange slitte bøker der, men jeg fant en bok som jeg kjøpte, On being funny: Woody Allen and comedy. Vi skulle til katakombene og kunne da gå gjennom Cimetière du Montparnasse. Vi gikk og så litt på de mange flotte støttene, men lette ikke etter noen av de kjente personene som er gravlagt der, blant annet Baudelaire, Beckett eller Tzara. Vi kom over en støtte som mildt sagt skilte seg ut, det var egentlig umulig å ikke se den. Jeg har googlet litt og kommet frem til at den er laget av kunstneren Niki Saint Phalle til hennes assistent Ricardo.

Ricardos gravstøtte

Det begynte å bli lunsjtid og vi satt oss på en kafé for å spise crème brûlée, et mål jeg hadde for turen. Det er nesten en skam å si det, men jeg syntes ikke den var så god. Den var alt for mektig og jeg ble kvalm lenge før halve var spist. Heldigvis likte Christer den, og han spiste litt av min også. Vi sto i kø i halvannen time for å komme inn til katakombene, men tiden gikk fort ved hjelp av "20 spørsmål". Katakombene var en merkelig opplevelse. På slutten av 1700-tallet begynte gravplassene i Paris å bli overfylte. På grunn av dårlig gravlegging og for mange lik, spredte det seg sykdommer. Da ble det besluttet å flytte alle menneskerestene ned i de gamle kalksteinminene fra romertiden. Minegangene går under store deler av byen, men er for det meste stengt for publikum. Man starter turen med å gå ned mange trappetrinn, og det står skilt der med advarsel om at personer med svak helse bør holde seg unna. Man går lenge gjennom minegangene før man kommer til et skilt der det står "Stopp! Dette er dødens keiserrike". Deretter går man gjennom ganger med benrester og hodeskaller på begge sider. Det merkelige er at hodeskallene er arrangert i mønster, for eksempel et hjerte eller et kors. Jeg så at noen hadde med små barn der nede, og jeg syns ikke det er helt riktig. Jeg hadde hvertfall blitt livredd om jeg ble tatt med ned der som barn. Jeg rømte i vill fart den gangen vi var på skrekkabinettet i København, og var redd i uker etterpå. Nå skal det sies at jeg var en ekstremt redd og nervøs unge. Jeg var også redd for traktorer (bodde på gård), større barn, brannalarmer, gensere med trang hals og nesten alt annet. Heldigvis ga det meste seg før jeg begynte på skolen. Da vi kom tilbake i dagslys igjen, dro vi til Tuileriesparken og tok lunsj der. Etter å ha slappet av litt gikk vi til Concordeplassen og opp Champs-Elysées til Triumfbuen.

Fredag var vår siste dag. Flyet vårt gikk ikke før 19:20, så vi hadde tid til å se litt mer av byen før vi hentet bagasjen og dro til flyplassen. Vi tok metroen til Cluny, la Sorbonne og gikk mot Notre Dame. På veien var vi innom Shakespeare and company. Christer tok det obligatoriske bildet av meg foran inngangen, og jeg kjøpte The Great Gatsby og fikk stempel i den. Vi gikk i Notre-Dame og Crypte Archéologique. Vi hadde mye bedre tid enn vi trodde, men ikke nok tid til å f.eks gå i Louvre, så vi gikk en tur langs Seinen. Det begynte plutselig å regne, så da sprang vi under markisene på en restaurant ved Pont Neuf med samme navn som broen. Der tok Christer seg en kaffe og jeg spiste god crepe med is, og før maten kom skinte solen igjen. Vi gikk til Pont de la Concorde og tok metroen derfra til hotellet og deretter flyplassen. Det var en veldig vellykket tur. Vi så litt av det jeg så sist og som jeg hadde lyst til å vise Christer, som Versailles. Vi gjorde noe litt grundigere enn vi rakk sist jeg var der, som å gå opp i Eiffeltårnet, og jeg fikk sett mye nytt også. Jeg synes fortsatt Paris er en fantastisk by, og jeg er glad jeg fikk vist den til Christer. Vi møtte bare et sett uhøflige franskmenn og de satt bak innsjekkingsskranken på flyplassen. Ellers gjorde alle franskmennen vi møtte sitt for å avlive myten om uhøflige franskmenn.

Stempel i boka mi fra Shakespeare and company

Paris

2009-07-19T11:48:00.002+01:00

I morgen drar vi til Paris. Jeg gleder meg veldig. Akkurat nå sitter jeg og skriver ut billetter og hotellreservasjon. Har laget en liste over ting jeg vil se, en del jeg ikke så sist og en del ting jeg så sist og vil vise Christer. Vi har 4 dager på oss, så jeg tror vi skal rekke en del. Vi er fremme i morgen kveld litt før kl. 19 og flyet går hjem i halv 8 tiden på kvelden på fredag. Rapport kommer en gang etter vi har kommet tilbake.

The Bell Jar - Sylvia Plath

2009-07-13T12:55:00.007+01:00

I går gikk jeg en lang tur og hørte ferdig sommerferiens andre lydbok. Denne romanen, Plaths eneste, regnes som halvbiografisk. Den handler om Esther Greenwood som får praksisplass en sommer hos et kjent blad i New York City. Hun vil gjerne bli forfatter, men synker inn i en depresjon. Hun klarer ikke å sove, og blir redd hun aldri klarer å skrive igjen. Tittelen henspeiler hvordan hun føler seg, som om en glassklokke har senket seg over henne, mellom henne og verden. Moren gir ikke så mye støtte, men sender henne til en psykiater som gir henne elektrosjokk. Etter flere andre halvhjertede selvmordsforsøk, svelger hun mange sovepiller og legger seg i kjelleren. Det blir arrangert en stor leteaksjon, i avisen antar de at hun er kidnappet, og det tar lang tid før hun blir funnet. Da blir hun sendt til et psykiatrisk sykehus og hun får en lege som behandler henne godt og tar henne på alvor. Hun får elektrosjokk, gjort på den riktige måten, og blir gradvis bedre. Romanen slutter med noen ord om at hun er frisk nå, men ikke vet når glassklokken vil senke seg over henne igjen. Vi får ikke vite om hun slipper ut av sykehuset der og da, det slutter når hun er på vei inn til et intervju med styret som skal vurdere saken.

Sylvia selv fikk praksisplass i bladet Mademoiselle i 1953. Hun hadde da fått flere priser og stipend for diktningen sin. Hun hadde også et sammenbrudd av et slag sommeren 53, med påfølgende opphold på en insitusjon og elektrosjokk, og romanen er inspirert av dette. I mine øyne slutter romanen positivt, med et håp om at ting skal bli bedre. Plath fikk utgitt flere dikt og regnes i dag som en av de viktigste kvinnelige poeter i senere tid. Hun giftet seg med poeten Ted Hughes og fikk to barn, men ble separert i 1962. Dessverre senket glassklokken seg over Plath igjen, og som kjent er tok hun sitt liv i 1963.

Jeg likte romanen veldig godt. Jeg tror faktisk jeg har lest den en gang for lenge siden, men det gjør ikke noe å lese/høre den igjen. I min lydbokversjon er det Maggie Gyllenhaal som leser, og hun har en veldig behagelig stemme. I tillegg er stemmen litt slepen noe jeg mener passer veldig godt til Esther Greenwood. Når Esther forteller om sine betraktninger rundt praksisplassen i New York er det med en avstand til det som skjer, ingenting begeistrer eller opprører henne. Jeg har vært heldig hittil med stemmene i begge lydbøkene jeg har hørt. Den neste er The Godfather av Mario Puzo. Den er mer som et hørespill tror jeg. Til slutt legger jeg ved et dikt av Sylvia Plath jeg liker veldig godt, "Mad girl's love song".

Mad Girl's Love Song

"I shut my eyes and all the world drops dead;

I lift my lids and all is born again.

(I think I made you up inside my head.)

The stars go waltzing out in blue and red,

And arbitrary blackness gallops in:

I shut my eyes and all the world drops dead.

I dreamed that you bewitched me into bed

And sung me moon-struck, kissed me quite insane.

(I think I made you up inside my head.)

God topples from the sky, hell's fires fade:

Exit seraphim and Satan's men:

I shut my eyes and all the world drops dead.

I fancied you'd return the way you said,

But I grow old and I forget your name.

(I think I made you up inside my head.)

I should have loved a thunderbird instead;

At least when spring comes they roar back again.

I shut my eyes and all the world drops dead.

(I think I made you up inside my head.)"

6 bøker av Ian McEwan

2009-07-10T13:37:00.011+01:00

Hittil i ferien har jeg fått lest seks bøker av Ian McEwan. Om jeg skulle ha skrevet grundig om hver av dem hadde det tatt veldig lang tid, og jeg er heller ikke så flink til å skrive om dagen. Jeg samler heller alt i en post, og skriver litt om hver bok. First love, last rites og In between the sheets er to novellesamlinger fra henholdsvis 1975 og 1978. Mange av novellene handler om ungdom, og mange av dem har også noe forstyrrende, perverst eller makabert i seg. En av novellene handler for eksempel om en gutt som prøver å ha sex med søstra si. Ikke alle novellene er like bra, dette er jo tidlige verk av forfatteren og han har omtalt dem som et forsøk på å finne sin egen forfatterstemme. En av novellene jeg likte godt heter "Dead as they come" og minnner om filmen Lars and the real girl som jeg også er glad i. Novellen handler om en mann som kjøper seg en prøvedukke og forelsker seg i henne. Han behandler henne som om hun er en virkelig person. Så vidt jeg husker er denne novellen litt mer forstyrrende enn den søte Lars and the real girl.

Atonement var den første romanen av McEwan jeg leste, og jeg sammenlignet derfor alle senere romaner med den. Jeg syntes at Saturday skilte seg ut fordi den hadde noe forstyrrende og skummelt ved seg, men det viser seg nå at det egentlig er Atonement som skiller seg ut. Det engelske ordet disturbing er det jeg føler beskriver mange av hans verk best. Dette viser seg tydelig i The comfort of strangers og Enduring Love fra 1981 og 1997. Den første handler om et par som er på ferie i en by som ikke navngis, men som i min fantasi minner om Venezia. De møter en mann som med lett tvang tar de med rundt i byen, og til slutt hjem til seg for at de skal treffe hans kone. Det er en ubehagelig stemning hele veien, og følelsen viser seg å være berettiget. Enduring Love handler om et par, Joe og Clarissa, som blir vitne til en ballongulykke. Joe og flere andre menn prøver så godt de kan å holde en ballong med en liten gutt i på bakken da vinden tar tak i den. Alle slipper utenom en mann, som må gi tapt da ballongen har kommet høyt opp i lufta, og han faller ned og dør. En av de andre "redningsmennene" blir forelsket i Joe og begynner å følge etter ham. Han lider av de Clerambaults syndrom og tror Joe er forelsket i ham. Clarissa tror Joe overdriver, Joe begynner å oppføre seg merkelig og forholdet blir ødelagt. Det hele utvikler seg til en spennende thriller. Jeg så forresten filmen her om dagen, da jeg var ferdig med boka. Den er ikke så veldig bra, man sitter alltid og legger merke til alle "feil" når man har lest en bok tett opptil man ser filmadaptasjonen. Den var likevel spennende og Daniel Craig er alltid bra.

The cement garden er McEwans første roman. Den er også mildt disturbing, men på en helt annen måte. Dette er ingen thriller, den er egentlig ganske søt i sin groteskhet. Den handler om fire barn som først mister faren sin, så moren. De vil ikke bli tatt av barnevernet, så de bestemmer seg for å ikke si til noen at moren er død. Faren til barna hadde i sin tid tenkt til å dekke hele hagen med sement, men rakk det ikke før han døde. Barna legger moren i en kiste i kjelleren og fyller den opp med den gjenværende sementen. Julie, den eldste av dem, får seg etter hvert en kjæreste. Han truer forholdet mellom barna, både på grunn av sjalusien som oppstår, og på grunn av redsel for at han skal oppdage moren i kjelleren. Spesielt når det begynner å lukte. Det å oppbevare sin døde mor i kjelleren kan man mene er makabert. I tillegg finner vi også erotisk tiltrekning mellom søsken, et annet tema McEwan ofte vender tilbake til. Det blir likevel aldri ekkelt i denne romanen, på en eller måte ser man det som naturlig eller kanskje til og med søtt. Man er hele tiden på side med barna, selv om man i virkeligheten vet at de trenger hjelp. Det er mange av McEwans bøker som har blitt film, denne er filmet med Andrew Birkin som regissør og Charlotte Gainsbourg som Julie.

McEwan har også skrevet to barnebøker, Rose Blanche fra 1985 og The daydreamer fra 1994. Jeg har lest den siste. Vi ser verden gjennom en liten gutts øyne, en gutt med god fantasi. Hvert kapittel omhandler en hendelse og har tittel deretter. I et av kapitlene bytter han kropp med familiens gamle katt, og tar en slosskamp for den. I et annet smører han inn foreldrene med vanishing cream og de forsvinner helt. Denne er veldig søt og morsom, vel verdt å lese for voksne også.

Sommerferie

2009-06-25T13:46:00.007+01:00

Nå er det strålende vær og jeg har brukt flere timer av denne uken på å ligge ute i sola. Når jeg ligger på magen leser jeg Havets katedral og når jeg ligger på ryggen hører jeg på No country for old men på lydbok. Det er bra at de to romanene er så pass ulike at jeg ikke blander historiene sammen. Begge romanene er veldig bra. Noen ganger kan stemmen til oppleseren på lydbøker forstyrre litt, men han som leser i No country for old men er perfekt. En litt rusten stemme med Texas-aksent. Jeg har hatt det litt småhektisk frem til nå i ferien. Den første uken måtte jeg planlegge et udrikningslag, den andre måtte jeg lage bordkort og sang til bryllupet. I tillegg har jeg vært hundevakt i fire dager og jeg har kjørt mormor på handleturer. Da har jeg ikke rukket å skrive så mye her ennå. Jeg har også fått lest 6 Ian McEwan-bøker og Odysseen, de skal jeg skrive om når jeg får tid. I tillegg har jeg fått svar på alle eksamener, og det har gått bra, så nå har jeg en bachelorgrad i historie. Jeg får ikke svar på om jeg kommer inn på master før 20. juli, jeg får bare krysse fingrene frem til den tid. ¨

Et eksempel på hvordan man IKKE skal filme

2009-06-03T10:00:00.002+01:00

Jeg er glad jeg ikke har fått i oppdrag å filme i Hannes bryllup, jeg er nok mye bedre som forlover (forhåpentligvis).

Interrail - Film

2009-06-03T08:44:00.014+01:00

Vi filmet også litt med mobiltelefonene våre på interrailen. Det er så klart ikke så bra kvalitet på det, men det er litt moro å ha likevel. Det er noe helt annet å se film enn bilder.

Jeg behøver kanskje ikke fortelle hvor dette er fra. Eiffeltårnet var noe av det første vi så på reisen, men vi var ikke på toppen. Kanskje jeg får gjort det når jeg skal til Paris i sommer.

Jeg tror dette er fra Louvre. Hunchbacken som sniker seg forbi kameraet er meg selv, jeg tror jeg prøver å lese hva som står ved bildet. Bildet er av Giovanni Antonio Boltraffio og heter Madona with Child, St. Sebastian, St. John the Baptist and two donors. Vi så veldig mange malerier av St. Sebastian på turen, han må være en veldig populær helgen innen malekunsten.

Langt der borte er Mona Lisa.

Også i Louvre.

Taket i en av fløyene.

Ved Petit Trianon i Versailles, man kunne nesten fange fiskene med hendene. Det var så fint der, der ville jeg bodd.

På toget til Madrid, Anni sover søtt. Det krydde av valmuer utenfor vinduet, veldig pent.

Video fra utsiktspunkt på vei til havna i Nice, her kan man se hele strandlinja. Det ser veldig deilig ut, lengter litt tilbake ja.

Opptoget vi traff på i Firenze. Vi vet ikke anledningen, men det var jo ganske fint da. Det ser egentlig ut som at de kjeder seg fordi de må gå så sakte.

Taket i Vatikanmuseet på vei til det sixtinske kapell. På den første filmen kan man se hvor mange folk det er der, og alle gikk veldig sakte i flokk fremover.

Interrail - Roma

2009-06-02T14:26:00.019+01:00

Roma var det aller siste stoppet på reisen vår, og det var her det vi møtte varmen. Vi smurte oss med solkrem og gikk ut i byen. Det var ganske lett å finne frem i Roma, vi hadde jo også kart. Jeg tror jeg har blitt kartleserekspert etter denne turen altså. Hotellet vårt lå i Via Flavia, ikke så langt fra Quirinale. Vi gikk Via 20 Settembre i nedoverbakke for å komme oss mot det viktigste i byen. Den første ettermiddagen gikk vi først til Fontana del Tritone, så til Fontana di Trevi, der vi selvfølgelig kastet i en mynt. Deretter gikk vi til Pantheon, Piazza Navona og Piazza di Spagna. Mens vi gikk fra sted til sted så vi jo også mange kjente steder, som Mausoleo di Augusto og monumentet til Vitorio Emanuele II. Sistnevnte gikk vi forbi hver dag og er vanskelig å unngå, det hele ser ut som en stor bløtkake som lyser opp i hvit marmor.

Fontana Di Trevi

En oppfinnsom fyr ved Piazza Navona

Slik ser bløtkaka ut

Den andre dagen hadde vi store planer. Vi sto opp klokken halv 7 og spiste knekkebrødene våre. Kvart over 7 gikk vi ut. Vi skulle til Vatikanet og hadde hørt at man burde være der når det åpner, altså rundt klokken 8. Det var så varmt den dagen og vi brukte mye lenger tid enn vi trodde. Klokken 9 var vi fremme, våte av svette. Heldigvis var ikke køene så alt for lange, vi kom fort inn i det kjølige museet. I museet var det mange folk. Vi gikk rundt og så alt fra mumier og modeller av asiatiske slott, til frimerker og Laokoonstatuen. Til slutt gikk vi gjennom mange vakre rom (trangt med alle menneskene, ikke for de utålmodige eller klaustrofobiske), som ledet til det Sixtinske kapellet. Det er så rart å se noe man har sett så mange ganger på bilder og i bøker, og det gjorde jeg jo mye på reisen. Vi sto og stirret i taket en stund til lyden av "No flash" som forsåvidt fulgte oss gjennom hele museet, og så gikk vi ut. Jeg kjøpte meg et puslespill med Michelangelos takmaleri i gavebutikken.

Laokoongruppen

Statue i Castel St. Angelo

Utsikt fra Castel St. Angelo

Castel St. Angelo

Vi skulle gjerne vært inne i St.Peterskirken, men vi fikk ikke lov. Trodde det holdt med shorts som skjulte knærne, men vaktene var strenge. Samtidig kom det folk med kortere skjørt og shorts ut derfra, de hadde gått inn fra museet, noe vi egentlig kunne ha gjort også. Jaja, det kan jo hende jeg kommer meg til Roma igjen. Vi gikk videre til Castel St. Angelo, der tok vi bilde av den flotte utsikten fra toppen av slottet. Slottet ble opprinnelig bygd som mausoleum for keiseren Hadrian. Vi var ganske så slitne da vi begynte å gå hjemover. Det hadde begynt å regne, men det var egentlig bare deilig. Anni ble litt sint på meg, for jeg sa hele tiden at vi snart var fremme, selv om jeg visste det var et stykke igjen. Jeg tenkte det var best å holde motet hennes oppe, hun var ikke enig. Da vi kom til hotellet, gikk jeg videre for å lete etter en matbutikk. Det er helt utrolig, men vi så ikke en eneste matbutikk i hele Roma. Alt jeg fant var en liten tobakkskiosk, og der fikk jeg kjøpt drikke og litt snacks.

På onsdag prøvde vi oss på frokosten på hotellet, trodde den kanskje kunne være bedre enn den i Firenze, men det var akkurat det samme. Vi gikk til Colosseum, noe som var en mye kortere tur. Utenfor murene ble vi tilbudt guidet tur sammen med en gruppe, og vi slo til på det tilbudet. Det er så moro å være på et historisk sted og samtidig bli fortalt akkurat hva som har skjedd der. Vi fikk mange gode historier av en flink (og litt kjekk) guide. Vi fikk en is-pause, noe vi trengte i varmen, før turen fortsatt på Forum Romanum. Jeg tror det er en fordel å ha kunnskap om steder man drar for å se, jeg følte at det var mye mer interessant å se steder jeg kunne litt om. Jeg har studert litt romersk kultur og religion, og da var det veldig gøy å se stedene jeg har lært om. Tirsdag ble vi plaget hele dagen av menn som prøvde å selge oss paraplyer, vi sa nei til vi ble blå i ansiktet, men de var like standhaftige. Da vi så det var strålende sol på onsdag, sa vi til hverandre at nå slapp vi hvertfall å bli plaget av paraplyselgere. Vi tok feil. Vi hadde jo ikke tenkt på at man kan bruke paraply som beskyttelse mot solen også. Det ble mye "No. No. No!!" den dagen også.

Colosseum borte i gata

Jeg på Colosseum

Triumfbue utenfor Colusseum

Circus Maximus

Her kan man se at bakken har blitt hevet, og nå er den tilbake til den opprinnelige høyden den var når bygningen ble bygd på Forum Romanum.

Cæsars grav

Forum Romanum

Torsdag var vår siste dag i Roma og flyet vårt skulle gå 13:40. Vi bestilte taxi til hotellet halv 11 for sikkerhets skyld, punktlighet er ikke kjent for å være en dyd i Sør-Europa. Den var et kvarter forsinket og vi begynte å bli litt stresset, men vi rakk det fint og fikk sjekket inn med en gang. Budsjettet vårt var på 1000 kroner dagen, men vi hadde brukt rundt 700 kr i stedet. Derfor tenkte vi at vi skulle handle litt på tax free, men vi ble skuffet. Det var kun en bitteliten butikk der, med dårlig utvalg. Flyet var forsinket, men vi landet til slutt trygt i Oslo klokken 18. Der fikk vi til og med handlet litt på tax free. Vi tok toget hjem til Fredrikstad, vi var jo vant til tog nå. Mamma og pappa hadde lagd mat til jeg kom hjem, grovt brød med laks og eggerøre. Jeg hadde virkelig savnet den norske maten mens vi var vekk. Man blir lei av å spise på restaurant hver dag, og man blir hvertfall lei av å spise loff med ost hele tiden. Jeg er glad vi fant oss knekkebrød på turen, hvis ikke hadde vi følt oss fæle når vi kom hjem tror jeg. Jeg satt igjen med over 300 bilder fra turen, i tillegg hadde Anni også tatt en del. De har vi plaget venner og familie med.

Hard Times

2009-06-02T13:42:00.005+01:00

Denne romanen er Charles Dickens' mest kritiske roman, den har blitt kritisert for sin dystre sosialisme. Det er synd å si det, men kanskje derfor er den heller ikke den beste jeg har lest, den ble rett og slett litt kjedelig. Jeg brukte lang tid på å lese den, selv om den er ganske kort. Innslag av dialekt og lesping bidrar også til at romenen til tider kan være tung å lese.

Handlingen foregår i den fiksjonelle byen Coketown, en grå og trist industriby. Tom Gradgrind er en mann som avskyr alt som ikke er harde fakta, og lærer opp barna sine til det også. Han tar til seg Sissy Jupe, som bor på et sirkus og akkurat har blitt forlatt av faren. Sissy føler seg ikke hjemme hos familien. Hun representerer følelser og fantasi, det motsatte av Gradgrindfamilien. Den eldste datteren i familien, Louisa, blir giftet bort til Josiah Bounderby. Det blir et dårlig ekteskap. Louisa bryter til slutt sammen og faren forstår at han har oppdratt barna helt feil, han skulle latt det være rom for følelser også. Bounderby representerer mye av det Dickens prøver å kritisere. Han mener han er moralsk overlegen de fattige og skryter hele tiden av å være "self-made", noe som viser seg å være løgn. Han forteller alle at han er foreldreløs og fattig, men ble egentlig tatt godt vare på av foreldrene, og senere nektet han moren å ha kontakt med ham. Da det blir begått et tyveri i banken, er Bounderby raskt ute og anklager en arbeider han tidligere har sparket. Denne arbeideren, Stephen Blackpool, er den gode i romanen. Han har høy moral og jobber hardt, men er fattig. Dessverre går det også dårlig med ham, men han beholder intergriteten helt til slutten.

Selv om romanen er tung og dyster, er den også morsom. Fortelleren "snakker" over hodet til karakterene, og lar oss tydelig få vite hvem som er dumme. Den eldste sønnen i Gradgrindfamilien, Tom, blir hele tiden kalt "whelp". Han er den minst sympatiske i romanen. Det morsomste er motsetningene mellom Sissy og Gradgrind. Han retter konstant på henne og får henne til å føle seg dum når hun snakker om følelser, bruker fantasien, eller om hun ikke kan svare korrekt på spørsmål fra ham. Vi som lesere kan se at Sissy ikke er så dum som Gradgrind mener, og denne dramatiske ironien som rammer ham er morsom. Dette er ikke nok til å gjøre boken interessant, og jeg vil nok heller anbefale en annen av Dickens bøker, for eksempel A tale of two cities.

Nekronauten

2009-06-01T11:27:00.004+01:00

Nekronaut betyr "en som reiser eller seiler gjennom døden" og dette er et forsøk fra Laila Rolastad på å skrive en gotisk skrekkroman. Med en gang jeg hadde lest om boka i Morgenbladet måtte jeg reservere boka på biblioteket, selv om jeg holdt på med en annen bok. Det gotiske interesserer meg og det er mye fascinerende i denne romanen.

Legen Janss bli tilkalt til grosserer Grock, grossereren har ikke vært seg selv i det siste. Like etter dør grossereren, og selv om det bare er noen timer siden Janss så ham i live, er liket preget av en forråtnelse som skulle tilsi at det er mye lenger siden han døde. Flere groteske drap blir begått og det kan se ut som om de er begått at et stort og ukjent villdyr, samtidig som at drapene (og det som er gjort med likene etterpå) krever stor presisjon. Janss får hjelp av sin gamle venn Jonas, som også er lege, og det blir farlig for dem. Slutten overrasker, og romanen har blitt kalt en slags gotisk James Bond.

Mysteriet i seg selv er veldig spennende, men selve miljøet fascinerer nesten mest i denne romanen. Forfatteren Laila Rolstad har skrevet hovedoppgave om Bram Stokers Dracula, en bok jeg også er veldig glad i og en av grunnene til at jeg ville lese boka. Dermed har hun gode kunnskaper om den gotiske romanen. Vi er i en utgave av Victoriatidens England, i et overklassemiljø som skåler "for imperiet", har hemmelige møter i krypter, samler på erotisk tortur-kunst og har rør med lukt av "jord fra åpnet grav" i sine selskaper. Motene er preget av selvpining. Vi finner krager så stive at blodet drypper, stramme støvler og fotlenker som hindrer bevegeligheten. Språket er gjennomført "gammeldags", men jeg er ikke enig med Morgenbladets anmelder som mener det gjør boken tung å lese. Det må i så fall være om man kun leser minimalistisk samtidslitteratur til vanlig. Romanen alluderer blant annet til Dracula, diverse gresk og latinsk klassisk litteratur og kanskje også Sherlock Holmes. Det er stemningen romanen gir som er det viktigste og på grunn av at den er så gjennomført får Rolstad til akkurat det hun prøver på. Jeg syns det var en veldig spennende bok, som gjorde meg enda mer fascinert av det gotiske. Jeg har veldig lyst til å lese Dracula igjen, sammen med hovedoppgaven hennes. Rolstad skriver forresten på en ny roman, så da har jeg noe å glede meg til.

Enduring Love

2009-05-16T21:13:00.005+01:00

Denne filmen fikk jeg i posten fra Play.com i dag. Jeg har ingen forventninger om at dette skal være en fantastisk film, men jeg kjøpte den fordi den er basert på en roman av Ian McEwan. McEwan er en av mine favorittforfattere. Jeg har ikke lest alle hans romaner ennå, fire stykk ligger på vent til sommerferien, men alle har vært fantastisk bra. Det utrolige er at alle er helt forskjellige. Atonement har handling lagt til 1930- og 40-tallet. Den handler blant annet om forholdet mellom sannhet og løgn/fantasi. Ei ung jentes misforståelser og ville fantasi får grusomme følger for søsteren og hennes kjærlighetsinteresse. Boken er delt i fire deler og vi ser den samme situasjonen fra flere vinkler. Handlingen i Saturday foregår i nåtiden, og starter med en illevarslende opplevelse for legen Henry Perowne. Vi følger han gjennom alt han gjør denne ene dagen. Henry er engstelig, og mot kvelden viser det seg at engstelsen var berettiget. Atonement utvikler seg rolig og elegant, Saturday gir deg hjertebank av spenning. Det er et stort spenn i handling og form i hans romaner, og det skal en virkelig god forfatter til for å mestre så mange måter å skrive på. Dette gjør også at man ikke blir lei av han, det er alltid en overraskelse å åpne en ny McEwan-roman. I 1998 vant han Bookerprisen for Amsterdam, en roman som ikke regnes som hans beste, men det sies at den ble gitt som en annerkjennelse for hans tidligere prestasjoner . Jeg vil egentlig se filmen så fort som mulig, men jeg må nok vente til jeg har lest boka. På den annen side er det jo alltid en skuffelse å se en film etter man har lest boka, så kanskje det er en god grunn til å se filmen først.

Ian McEwan

En annen (litt flau) grunn til at jeg kjøpte filmen er at Daniel Craig er med. Jeg er litt betatt av han, selv om han egentlig ligner på pappa. En psykoanalytiker kunne sikkert fått noe ut av det...

1001 movies- update

2009-04-29T18:15:00.004+01:00

Jeg skrev om boka 1001 movies you must see before you die for halvannet år siden. Jeg noterer trofast alle filmer jeg ser, men jeg ser ikke filmer med denne boka i tankene. Den gang hadde jeg sett ca 15% av filmene, men jeg skrev ikke nøyaktig hvor mange. Nå har jeg sett 181, altså ikke så veldig stor fremgang. Jeg ser nok mest nye filmer, og de er som oftest ikke med i denne boken. Slik er fordelingen av filmer jeg har sett i de ulike tiårene:

1920-tallet: 0

1930-tallet: 3

1940-tallet: 9

1950-tallet: 14

1960-tallet: 21

1970-tallet: 28

1980-tallet: 33

1990-tallet: 54

2000-tallet: 19

Egentlig veldig dårlig, jeg tror jeg må begynne å bli mer målrettet. Det er ikke så lett å få sett gamle filmer når jeg for det meste ser film sammen med Christer, og han ikke er så glad i det. Kanskje jeg skal prøve å få sett litt når jeg er hjemme i sommer.

Lydbøker

2009-04-28T19:32:00.004+01:00

I disse hektiske eksamenstider er det om å gjøre å spare på tiden. Da blir det ikke så mange timer på treningssenteret, men heller joggeturer. Jeg bruker nemlig ti minutter på å gå til og fra trening, og da sparer jeg 20 minutter ved å inkorporere de minuttene i treninga. Jeg prøver å trene effektivt, og trene må jeg. Jeg orker ikke å kun sitte på rumpa hele dagen. Det blir myyye sofasitting og -ligging i ukene før eksamen. I sommer blir det for det meste utetrening, ettersom jeg skal være hjemme i Fredrikstad i 2 måneder. Jeg har mulighet til å trene på Family Sports Club, men da må jeg enten kjøre eller ta buss dit, og jeg vet at det ikke kommer til å skje så ofte. Med det i tankene har jeg skaffet meg flere lydbøker jeg kan legge inn på mp3-spilleren. Det er veldig smart. Om de er spennende nok, vil man ikke stoppe (og det er ikke lov til å høre på det så lenge man ikke jogger/går). På søndag hørte jeg på flere program i Ricky Gervais' guide to ... , og det er så morsomt. Jeg følte meg ganske dum når jeg flere ganger knakk sammen i knærne av latter, og jeg gikk hele tiden med et stort flir i ansiktet. Men verdigheten må noen ganger ofres for helsa:)

Ricky Garvais, Steve Merchant og Karl Pilkington. Jeg dør av Karl, han er et geni. Anbefales!

Snart eksamen

2009-04-22T19:34:00.004+01:00

Ja, da er det denne tiden igjen. Nå er det bare eksamen som skal stå i hodet på meg. Konsentrasjonen er ikke helt der ennå, og det er heldigvis ikke nervene heller. Jeg begynner om to uker med hjemmeeksamen i "Norrøn litteratur og Europa". Veldig interessant fag, er ikke helt sikker på hva jeg syns om hjemmeeksamen. På den ene siden er det veldig deilig å slippe stresset med å pugge, og nervene som kommer snikende dagen før. På den andre siden er det vanskeligere å få gode karakterer i en hjemmeeksamen, og det er også stress å skrive i to uker. Nervene kommer også, bare etter jeg har levert i stedet. Jeg føler ikke jeg har god nok oversikt til å klare å gjøre det ordentlig bra, noe som er min egen skyld. Faget har nok blitt nedprioritert, så jeg får ta følgene av det. Den forrige hjemmeeksamenen måtte jeg skrive på nynorsk, og det er godt å slippe det nå. Tankene går ikke like lett når man hele tiden må anstrenge seg for å formulere seg rett.

To dager etter innlevering er det klart for neste eksamen, norrønt språk og språkhistorie. Da får vi mest sannsynlig en norrøn tekst vi skal oversette, med noe som er understreket for ekstra kommentering. I tillegg får vi sikkert en oppgave i språkhistorie som ikke teller like mye. Dette skal skrives på nynorsk, uten ordbok. Er litt irritert over det, men må gjøres. Argumentet er at norsklærere må kunne nynorsk. Jeg har ingen planer om å bli norsklærer, og syns ikke argumentet holder helt for de som skal bli det heller. En ting er å kunne diverse bøyinger, men det er mange ord man må lære seg i tillegg. Om en elev skulle lure på noe en gang i fremtiden, har man mulighet til å slå det opp før man svarer. Syns det er synd at man risikerer å få trekk i en ellers bra oppgave på grunn av nynorsken.

Seks dager senere har jeg min siste eksamen på bachelornivå. Da er det nordisk litteraturhistorie som står på programmet og den skal skrives på bokmål. Jeg veksler mellom avslappet og småpanisk. Jeg tenker at dette skal gå bra, det pleier å gjøre det. Deretter blir jeg redd for at jeg er for selvgod og vil bli straffet for det. Jeg tenker på hvor dum jeg kommer til å føle meg om jeg stryker. Så grubler jeg på hva som er best for resultatet, ydmykhet eller selvsikkerhet. Og sånn går no dagan...

Matvaner

2009-04-22T19:11:00.004+01:00

Jeg er et vanemenneske, spesielt når det gjelder noe mat. Jeg har mine favoritter og holder meg til dem. Hver eneste dag (nesten) i 6 år nå har jeg spist det samme pålegget, mager leverpostei fra Gilde. Jeg spiser annet pålegg også, men minst en skive om dagen har leverpostei og rødbete eller agurk på seg. For noen uker siden forsvant leverposteien min fra butikkene og et snev av panikk begynte å snike seg inn. Hvilken leverpostei skulle jeg kjøpe nå? Etter litt undersøkelse, og jeg er ikke stolt av dette, fant jeg ut at den var kun midlertidig ute av produksjon på grunn av feil med maskinen. Nå er den tilbake i butikkene igjen. Jeg må innrømme at jeg også spiser en skive om dagen med røkelaks og eggerøre, så da er det egentlig ikke plass igjen til så mye annet pålegg. Frokosten er nemlig opptatt av havregrøten.

Ordentlig godt og grovt brød er vanskelig å finne. Det skal være 100% grovt og ikke bli tørt med en gang. Jeg fant min favoritt, Fiber Pluss som selges i Coop-butikkene. Jeg har gått til Prix for å hamstre og til og med tatt det med hjem i kofferten på flyet til Trondheim fra den lokale Coop'en hjemme i Torsnes. "Holdes av til Ida-Anette":) Jepp, jeg er tro mot mine favoritter. Nå har de til min (og Anni sin) fortvilelse, sluttet å produsere det også. What to do? Jo, jeg tar saken i mine egne hender, nå blir det baking fremover. Jeg fant en oppskrift som så fristende ut, handlet og satte i gang. Mye godt i dette brødet , havregryn, kli og rug. Slik ble det seende ut:

Det ser kanskje ikke helt vellykket ut. Det ene brødet este veldig ut over kanten på formen, som man kan se. Det andre så mer normalt ut. Jeg har spist det til kveldsmat og det er veldig godt. Baking skal bli min nye vane.

Bursdagsgaver

2009-04-15T20:43:00.010+01:00

Jeg har fått noen bursdagsgaver og jeg er selvsagt veldig fornøyd. Ikke overraskende var det mest dvder. Av mamma og pappa osv har jeg fått penger, noe som er veldig nyttig for en fattig student.

Fra Christer: Sopranos sesong 6, del 1, den eneste jeg manglet (Vant del 2 i en konkurranse)

Fra Christer: Six feet under, sesong 3

Fra Anni: Paris je t'aime

Fra Anni: Vicky Cristina Barcelona

Fra Malin: Katharine Hepburn screen goddess collection (og jeg hører rykter om at det er en gave til på vei)

Fra Hanne: 4 Rosendahlskåler

Fra Bjørnar og Stine Mari: Gavekort som jeg brukte på Burn after reading

Interrail - Firenze

2009-03-31T17:15:00.011+01:00

Fredag 13. juni kom vi til Firenze, etter en natt på togstasjonen i Milano. Det var en kald og bråkete natt, så vi var veldig glade da vi endelig kunne slappe av på et koselig hotellrom. Vi hadde store problemer med å finne tilbake til hotellet hver gang vi gikk ut, alle gatene var små og trange og så helt like ut. Etter vi hadde sovet litt, gikk vi rundt og så på byen og spiste nydelig mat. Det var mye fint på San Lorenzo-markedet som lå rett utenfor hotellet vårt, men pappa skremte meg med skrekkhistorier før jeg dro, så jeg turte ikke kjøpe noe. Jeg hadde veldig lyst på en mørk rød skinnveske, men det ble bare smugtitting.

Nydelig lasagne

På dag to i Firenze sto vi tidlig opp, for det var det første hotellet vi hadde frokost inkludert i prisen. Vi gledet oss til en skikkelig god og variert frokost (vi var litt lei av fine baguetter med ost), men der ble vi skuffet. Frokostutvalget besto av små, tørre "ferdig-toast" i plast, croissanter (ikke den gode typen, men seige) og syltetøy. Veldig søtt i dobbel betydning. Vi spiste litt og lo av våre høye forhåpninger som ble knust. Resepsjonisten var veldig søt og hyggelig, han så ut som en mørkhåret utgave av Eddie Izzard. Jeg hadde lyst til å ta bilde av han, men jeg turte ikke spørre. Vi hadde som vanlig lagt opp en plan for dagen, og vi begynte å gå langs elva til Ponte Vecchio, kjærlighetsbroen. Utenfor Uffizi var det lang kø, men etter 2,5 time kom vi endelig inn. Blant mange vakre kunstverk så vi Botticellis Venus' fødsel og Primavera, Caravaggios Medusa og Gentileschis Judith halshogger Holofernes. Vi rakk også å se oss om inne i San Lorenzo-katedralen før dagen var over.

Anni koser seg med bruschetta med Ponte Vecchio i bakgrunnen

Judith halshogger Holofernes

Primavera

På søndag skulle vi egentlig på Galleria dell'accademia hvor Michelangelos David står, men det var så lang kø og det orket vi ikke en dag til. Vi fant heller et annet galleri som lå hvor det hadde vært barnehjem tidligere, nå er det UNICEF-kontor. Der var vi helt alene. Senere gikk vi over Ponte Vecchio til Palazzo Pitti og Boboli-parken. I Palazzo Pitti var det både moderne og eldre kunst, i tillegg til kostymemuseum med alt fra kjoler og sko fra 1500-tallet til nyere Chanel og Dior. Det var mye fint, og så utrolig små damene må ha vært før i tiden, både i høyde og omkrets. Da vi gikk rundt i byen senere på kvelden, møtte vi et opptog av et slag. Rekke på rekke med menn (for det meste, det var også noen kvinner, hester og kyr) i flotte fargerike drakter. Det så ut som om de forskjellige fargene i draktene representerte ulike familier/våpenskjold.

Boboli

Mandag dro vi videre til Roma. Vi hadde hatt tre fine dager i Firenze, som var mye roligere enn jeg hadde trodd. Vi skulle ha vært i Duomo også, men det var enten veldig mange mennesker eller messe hver gang vi var der.

Opptog i Firenzes gater

Ord delings feil i nær miljøet

2009-03-27T20:00:00.002+01:00

Sopranos

2009-03-25T20:27:00.004+01:00

Jeg har lenge prøvd å få Christer til å se på Sopranos sammen med meg, jeg syns det er så bra og vil gjerne se det igjen. Nå har han endelig sagt ja, og vi er ferdig med første sesong. Det er overraskende hvor mye jeg husker, det er lenge siden jeg så det sist. En av tinga jeg husket veldig godt, som er utrolig morsomt, er da Livia kjører på venninna si.

I første sesong bli vi kjent med familien (begge versjoner av familie). Tony får angstanfall og begynner å gå til psykolog. Det er tøft å være i mafiaen, og Tony opplever stress på alle kanter. Enda verre blir det når bossen Jackie dør og Junior blir ny boss, FBI kommer på besøk og det er en tyster blant dem. I tillegg prøver Tonys mor å få han drept og klarer det nesten. Sopranos er ikke spennende på samme måte som for eksempel Lost, men etter et par episoder vil man bare ha mer og mer. Det er så morsomt og spennede og jeg gleder meg til ting jeg vet kommer til å skje i de neste episodene. Sopranos kan med glede sees mange ganger, om og om igjen. Det virker heldigvis som om Christer syns det er bra også. Jeg må si jeg elsker Junior, selv om han er en fæl gammel mann. Silvio Dante er etter min mening den aller kuleste, og Pussy blir jeg på en måte glad i. Og tenk å få spille Livia, det må være utrolig moro å bare være sur og klage hele tiden. Ah, så dramatisk:

Then kill me now. Go on now, go into the ham, and take the carving knife and stab me, here, here, now, please! It would hurt me less than what you just said.

Bursdag

2009-03-25T20:01:00.005+01:00

På mandag hadde jeg bursdag. I fjor var jeg hjemme på påskeferie på bursdagen min, men året før var jeg her i Trondheim. Da fikk jeg overraskende blomster på døra fra familien. I år ringte mamma i 9tiden på morgenen og sa at jeg ikke måtte vente på blomster og bli skuffet. Blomstene måtte ha blitt bestilt på lørdag hvis de skulle leveres mandag morgen. Jeg sa at jeg ikke hadde tenkt på det og at det ikke gjorde noe, men egentlig ble jeg litt skuffet. Jeg hadde jo tenkt på det, ville gjerne ha litt oppmerksomhet på dagen min. Da måtte jeg muntre meg selv opp, så etter jeg hadde trena, kjøpte jeg en bukett hvite tulipaner til meg selv. Senere på dagen sto jeg på badet med håndkle rundt kroppen og håret da det ringte på døra. Der sto det en mann med blomster til meg, røde og hvite tulipaner fra mamma, pappa og Malin. Da ble jeg veldig glad. Jeg måtte kjøpe en tulipanvase til, men det gjør ikke noe. Fikk melding av mamma senere, sto at ho hadde ombestemt seg for det hørtes ut som om jeg savna dem:)

Heart of darkness

2009-03-17T19:39:00.004+01:00

Denne romanen er skrevet i 1899 av Joseph Conrad. Rammefortellingen foregår i en båt på Themsen, hvor Marlow forteller historien om da han dro inn Kongoelva for å finne Kurtz. Kurtz er en slags mytisk skikkelse som Marlow blir mer og mer nysgjerrig på etterhvert som han nærmer seg. Kurtz er en elfenbensjeger, gåtefull og karismatisk, men også maler, forfatter og politiker. Da Marlow endelig kommer dit, er Kurtz syk, og han dør på båten på vei hjem. Hans siste ord er "The horror! The horror!"

Det er foreslått mange måter å lese historien på, blant annet psykologisk og politisk. Conrad hadde selv reist med elvebåt i Kongo, og visste hvordan dette påvirket psyken. Symbolsk spiller historien på lys og mørke. Alle lesemåtene kan kobles sammen. Vi kan se hvordan psyken blir mørkere og mørkere etterhvert som Marlow kommer lenger og lenger inn i Kongo. Politisk kan vi se på imperialismen, hvor de "usiviliserte" områdene blir koblet til mørket og det onde, og det "siviliserte" London er det lyse og gode. Det viser seg etterhvert for Marlow at det kanskje ikke er slik han først trodde. Det er heller oppførselen til kolonimaktene som er mørk, og spesielt Kurtz er det viktigste symbolet på kolonimaktene. Conrad har blitt kritisert for typisk vestlig koloniherretankegang ved å lage et skille mellom "oss" og "dem", men historien skiller seg ut som imperialismekritisk for tiden den er skrevet i. Jeg klarer ikke å la være å grøsse hver gang jeg leser ordet "nigger". Kvinnesynet er heller ikke noe å skryte av, kvinner fremstilles som hysteriske og livsfjerne, de må beskyttes fra verdens grusomheter. Samtidig må man akseptere at slik var det på den tiden, og det er samtidig en veldig spennende og annerledes tid. De aller første sidene syns jeg gikk litt tregt å lese, men det ble veldig fort interessant. Skildringene av elva og det som skjer langs elvebredden er gode, det samme er de psykologiske skildringene, så det er lett å leve seg inn i den og den gir en litt vond følelse i magen.

Interrail - Nice

2009-03-13T21:58:00.016+01:00

En vakker dame skjuler seg i en bygning...

Vi tok tog til Nice mandag 9. juni. Siden vi måtte bytte tog flere ganger i Frankrike, fikk vi bare bestilt billetter til Montpellier fra Barcelona. Der måtte vi skaffe oss billetter videre til Marseille. Man kunne ikke reservere plasser, dermed sto alle som skulle på toget klare og sprang inn med en gang dørene åpnet seg. Både Anni og jeg er ganske beskjedne, absolutt ikke de som dytter seg først frem, men der klarte vi faktisk å skaffe oss plasser. Mange måtte sitte på gulvet. Jeg fikk også kjøpt meg bøker på togstasjonen, Ian McEwans "On Chesil beach" (bra som alt jeg har lest av han) og Paul Austers "Travels in the scriptorium" (veldig rar, men bra). I Marseille var det igjen lange køer. Toget var vår siste mulighet, hvis ikke måtte vi tatt buss klokken 21 på kvelden. Toget vi skulle på var forsinket, derfor kunne de ikke ordne plasser til oss, det sto ikke i systemet deres lenger. Vi fant toget, og fikk lov til å være med, men vi måtte sitte på klappseter ved utgangen. Da vi satt der kom ei gammel dame bort til oss. Hun snakket ikke engelsk, men skrev 27 og 28 på blokka mi. Vi fikk plassene deres, utrolig snilt! Dette var et flott tog, i motsetning til de to andre tidligere på dagen. Vi var fremme i Nice klokken 21. Stemningen jeg fikk da vi satt i taxien til hotellet sitter i meg enda. Det var helt fantastisk, etter en lang dag, å kjøre gjennom Nice på den franske rivieraen med vinduene åpne og Tony Bennets "Blue velvet" og franske sanger på radioen. Det øyeblikket var pur lykke.

Strålende vær i Nice...

Dagen etter tilbrakte vi på stranden. Det var kjempedeilig med avslapping etter all gåinga. Vi badet, det var rundt 30 grader i skyggen og jeg ble solbrent langs bikiniskillet og 2 cm i panna. Skjønte ikke hvorfor alle så på meg før jeg kom hjem og så meg i speilet:) Vi bestemte oss i Nice for å droppe Garda, det ble for vanskelig å få til. Det skulle være vårt avslappingssted, men vi fikk vår avslapping i Nice. Planen var å ta en tur til Monaco på onsdagen, men da vi kom fram så vi at båten hadde gått klokken 9 på morgenen. Vi tok heller en guidet båttur og det var veldig moro. Fikk se sommerhusa til Elton John, Mick Jagger, Tina Turner, Bill Gates, Grimaldi-familien og mange andre flotte hus. Hadde jeg vært rik, skulle jeg kjøpt meg hus på Cap Ferrat jeg også:) Nice ble et avslappende stopp på turen. En veldig flott by som, sammen med Paris, gjorde Frankrike til vår favoritt. Fin arkitektur også, som

På torget

Vår guidebåt, Pearl of Riviera

Bannister

2009-03-13T21:09:00.004+01:00

Denne danske romanen av Kirsten Hammann er pensum på et danskkurs jeg akkurat har hatt. Det er lite sannsynlig at vi får den på eksamen, men jeg er glad jeg har lest den likvel. Jeg likte den veldig godt, men det er veldig vanskelig å si hvorfor jeg liker den. Den er nemlig så spesiell, ulik alt jeg noen gang har lest. Jeg kan ikke si at jeg forstår den heller, men det er kanskje ikke meningen heller. "Bannister" er surrealistisk og ekspresjonistisk, som en allegori som stadig skifter betydning. Hver gang man tror man har forstått noe, skifter det betydning igjen. Kort fortalt handler den om Ramona som etter å ha svevd vektløst rundt i verdensrommet, treffer Bannister. Det er uklart om Bannister er en mann, et sted, en planet eller noe helt annet. Bannister får henne i live igjen, og hun kaster seg ut i seksuelle forhold igjen. Det som i det første sendte henne ut i verdensrommet er en eksplosjon, hennes planet går under, fordi mannen hennes forlater henne, eller muligens dør. Det er rart at en roman man ikke forstår så mye av kan fenge slik, men det gjør den altså. "Bannister" er kort og engasjerende. Den er vanskelig å forstå, men absolutt ikke vanskelig å lese.

Paris, je t'aime

2009-03-12T20:50:00.036+01:00

Jeg har masa og drømt om Paris siden jeg var der i juni, jeg har lengtet tilbake. Nå går drømmen i oppfyllelse, vi har bestilt tur til Paris i juli. Det kan være den siste turen Christer og jeg får tatt sammen på en god stund, og vi fant billige billetter, så da måtte vi slå til. Jeg gleder meg veldig, det skal bli så fint å vise Christer stedene jeg likte og vi skal oppdage nye flotte steder sammen. Man vil gjerne se nye byer, men ofte er det slik at man finner seg en favoritt som man drar tilbake til flere ganger. Jeg håper Paris kan bli en slik by for oss, jeg håper Christer liker den like godt som meg. Christer skal nok på flere ferier i år, men det blir skateturer. Nå kan jeg tenke på Paris hver gang eksamensangst og den noen ganger grå hverdagen blir for mye, da bobler det av glede i magen min:)

Interrail - Barcelona

2009-03-11T21:37:00.006+01:00

Det første møtet med Barcelona var ikke så veldig bra. Da vi gikk ombord på metroen ble vi adskilt av fire menn. De presset meg opp mot døra så jeg ikke fikk leet meg noen vei, Anni kom seg lenger inn, men en mann sto mellom oss. Jeg forsto at det var noe tull, så jeg prøvde alt jeg kunne å dra til meg veska jeg holdt, men jeg klarte nesten ikke lee på armene en gang så tett som de sto inntil meg. Tilslutt fikk jeg tatt til meg veska og den var selvfølgelig åpen. Da slapp de meg frem til Anni. Jeg tror de ble skuffet over innholdet, for der lå bare vann, toalettpapir, antibac o.l. Vi hadde klaga litt over magebeltene våre, det så jo ut som om vi var gravide med firkantede babyer, men akkurat da var vi ekstremt glade for at vi hadde bankkort, penger og pass der. De var nok profesjonelle, med innøvd rutine, de så ikke på hverandre en gang. Vi så kanskje ut som naive, blonde turister, men vi er mer mistroiske enn vi ser ut:)

Vi trodde at vi hadde hotell i Barcelona by, men det hadde gått litt fort i svingene da vi bestilte. Hotellet var et stykke utenfor byen, men det gikk trikk så det var ikke noe problem. Vi ble litt skuffet over at bassenget ikke åpnet før juli, og at det var veldig øde der, men rommet var det fineste på hele turen. Det dyreste også, og det kostet bare 207 euro totalt. Til tross for den første skuffelsen tenkte vi at vi skulle kose oss. Vi fant en reklame for bestilling av pizza til rommet og film. Det viste seg at pizzarestauranten var nedlagt og alle filmene (selvfølgelig) dubba:)

Da vi endelig kom oss til byen fikk vi sett en god del. Vi så blant annet på MACBA, Santa Maria del Mar, Sagrada Familia, Picassomuseet, Parc de la Ciutadella, Casa Batllo og la Pedrera. Flott by, mye gåing. Vi spiste middag på la Rambla begge dagene , veldig god mat. Mandag 9. juni , etter tre netter, dro vi videre. Vi holdt på å ikke rekke toget for ho som jobbet på hotellet ba oss gå av på feil metrostopp, det var langt unna stasjonen. Heldigvis rakk vi det, fikk til og med kjøpt oss vann og sjokolade før vi gikk på toget.

Utsikt fra toppen av Sagrada Familia

Batllo

Vi fikk til og med vaska klær

Interrail - Madrid

2009-03-11T20:54:00.007+01:00

Vi kom til Madrid på formiddagen 4.juni, sjekket inn og dro ut i byen. Madrid var den byen vi hadde minst planer for, vi visste ikke så mye om byen på forhånd. Den første dagen ruslet vi derfor bare rundt i byen og så oss om, og vi så slottet og katedralen. Vi fant også en internettkafé og fikk sendt mail hjem og bestilt hotell i Barcelona.

Neste dag dro vi til stasjonen for å kjøpe togbilletter videre til Barcelona, men det var vanskelig ettersom ingen der kunne snakke engelsk. Med en blanding av engelsk, det lille jeg kan av spanske gloser og tegnspråk klarte jeg heldigvis til slutt å skaffe oss billetter. Så gikk vi til det eneste fastsatte på Madridplanen, Prado. Der gikk vi en stund, mye fint å se. Ellers ruslet vi rundt i byen, spiste mat og is. Dagen etter tok vi hurtigtog til Barcelona, det brukte 3,5 time fra Estación de Atocha til Barcelona Sants. Det var greit at vi ikke hadde mer enn to dager i Madrid, fin by, men vi kunne nok litt for lite om byen til at den kunne bli virkelig interessant.

Katedralen i Madrid

Goya utenfor Prado

Anni på toget til Barcelona. Det var litt moro med skjerm som viste km/t. De viste også film, Bee movie, men selvfølgelig var den dubba:)

Ny blogg

2009-03-09T19:46:00.001+01:00

Christer liker å tegne, eller tusje er vel mer korrekt. Han har lagt ut sine bilder her.

Everyday Minerals

2009-03-05T21:05:00.002+01:00

Det er alltid moro å kjøpe sminke og selv om jeg ikke bruker så mye til daglig, har jeg ganske masse i skapet. Jeg bruker bare pudder/foundation ved "spesielle anledninger", men concealer bruker jeg nærmest hver dag, og da er det kjekt med noe som ikke er skadelig for huden. Jeg søkte litt på nettet etter mineralsminke, men det var mye som var veldig dyrt. Jeg hadde prøvd mineralsminke fra L'Oréal, men den viste seg å inneholde talkum, noe som verken er bra for huden eller helsa. Så kom jeg over Everyday Minerals.

I følge nettsiden er det en liten bedrift med en miljøvennlig profil, og produktene har få og naturlige ingredienser. På nettsiden får man opplyst alt man trenger å vite om produktene. Jeg er veldig fornøyd, de har et veldig godt utvalg, sminken er bra og utrolig billig. En kjempesmart ting er at du kan bestille gratis prøvepakke, for å teste ut hvilke farger som passer til deg. Da betaler du bare porto på 5 dollar eller noe sånn. Jeg har nå både concealer og foundation, pluss en haug med øyenskygger derfra. Jeg har også prøvd blush, men har ikke funnet en farge jeg liker ennå. Leppestiftene der er forresten veldig bra også, fine farger og veldig deilig å ha på. Man kan bestille utstyr som børster derfra, det er også veldig billig. I tillegg har de bra pakketilbud, hvor du velger innholdet i pakken selv. Jeg har i det hele tatt veldig mye fint å si om Everyday Minerals, men jeg anbefaler bare at du tar en titt selv. En ting til: øyenskyggene er veldig bra, og de er så billige at man kan kjøpe mange!

A tale of two cities

2009-03-05T20:47:00.005+01:00

It was the best of times, it was the worst of times, it was the age of wisdom, it was the age of foolishness, it was the epoch of belief, it was the epoch of incredulity, it was the season of Light, it was the season of Darkness, it was the spring of hope, it was the winter of despair, we had everything before us, we had nothing before us, we were all going direct to heaven, we were all going direct the other way - in short, the period was so far like the present period, that some of its noisiest authorities insisted on its being received, for good or for evil, in the superlative degree of comparison only.

Jeg kan ikke skrive om "A tale of two cities" uten å begynne med å sitere den kjente romanåpningen. Romanen er av Charles Dickens og kom ut i 1859. De to byene i tittelen er Paris og London og mye av handlingen foregår under den franske revolusjon og vi får virkelig en god innsikt i hvor skremmende denne tiden må ha vært. Folk i tusentall sto nærmest i kø for å bli henrettet av giljotinen, det var ikke bønn. Spesielt groteske er damene som sitter og strikker foran giljotinen, og Madame Defarge er den verste av den. Det er hun som hevngjerrig går etter hovedpersonene Charles Darnay og Lucy Manette, med et trist utfall.

Det er litt vanskelig å fortelle kort hva handlingen i romanen er, fordi den går over mange år og det er mange personer med som man i begynnelsen ikke forstår at har noe med hverandre å gjøre. Romanen er likevel ikke vanskelig å forstå, men den kan oppfattes som litt tyngre enn mange andre romaner av Dickens, mye på grunn av at den ikke er like morsom. Selv om den ikke er vanskelig å forstå, har jeg likevel lyst til å lese den igjen om ikke så alt for lenge, for kanskje å oppdage detaljer jeg kan ha gått glipp av første gang. "A tale of two cities" er nå en av mine favorittromaner, den er fantastisk god og gripende, jeg klarte nesten ikke å legge den fra meg. Jeg syns omslaget på boka mi er veldig fint også - og litt skremmende.

Interrail - Paris

2009-03-04T21:02:00.008+01:00

Nå er det ni måneder siden interrailen, og i dag er første gang siden mai jeg skriver her. Selv om det begynner å bli en stund siden, så kan jeg skrive litt om turen. Første stopp var altså Paris. Flyet vårt gikk tidlig på morgenen 1.juni , så vi måtte overnatte på Gardermoen. Det tror jeg faktisk var 4. gangen jeg gjorde det, og det er like ubehagelig hver eneste gang. Veldig harde gulv der, og sånne vaskebiler som kjører rundt hele natta. Det positive med det var at jeg sov hele flyturen. Pakkinga gikk ganske greit egentlig. Vi hadde en stor ryggsekk hver og en stor veske på deling.

Vi kunne ikke sjekke inn før kl. 14, så vi satte fra oss ryggsekkene og holdt oss i nærheten. Det er nesten ille å si det, men vårt første måltid i Paris var på McDonalds. Jeg som aldri spiser på McDonalds her hjemme en gang, men vi var kjempesultne og den lå rett nedenfor hotellet vårt. Når vi endelig fikk sjekket inn, var det på tide å se byen. Vi kjøpte 3dagerspass til metroen på flyplassen, veldig kjekt. Utsyrt med kart var det veldig lett å finne frem. Vi hadde på forhånd satt opp flere steder vi skulle se, hver dag på interrailen var planlagt, ruter var lagt opp. Det første vi gjorde på hvert sted var å skaffe oss billetter til neste sted, og kart. Den første dagen fikk vi sett Invalidedomen og Eiffeltårnet, og ellers vandret rundt.

Andre dagen hadde vi et mer intensivt program. Vi kjøpte baguette, ost og jordbær og spiste frokost utenfor Louvre. Så brukte vi en stund på å gå der inne. Veldig flott, veldig mange inntrykk. Vi gikk fra Place de la Concorde, opp Champs-Élysées til Arc de Triomphe. Vi spiste lunsj og gikk videre til Sacre Coeur, veldig fint. Vi gikk litt rundt i Montmartre og så Moulin Rouge, som lå i den verste sexgata. Fikk også sett Notre Dame. Vi var veldig effektive, fikk sett veldig mye. Vi sovna veldig fort hver eneste kveld, gikk og gikk hele dagen.

Dag tre tok vi toget til Versailles. Det var helt utrolig flott, det vakreste stedet jeg noen gang har vært. Jeg kunne gått rundt der hver eneste dag. Vi gikk tur i hagen, var nede og så Grand og Petit Trianon, før vi gikk opp til slottet. Det er utrolig å tenke på alt som har skjedd der. Føler at det er en fordel å ha litt bakgrunnskunnskap, fikk bruk for det jeg kan av historie, gjør det enda mer interessant. Ann-Helen var snill og hørte på når jeg hvisket informasjon i øret hennes. Det var forresten lurt av oss å ta turen i hagen først, for det var nesten ikke kø når vi skulle inn på slottet. Nattoget til Irun gikk klokken 23. Togturen var veldig behagelig. Det var ikke et spesielt fint tog, men vi kunne slå ned setene ganske mye og i motsetning til nattog i Norge, var det helt stille og mørkt. Vi dro videre fra Irun til Madrid.

Det var flere som sa at jeg kom til å bli skuffet over Paris, at det er skittent og med uhøflige mennesker som ikke vil snakke engelsk. Dette viste seg å bare være tull, Paris var nydelig og vi møtte bare hyggelige mennesker som kunne snakke bra engelsk. Vi sov på turens billigste hotell, men det var absolutt bra nok for oss. Koselig lite rom med eget bad for 80 euro tilsammen for to netter, altså ca 170 kr per person per natt.

Dekor på Pont Alexandre III med Eiffeltårnet i bakgrunnen

Turens beste is, kjøpt i Jardin des Tuileries

Versailles

Notre Dame

Alle bildene tatt med mitt kamera er litt utydelige, har blitt ripe i det og det oppdaget vi først da vi kom hjem.

Mammutsalg

2009-03-04T20:14:00.008+01:00

Jeg trodde jeg ikke kom til å handle noe på mammutsalget, for jeg hadde ingen planer om å dra innom byen. Når jeg er ferdig med forelesninger vil jeg som oftest hjem, og ikke fly rundt i butikker. Det viste seg at det var Mammutsalg på SIT Tapir også, bokhandelen på skolen, så da måtte jeg ta meg en titt. Endte opp med seks bøker for til sammen 567 kr. Ikke et dårlig kupp.

Dette kjøpte jeg:

Malone dør - Samuel Beckett

Molloy - Samuel Beckett

Den unevnelige - Samuel Beckett

A streetcar nemed desire and other plays - Tennessee Williams

Til siste slutt - Traudl Junge

The cambridge guide to literature in English - Dominic Head (ed.)

Jeg er veldig fornøyd med kjøpet, selv om jeg gjerne skulle hatt Beckettbøkene på engelsk i stedet.

Matlaging

2008-05-11T14:40:00.006+01:00

Nå som jeg egentlig skal lese til eksamen, er det så mye annet jeg heller vil gjøre. Alt er morsommere enn å lese. Senga er for eksempel redd opp hver eneste dag i eksamenstiden. I det siste har jeg fått så lyst til å lage mat og å bake, helst ting jeg ikke har prøvd før. På onsdag lagde jeg vegetarcouscous.

Paprika, løk, hvitløk, squash, gulrot ( og tekoppen jeg mistet i gulvet)...

...chili, rosiner, bønner, hakkede tomater...

...og couscous...

...blir til dette.

Smakte ikke så verst, men neste gang vet jeg at jeg skal krydre mye mer. I går baka jeg pizzaboller, inspirert av Underbaraclara og Glamourbibliotekaren. Nå har jeg fryseren full til fremtidige enkle middager. Var gode, men egner seg ikke for fotografering. Så ikke så bra ut. Desserten kan jeg legge inn bilde av.

Litt dårlig mobilbilde, men det er sjokoladefondant med vaniljeis og jordbær. Namnam!

Dagens filmkjøp

2008-05-09T15:46:00.005+01:00

Var i byen i stad for å handle mat. Gikk rundt en times tid først for å kjøpe maskara og ansiktsrens. Fikk melding av søstra mi i går, skrev at det er kampanje på mange gamle filmer på Platekompaniet (ho jobber der). Da måtte jeg jo ta en titt. Kom ut derfra med 6 filmer. Hadde flere av dem fra før, men kunne ha kjøpt mange fler enn 6. Disse kjøpte jeg:

Belle de Jour - 40th anniversary edition

Bonnie and Clyde

Federico Fellinis 8 1/2

Jordbærstedet

Singin' in the rain

Sunset boulevard

Jeg elsker Platekompaniet. Det er der og på play.com jeg handler filmer. Jeg husker at den første dvden jeg kjøpte kostet 249 kr. Jeg er veldig glad for at det ikke koster så mye lenger, da hadde vi nok ikke hatt så mange filmer her.

En liten oppdatering

2008-05-04T16:08:00.005+01:00

Jeg har hatt veldig liten lyst til å skrive i det siste, og ikke så mye å skrive om heller. Har for det meste prøvd å lese. Oppgava ble skrevet ferdig, novelleanalyse, og det gikk riktig så bra. Nå føler jeg meg litt mer trygg frem mot eksamen, som er 22. mai. I historie den 26. og 30. mai. Så bærer det rett hjem, før jeg tar flyet til Paris og starter på interrailen. Skulle egentlig spare bøker til sommerferien, litt dumt å begynne å lese nye bøker midt i eksamenstiden, men klarte ikke å vente. Leste "Atonement" av Ian McEwan forrige helg, og det angrer jeg ikke på. Leste den ferdig fort, for den var så spennende, klarte nesten ikke å legge den fra meg. Var rett og slett veldig bra. Likte filmen godt også, jeg så nå at den er tro mot boka. Leste en annen bok på søndag, "Audrey Hepburn, an elegant spirit", skrevet av Sean Hepburn Ferrer, sønnen hennes. Den gikk også veldig fort, siden den er full av mange flotte bilder av Audrey. For et fantastisk menneske, boka får deg til å ønske at du kjente henne. Hun ble forresten født 4. mai 1929, og ville altså blitt 79 år i dag.

Jeg har også vært på teater, på "Cabaret". Fikk med meg Christer, men han var ikke så begeistret. Det regnet jeg ikke med heller. Jeg ble ikke like grepet som av "Les misérables", men det var absolutt en underholdende historie, bra musikk og gode skuespillere. Man bør kanskje lese litt om stykket i forveien, eller kunne litt historie, for å forstå alt, men jeg regner med at de fleste vet når 2. verdenskrig var og hva den innebar. Det var også flotte kostymer. Man kan si mye stygt om Nazityskland, men det var virkelig stilige klær på den tiden. Fine drakter, kjoler og fint undertøy. Jeg syns det er litt ekstra stas å dra på teater jeg, litt mer spesielt enn å dra på kino. Var overraskende mange i vindjakker og olabukser der da, litt skuffende. Jeg var ikke akkurat overpyntet jeg heller, men hadde kjole på meg. Heldigvis var det 2 damer der som veide opp for alle hverdagskledde. De hadde kledd seg opp i fullt 30/40-talls kostyme, med tilhørende hår og sminke. Kjempefint!

Aha...

2008-04-11T14:14:00.001+01:00

...bare en time altså.

Klokka går feil

2008-04-11T14:13:00.001+01:00

Tiden som står på blogginnleggene stemmer ikke helt, nå er for eksempel klokka egentlig 15:14, men under står det...?

Frustrert!

2008-04-11T13:57:00.003+01:00

Jeg har oppgave i litteratur som skal leveres om en uke. Kunne velge mellom dikt-, drama- og novelleanalyse, jeg valgte det siste. Problemet mitt er at jeg ikke har noen trening i å skrive slike oppgaver. Jeg skrev jo på videregående, men oppgavene nå er litt mer kompliserte. Ikke at jeg ikke forstår hva de forskjellige elementene betyr, men jeg er usikkert på hvordan jeg skal bygge opp oppgaven. Hva skal jeg skrive om først, og hvor mye skal jeg skrive om hver ting? Det er jo så annerledes enn historieoppgaver, som jeg nå har rukket å bli ganske god på. Jeg er også redd for å feiltolke novella. Jeg har kommet godt i gang, den skal være på 4-5 sider, og jeg har skrevet nesten 4 allerede, men har ikke redigert. Har bare skrevet ned etterhvert som jeg har kommet på og tolket ting. Jeg skriver ned ting jeg er ganske sikker på, så leser jeg igjennom det og blir usikker på om det er riktig. Jeg vil jo ikke levere inn noe som er helt på trynet. Tror jeg skal vise det jeg har skrevet til gruppelederen vår jeg, så kan ho kanskje lede meg på rett vei. Fortelle meg om jeg er inne på noe riktig, eller helt på jordet. Krysser fingrene for at jeg ikke må gjøre om på alt. Jeg blir frustrert her jeg sitter, får noen ganger lyst til å skrike høyt.

Bursdagspresang på etterskudd

2008-04-10T12:33:00.004+01:00

Jeg har fått en kjempefin bursdagspresang av Christer. Den er betalt, men ikke opplevd enda. Vi skal på ferie. Etter å ha kikket en del på turen fant vi endelig et hotel. Jeg syns det så kjent ut i, det soverommet hadde jeg liksom sett før. Da jeg så på navnet fant jeg ut at det var Hotel Dionysos, der Anni og jeg bodde da vi var på Rhodos for 2 år siden. Jeg vet at det er kjempefint der, derfor bestilte vi like godt med en gang. Hadde sett på mange mer eller mindre sketchy hotel før det. Jeg syns det er litt skummelt å bestille, må bruke lang tid på å bestemme seg. Er redd for å bestille noe som er helt feil. Nå vet vi altså at vi drar til et supert sted. Veldig pent der, kort vei til flyplassen og byen, god mat, fint basseng, og jeg er jo litt kjent også. Jeg gleder meg veldig. Det er ikke før i slutten av september, så jeg kan glede meg lenge. Blir koselig. Vi har bare vært på en lignende tur sammen før, det var til Praha, så da passet det med en sydentur. Det blir en rolig tur, men mye god mat, avslapping ved bassenget, og forhåpentligvis skal vi dra rundt og se litt også. Blir så bra. Jeg har mye bra å se frem til. Synd eksamen står i veien og sperrer for utsikten:)

Påskeferien

2008-04-01T17:40:00.003+01:00

I morgen har jeg vært i Trondheim en uke etter ferien alt, tiden går fort. Jeg burde kanskje skrive litt om filmer jeg har sett i påska og sånn, men har ikke hatt noe skrivelyst. Har vært så mye annet å tenke på. Jeg rakk to kinoer i påska, begge to var veldig bra og anbefales til alle, "Mannen som elsket Yngve" og "No country for old men". To veldig forskjellige filmer, men lo mye av begge (ganske så forskjellig humor i de da) og skal definitivt kjøpe dem. Ellers har jeg hatt bursdag og mottok noen filmer i gaver, fikk "Superbad" av Anni og "Inland empire" og "Planet terror" av Malin. I tillegg kjøpte jeg meg 7 filmer selv, men de gidder jeg ikke å ramse opp. Jeg fikk med meg Christer på kino dagen etter jeg kom hjem. Vi så "The orphanage", en spansk film som på mange måter minner om "The others", altså en type skrekkfilm, men av den stillferdige sorten. Igjen, en veldig bra film. Nå er det under 2 måneder til eksamen , så jeg kommer nok til å tenke mye på det fremover. Påska, samme når den er, føles alltid som et avgjørende skille i semesteret. Fra da av må man virkelig begynne å jobbe. Det er forresten så utrolig deilig vær her. Varmt, sol, 7 grader om natta. Jeg er vanligvis optimistisk , men jeg frykter at det ikke kan vare.

Interrail

2008-03-18T11:11:00.004+01:00

Nå har jeg kommet meg hjem til Fredrikstad for påskeferien og jobber to dager for onkel. Det er ikke så mye å gjøre her, bare en del telefoner, så da sitter jeg og planlegger interrailturen vår. Anni og jeg har bestilt flybilletter og det meste av planleggingen er egentlig klart nå. Søndag 1. juni går flyet vårt fra Gardermoen til Paris. Planen vår var egentlig å ta tog hele veien, men siden turen ned til Paris hvor vi starter kan ta et døgn, sparer vi mye tid på å fly. Da er vi fremme i Paris ved 11 tiden på formiddagen. Turen går videre til Madrid, Barcelona, Nice/Monaco, Garda, Firenze og Roma. Vi kommer til å være 2-4 dager på hvert sted, prøve å ta mest mulig nattog. På de korte strekningene kan vi jo ta tog tidlig på morgenen, så får vi sett litt også. Søndag 22. juni går flyet vårt hjem fra Roma, da er vi nok veldig slitne. Gleder meg veldig da, tror det blir kjempemorsomt. Om jeg rekker, og finner internettkafeer, kommer jeg kanskje til å skrive mens vi er på tur. Skal hvertfall ta masse bilder.

Garda

Mer vær, eller litt mindre

2008-03-07T12:51:00.002+01:00

Om det er noen som bestemmer over været må hun/han ha lest bloggen igår og tatt affære. Idag har det nemlig vært strålende vær på morgenen og formiddagen. Jeg har bare vært ute en liten tur, gått til og fra treninga, men snart skal jeg ut og gå tur. Håper været holder seg til da, det skal bli deilig.

La oss snakke om været...

2008-03-06T18:30:00.002+01:00

Jeg diskuterte akkurat dette med 2 venninner og vi hadde alle den samme erfaringen. Siden vi har flyttet hit til Trondheim har vi blitt så forferdelig opptatt av været. Vi snakker mye mer om det, yr.no har blitt en del av hverdagen, alt blir så påvirket av været. Alle 3 er fra Østlandet og vi er ikke vant til så mye vær fra før, så kommer vi til Trondheim som har 3 årstider på en dag. Jeg lengter til våren. Mange ganger har jeg vært alt for optimistisk, med en gang det blir bart og litt sol håper jeg at dette skal vare. Dessverre har det ikke tatt mer enn et par dager (eller timer) før det ligger tykt med snø igjen. Hadde snøen bare lagt der og været hadde vært litt mer stabilt, hadde det vært ok. Nå veksler det fra snø til is til slaps til bar vei og tilbake igjen annenhver dag. Vi har en lang bakke fra leiligheten og til bussholdeplassen, den er ikke så morsom å gå opp hver dag når det er kjempeglatt. Det er ikke mer enn 3 dager siden rumpa og halebeinet mitt fikk lide for at jeg beveget meg ut av huset. Det morsomme er at alle går rundt og tuller med at de har lyst til å kjøpe brodder til skoene, men det er ingen som tør det. Når jeg nevner det for mamma sier hun: "Nei, men Ida-Anette da. Det er jo for gamle kjerringer." Detter jeg på rumpa en gang til tror jeg jammen jeg skal gå til innkjøp av brodder. Bedre å være kjerring enn å brekke lårhalsen i 20-åra.

Sweeney Todd

2008-02-29T21:18:00.003+01:00

Jeg fikk med meg Christer på Tim Burtons nye film "Sweeney Todd - the Demon Barber of Fleet Street" igår. Johnny Depp spiller hovedrollen, en barberer som ble sendt vekk som straff for at en slem dommer skal få kona hans. Han kommer tilbake til London og blir kjent med Mrs. Lovett som driver en paibutikk. Han setter opp sin barbersalong over henne og venter på sin hevn. I mellomtiden kutter han struper med barberkniven sin og kroppene forsvinner i Mrs. Lovetts paier. Filmen er veldig blodig, men det blir ikke ekkelt eller skummelt siden det ikke er lagd så realistisk.

"Sweeney Todd" er bra , men ikke Burtons beste. Den har litt av det samme problemet som "Nightmare before Christmas", den virker litt for lang, fordi det skjer litt for lite. Dette er en musikal og det er noen musikaler som har sanger som setter seg og er fengende med en gang. "Hairspray" er et eksempel på det. "Sweeney Todd" har noen sanger som fenger, men mange av dem må man høre flere ganger før de setter seg. Tim Burton er jo veldig god på å skape stemninger, spesielt det mørke og gotiske. Denne historien passer ham derfor perfekt. Musikalen er skapt av Stephen Sondheim ut fra en gammel engelsk myte/historie, så det at det skjer lite er ikke skaperne av filmens feil. Jeg kommer uansett til å kjøpe filmen, og kanskje den fenger mer andre gang jeg ser den. Den var bra altså, men jeg har så høye forventninger til Burton at jeg ikke er helt 100% fornøyd.

Lydbok

2008-02-27T18:15:00.003+01:00

For en liten stund siden tenkte jeg at jeg skulle prøve ut lydbok for første gang i mitt liv. Tenkte det var veldig kjekt når jeg vasker eller går tur. Valgte til slutt Milan Kundera og "The unbearable lightness of being" fra 1982. Vi følger hovedpersonen Thomas og bipersonene Tereza og Sabina i Øst-Europa under kommunismen. Problemet med lydbok er for det første at det er veldig lett å la tankene gli til et annet sted, men ikke like lett å komme seg tilbake til det man ikke fikk med seg igjen. Det er litt lettere å lese en side i en bok om igjen, enn å spole frem og tilbake på mp3-spilleren. Det andre problemet er at jeg ikke hadde tid til å høre på den så veldig ofte, kanskje et par timer en eller to ganger i uka, derfor glemte jeg mye av det som hadde skjedd fra gang til gang. Jeg fortrekker nok bøker, men det visste jeg jo på forhånd. Lydbøker er veldig kjekt om man faktisk har tid til å høre på dem. Jeg fikk jo med meg hovedpoenget i historien, men hadde nok fått mye større utbytte om jeg faktisk hadde lest den.

Juno

2008-02-27T17:54:00.003+01:00

Igår var jeg på kino med ei venninne, så "Juno" for annen gang. Den handler kort fortalt om ei 16 år gammel jente, Juno, som blir gravid etter hun har kjedet seg og hatt sex med kameraten. Juno er ganske spesiell og kjører sin egen stil. Hun bestemmer seg for å adoptere bort barnet og finner de perfekte adopsjonforeldrene... eller kanskje ikke.

Andre gang endret ikke inntrykket jeg fikk etter jeg så den første gang; jeg syns den prøver litt for hardt å være kul. Veldig mange av replikkene til Juno var veldig morsomme og smarte, men mange ganger var det litt for påtatt tøft. Det ble rett og slett litt for falskt for min del. Jeg mener ikke at filmen nødvendigvis må være veldig realistisk og moralsk riktig, men det kan virke som om det å bli gravid som sekstenåring er veldig enkelt og greit. Filmen viser vanskelige og såre stunder innimellom, men mesteparten av tiden virker det som om hovedpersonen eller menneskene rundt ikke er noe berørt av det i det hele tatt. Jeg mener ikke at filmen burde hatt flere alvorlige scener, men heller moderert de tøffe kommentarene litt.

"Juno" har fått strålende kritikk og om søndagen vant den pris for beste originale manus. Den er veldig morsom, søt, varm, underholdende, ja...men den er ikke så spesiell som så mange skal ha det til. Det mener nå jeg. Ikke misforstå, jeg likte filmen jeg altså, men jeg trodde den skulle være mye bedre ut fra alle gode anmeldelsene. Ellen Page passer perfekt som Juno, Michael Cera er så søt og rar og Jennifer Garner er veldig god som hun som skal adoptere Juno sin baby. Kul musikk er det og. Jeg anbefaler andre å se den...etter de har justert forventingene sine litt ned.

Morsomt

2008-02-26T13:38:00.004+01:00

Jeg har sett denne så mange ganger nå, men ler fortsatt like mye hver eneste gang. Jeg syns egentlig Matt Damon er veldig skummel, han har jo ikke hals, men her er han veldig søt og morsom.

http://www.youtube.com/watch?v=LA5BnTrFAx0

Og dette var svaret:

http://www.youtube.com/watch?v=6lcmNaXmjvs

Ikke like morsom, men nesten. Han må virkelig ha jobbet hardt for å få til sin hevn, er veldig mange med i den videoen.

Dagen etter dagen derpå

2008-02-26T13:05:00.009+01:00

Jeg la meg litt over 6 på morgenen i går. Satt klokka på 12, men våkna faktisk halv 11. Var egentlig ikke noe trøtt i går heller, men sovna veldig fort da jeg la meg på kvelden.

Ja, da er det et år til neste gang. Må si at det ikke var så veldig spennende utdeling i år. Visste nesten på forhånd hvem som skulle vinne og var ikke så veldig engasjert heller, sikkert på grunn av at jeg ikke hadde sett alle filmene. Morsomt at ingen av de 4 skuespillerne som vant priser var amerikanske da. Når det gjelder kjolene, var ikke de så veldig spennende heller. Det var veldig mye rødt og ikke så mye spesielt som skilte seg ut. Jeg har plukket ut noen, uten så mye annen begrunnelse enn at jeg syns de var fine:

Katherine Heigl i rødt som så mange andre, men absolutt den fineste. Bilde fra en litt annen vinkel enn det nedenfor.

Prisvinner Marion Cotillard. Denne kjolen skilte seg ut, ikke kjedelig. Kjempefint hår. Litt gammeldags glamour.

Keisha Whitaker med Forest som vant oscar i fjor.

Kelly Preston klarte å skille seg ut med denne knallgule kjolen. Selve kjolen hadde kanskje vært litt kjedelig i svart eller hvitt, men fargen gjør den veldig bra.

En ganske så gravid Cate Blanchett. Liker veldig godt kjolen, ganske spesiell, fin farge. Litt usikker på smykket.

Amy Adams har veldig fin farge på kjolen, men jeg liker absolutt ikke toppen på den.

Jeg har lest mye skryt av kjolene til Cameron Diaz og Jessica Alba, men kan ikke helt forstå det. Cameron sin kjole var veldig kjedelig. Jessica Alba hadde fin farge på kjolen, men syns det er mye finere med mer form på toppen. Diablo Cody som jeg har bilde av under klarte også å skille seg ut, kul stil. Ellers syns jeg Anne Hathaway, Olivia Thirlby og Helen Mirren også var veldig fine. Heidi Klum sin kjole var rett og slett alt for mye.

And the oscar goes to...

2008-02-25T01:58:00.009+01:00

"Ratatouille" vant pris for beste animerte film. Det er fortjent, den er så vakker og bildene ser så virkelige ut. "Elizabeth" har vunnet for beste kostyme mot blant annet "La vie en rose" og "Atonement". Der hadde jeg egentlig ingen favoritt, det var litt åpent. Den som virkelig fortjente prisen for beste sminke var, "La vie en rose". Å gjøre nydelige Marion Cotillard så stygg og usjarmerende som hun er som Edith Piaf i filmen er helt utrolig. Jeg merker jeg begynner å bli litt trøtt her. Ser litt uklart selv med brillene på, og hjernen jobber litt tregt, men skal holde ut helt til det er slutt. Jeg hadde planer om å trene på morgenen, men det ser mørkt ut nå. Bilder av kjolene legger jeg kanskje ut i morgen kveld. Den som virkelig overrasket meg var Katherine Heigl, hun er kjempeflott ikveld. Jeg liker henne veldig godt jeg altså, men trodde ikke hun skulle være en av de beste. Sendingene har gått bra hittil for min del. Det hakket litt på den ene siden som sendte det, men nå har jeg funnet en bedre. Dessverre fikk jeg ikke med meg hele filmen med klipp fra tidligere utdelinger.

Katherine Heigl

Javier Bardem fikk akkurat prisen for birolle. Jeg har som sagt ikke sett filmen, men ut fra det jeg har sett tror jeg den er fortjent. Jeg hadde et lite håp om at Casey Affleck skulle få den for "Jesse James" for han er veldig god i den, men jeg trodde det vel egentlig ikke. Mange var glad for at Javier ikke hadde beholdt denne litt spesielle frisyren.

Javier Bardem

Oscar for beste kvinnelige birolle gikk til Tilda Swinton, som var nominert for første gang. Det syns jeg er bra. Jeg var litt redd for at de skulle gi den til Cate Blanchett. Ikke fordi hun ikke fortjener det, men ut fra det at hun er nominert i to kategorier. Siden jeg ikke tror hun får for hoverolle var jeg redd de ville gi henne birolle bare for at hun skulle få en pris. Det er så mye teit politikk som det, men heldigvis tok jeg feil. Bra for Tilda Swinton. Morsom takketale. Nå er Jessica Alba der og deler ut en pris. Hvorfor vet jeg ikke, har ikke helt sansen for henne. Virker så sur. Regnes vel ikke akkurat som "seriøs" skuespiller heller, men... vet ikke jeg.

Tilda Swinton

Nå er det beste kvinnelige hovedrolle. Håper Marion Cotillard. Ellers tror jeg Julie Christie er veldig god i "Away from her" også. Ja! Marion Cotillard. Kjempebra! Morsomt med så unge og nye personer. Veldig søt takketale. Skjelvende og gråtende , men ikke over the top. Jack Nicholson presenterte en kavalkade med alle filmene som har vunnet for beste film. Fint. Jeg fikk tårer i øynene, men tror jeg er litt lettrørt på grunn av at jeg er ganske trøtt. Da er det hvertfall ikke bra å se klipp med de som har gått bort i året som gikk. "The counterfeiters", som heter "Falskmyntnerne fra Sachsenhausen" på norsk, vant for beste utenlandske film. Den har jeg hatt lyst til å se. Bare en times tid igjen nå. Gleder meg til å legge meg. Glen Hansard og Marketa Irglova som vant for beste sang var søte. Hun rakk ikke takke før musikken begynte, så Jon Stewart tok henne ut på scenen igjen. Som vanlig blir de nominerte sangene fremført gjennom showet. Må si det er litt kjedelig. Ingen sanger som er ordentlig bra og fengende. Dario Marianelli vant for beste originalmusikk for Atonement. Absolutt fortjent. Mens jeg venter, et bilde av Marion Cotillard.

Nå er det for beste originale manus. Diablo Cody vant. Jeg tror ikke hun er spesielt kjent fra før, men hun har fått veldig mye oppmerksomhet. Mesteparten er nok på grunn av stilen hennes og det faktum at hun har vært stripper. Stilen hennes er ikke så spesiell egentlig, men svart asymetrisk hår, pin-up tatovering og leopardkjole skiller seg ut på den konservative oscarutdelinga.

Nå er Helen Mirren på scenen for å dele ut prisen til beste mannlige hovedrolle. Jeg satser på Daniel Day-Lewis, tror jeg. Selv om jeg ikke har sett filmen. Hadde vært morsomt om Johnny Depp hadde vunnet også, men ikke for denne rollen. Ja, det ble han Daniel. Tror ikke det er så mange som ble overrasket nå. Nå er det vel to igjen, beste film og regissør. Jeg har egentlig ikke peiling. Kanskje en hver til "No country for old men" og "There will be blood"?

Det ble Coen på begge to. Da vant den filmen mest priser. Ingen i år heller som tok såpass mange som for eksempel "Titanic" og siste "Lord of the rings". Nå går jeg og legger meg. Det her ble sikkert mye surr, regner med at det er noen slurvefeil inni her, men det orker jeg ikke å se over nå. Nå sier jeg hadet til Christer som drar på jobb. Senga på meg.

Oscar 08

2008-02-25T00:03:00.004+01:00

Nå begynner det! I år ser det ut til at jeg kan få med meg hele oscarutdelinga uten problemer. Det er så koselig. Det er jo her denne bloggen begynte i fjor også, det første innlegget jeg skrev var om oscar 07. Jeg blir sittende her i hele natt og skriver oppdateringer mens utdelingen går sin gang. Først, her er noen av de nominerte:

Actor in a leading role:

George Clooney "Michael Clayton"

Daniel Day-Lewis "There will be blood"

Johnny Depp "Sweeney Todd"

Tomme Lee Jones "In the valley of Elah"

Viggo Mortensen "Eastern promises"

Actor in a supporting role:

Casey Affleck "The assassination of Jesse James by the coward Robert Ford"

Javier Bardem "No country for old men"

Philip Seymore Hoffman "Charlie Wilson's war"

Hal Holbrook "Into the wild"

Tom Wilkinson "Michael Clayton"

Actress in a leading role:

Cate Blanchett "Elizabeth: the golden age"

Julie Christie "Away from her"

Marion Cotillard "La vie en rose"

Laura Linney "The savages"

Ellen Page "Juno"

Actress in a supporting role:

Cate Blanchett "I'm not there"

Ruby Dee "American gangster"

Saoirse Ronan "Atonement"

Amy Ryan "Gone baby gone"

Tilda Swinton "Michael Clayton"

Best motion picture of the year:

"Atonement"

"Juno"

"Michael Clayton"

"No country for old men"

"There will be blood"

Achievement in directing:

"The diving bell and the butterfly" - Julian Schnabel

"Juno" - Jason Reitman

"Michael Clayton" - Tony Gilroy

"No country for old men" - Joel and Ethan Coen

"There will be blood" - Paul Thomas Anderson

Jeg har dessverre ikke fått sett "Sweeney Todd", "No country for old men" eller "There will be blood", jeg skal se de til uka og utover. Har avtalt å se de sammen med Christer, men han er litt treg. "Michael Clayton" så jeg idag, syns den var bra. Når det gjelder "Juno" så syns jeg den var bra, men jeg kan ikke helt forstå alt oppstyret. Jeg syns ikke den er sååå spesiell som så mange skal ha det til. Ellen Page var flink, men tror nok ikke hun vinner Oscar. Heller ikke Saoirse Ronan for "Atonement", selv om hun var veldig god. De er nok for unge. Det jeg syns er litt dumt med Oscar er at de mange ganger gir Oscar for tidligere roller. Med det mener jeg at det kan være en skuespiller som har vært nominert flere ganger, men ikke har vunnet, så gir de han/henne en Oscar senere , selv om kanskje ikke den tolkningen personen faktisk vinner for er så bra. Jeg skal ikke prøve å gjette så veldig mye. Gir kommentarer etterhvert jeg, om jeg er fornøyd eller ikke. Legger ut noen bilder også.

Oppgitt, frustrert og sinna

2008-02-16T11:40:00.003+01:00

Hva er det som er galt med folk? Jo, det skal jeg fortelle deg. De er bortskjemte, egoistiske og late. Jeg ble veldig glad da jeg hørte om den nye miljøpakka fra AP her i Trondheim. Høyere avgifter på bensin, parkering og muligens bomring. Jens i Oslo likte dette og ville støtte det. Det vil forhåpentligvis bety billigere og bedre busstilbud. Helt fantastisk tenkte jeg, endelig noen som virkelig satser. Folket protesterer, det hadde jeg for så vidt ventet. Ingen liker å måtte betale mer, men jeg hadde ikke trodd det skulle være så mye negativitet. Frp kommer så klart straks på banen og vil arrangere en folkeaksjon. Jeg som var så glad for dette, er nå redd for at det ikke vil skje likevel. Er virkelig folk så egoistiske? Alle klager over et for dårlig kollektivtilbud og jeg har hørt mange si at om bussen hadde vært billigere og gått oftere og raskere , skulle de satt fra seg bilen. Ja, nå kan det skje, men folk gidder ikke. Må de anstrenge seg det minste protesterer de og nekter. Man må da ofre litt, vi trenger et spark bak.

Det aller verste syns jeg er klagene på parkeringsavgift utenfor kjøpesentrene. Utenfor City Syd, et digert kjøpesenter her i Trondheim, er det nå gratis parkeringsplasser. På tv var det flere folk som ble spurt om dette og alle var negative. "Nei, vi som bruker så mye penger på senteret her fra før trenger ikke bruke enda mer." Er ikke folk klar over hvor utrolig bortskjemt det høres ut? Har man råd til å dra dit og bruke penger såpass ofte at den parkeringsavgiften vil bli et problem, ja, da bør man kanskje heller tenke over hva man bruker penger på. De fleste kjøper alt for mye dritt de ikke trenger likvel. Unntaket er selvfølgelig de som jobber der, de burde fått et slag fripass. Når det gjelder bensinprisene vil det bli ca 20-25 kr dyrere for en full tank. Hvor ofte bruker man ikke 20 kr på sjokolade, aviser eller andre ting man ikke trenger? Trenger man bruke bilen til butikken som ligger 15 minutters gåavstand unna? Jeg mister helt troen på menneskeheten jeg, når ikke man kan gå med på noe slik en gang. Det er rett og slett ikke noe som gjør meg mer sinna og frustrert enn dette. Frp også selvfølgelig, men det er jo en del av det hele. Hvordan er det med oss når vi er mer opptatt av at vi ikke skal betale for mye for sprit, bensin og røyk, enn miljøet og at vi ødelegger verden for de som kommer etter oss? Kulturen har blitt slik at vi ikke skal måtte betale eller lide for noe, vi her i Norge skal ha det så behagelig som mulig for vi er så heldige at vi har oljen og mange penger. Jeg blir gang på gang overrasket og oppgitt ovar at såpass mange stemmer frp for det viser hvor egoistiske vi er. Det her ble mye surr, men jeg tror jeg får frem poenget mitt. Noen ganger må vi lide litt for at det skal bli litt bedre til slutt. Det er så mange som ikke gidder å gjøre endringer for miljøet i sine egne liv, mener at det ikke vil bety noe. Det er politikerne som må gjøre endringer. Ja, her er det. Vi må betale litt, men det har lite å si i den store sammenhengen. Kanskje det er litt vanskeligere å koordinere reisen i hverdagen med buss, men det går nok bra, man blir vant til det meste. Folk må slutte å klage!

Miljøvennlig

2008-02-15T22:55:00.003+01:00

Jeg prøver så godt jeg kan å leve miljøvennlig. Nyttårsforsettet mitt om å ikke kjøpe nye klær passer godt inn her. Som student uten stor kjøpekraft blir det ikke så mye sløsing heller. Likevel blir det noen ganger litt vanskelig når jeg har en som motarbeider meg her i huset. Christer bryr seg ikke så mye om sånne ting, noe jeg tror er ganske vanlig for hankjønn i hans alder. Litt sånn "jaja, tar det som det kommer". Problemet er jo at man ikke vil at det skal komme. Når jeg ber han slå av lyset på gangen sier han at det er så kjedelig å slå det på når han skal ut der igjen (om en time eller to). Han påstår også at det tar mer strøm å slå lyset av og på enn å la det stå på. Tja, kanskje om man står og slår det av og på i flere timer. Nå er ikke jeg elektriker, men jeg tror nå at man bruker mer strøm om man har på utelyset hele døgnet enn om man har det på bare noen timer om kvelden og morgenen når det er mørkt. Det er logisk. Jeg har prøvd å forklare problemene for ham. Vi har sett Al Gores film, som forklarer det veldig enkelt og greit. Han er enig i at det her er skumle greier og at vi vil unngå det, men dagen etter er det glemt. Ingen stor vilje til å ofre stort for saken heller. Dusje i glovarmt vann 15 minutter to ganger om dagen er nødvendig, mener han. Nei, nei, nei! Jeg kom kanskje litt gjennom her om dagen da. Jeg fortalte han nemlig at det ikke sikkert han kan skate så mye ute på sommeren lenger, kan bli mye dårlig vær. Det fikk han til å tenke litt. Håper jeg får omvendt han snart, om noen år kanskje...

Mammut

2008-02-15T22:42:00.002+01:00

Det klør virkelig i fingrene om dagen. Jeg syns jeg ser reklame for mammutsalget overalt, men jeg må være flink. Siden i sommer har jeg spart alt jeg kan. Jeg har vært blakk hele tiden, for alt som er til overs av penger går rett inn på sparekontoen min. Til sommeren skal Anni og jeg på interrail og jeg bør spare rundt 20 000kr til den tid. Ikke så lett når man er student. Heldigvis har jeg fått litt penger til jul og snart har jeg bursdag. Da kan jeg ikke bruke penger på bøker nå. Jeg må vente helt til neste år, men da lover jeg deg at jeg virkelig skal handle! Mitt nyttårsforsett i år er egentlig å ikke kjøpe noe med mindre det er helt nødvendig. Dette gjelder først og fremst klær, sminke og lignende. Jeg begynte allerede i fjor og så vidt jeg husker har jeg ikke kjøpt meg klær siden september. Da teller jeg ikke med et korsett Christer fikk meg til å kjøpe for penger jeg skyldte han. Jeg har jo egentlig nok klær, jeg trenger ikke enda en kjole eller en t-skjorte til. Jeg må bare være litt mer kreativ med hvordan jeg bruker klærna mine. Hemmeligheten er selvfølgelig å holde seg unna butikker. Går man rundt i byen og titter blir man fort fristet. Bøker skal jeg også prøve å holde meg fra å kjøpe, men der har jeg større sjanse for å bli fristet. Det samme gjelder filmer. Når det gjelder det første stopper egentlig hylleplassen meg. Når det gjelder film har vi jo akkurat fått nye hyller som roper etter å bli fylt opp, men drømmen om interrail roper høyere.

Harry Potter og dødstalismanene - ferdig!

2008-02-15T20:43:00.005+01:00

Jeg har helt glemt å skrive at vi har lest ferdig Harry Potter, rett etter vi kom tilbake fra juleferien. På slutten leste jeg sånn ca 100 sider høyt om dagen, ble ganske hes og sliten i halsen. Forfatteren, J.K. Rowling, har helt siden hun begynte på Harry Potter-serien visst hvordan det skal slutte. Det merker man veldig godt, for alle tråder samles i denne boken. Alle personer man har møtt tidligere kommer tilbake. Vi får vite hvilken betydning ting som har dukket opp tidligere har for historien. Rowling har tenkt på alt. Det gjør at boka virker helt ferdig, man sitter ikke igjen med masse spørsmål. Det bidrar også til at boka er morsom å lese, vi får mange festlige og koselige gjensyn. Selvsagt er boka også trist, det er krig og da er det mange liv som går tapt. Boka dveler heldigvis ikke ved dette, dødsfallene og reaksjonene blir ikke dratt ut. Det hadde sannsynligvis vært tristere om jeg leste den for meg selv, man rekker ikke tenke over ting på samme måten når man leser høyt.

Det var mange spørsmål etter bok nummer 6. Er Slur slem eller snill? Er Humlesnurr virkelig død? Hvordan skal Harry finne malacruxene og hvordan ødelegge dem? Kommer Harry, Voldemort eller begge til å dø? Jeg må si at jeg lurte mest på det første, og alle spørsmål man har får man svar på. "Harry Potter og dødstalismanene" er fantastisk for alle dem som liker Harry Potter og har ventet på den. Jeg har ikke truffet en person ennå som er skuffet, men mange som er litt lei seg for at det slutt. Jeg leste at det er planer om å dele den siste filmen i to, og det tror jeg er best. Det skjer nemlig ikke så mye i den første halvdelen av boka. Det er hele tiden spennende, men det går litt sakte. I den siste halvdelen derimot skjer ting veldig fort og jeg tror at det er best om filmen kan ta seg god tid til å skildre alt som skjer. Ulempen er jo at vi må vente enda lenger på filmen, men jeg syns det er koselig å vente jeg. Det ble på en måte litt tomt etter den siste Ringenes Herre-filmen, det er fint å ha noe å glede seg til. Det siste kapittelet i boka heter "19 år etter" og er litt teit, men ganske morsomt.

Ryddetid

2008-02-10T19:37:00.000+01:00

Som sagt kjøpte vi nye dvd-hyller tidligere i år. Jeg satt de opp nesten med en gang, syns det er så morsomt å sette sammen ikeamøbler. Lørdagskvelden etter brukte vi til sortering. Alle filmene ble lagt utover gulvet. Jeg har skrevet ned alle filmene i Excel, sortert etter regissør, glad i lister som jeg er. Det gjorde sorteringen litt lettere. Ellers er de sortert etter sjanger/emne/årstall og farge. Vi fylte opp 4 hyller, så nå er det bare til å handle dvder så vi kan fylle opp den siste. Bilder fra prosessen:

Halvveis i sorteringen på gulvet. Ble veldig vanskelig å gå rundt etterhvert. Christer trengt opp i et hjørne til venstre i bildet.

Ferdig sortert. I den lave hylla til venstre står seriene våre. Veldig deilig at det er ryddig og ordnet. Før visste jeg akkurat hvor hver enkelt dvd lå da, det vet jeg ikke nå, men lærer meg det nok snart.

Jeg klarte å vente jeg...

2008-02-10T19:27:00.000+01:00

....men på torsdag kom Christer hjem med en liten overraskelse.

Hva er det jeg hører?

2008-02-03T13:53:00.001+01:00

Jeg hører rykter om at påskeeggene fra Freia har kommet til butikkene. Klarer jeg å vente helt til helga med å kjøpe dem?

Kautokeino-opprøret

2008-02-02T17:32:00.000+01:00

Jeg vant student-tv sin filmkonkurranse, 2 kinobilletter som jeg brukte på denne filmen. Jeg husker ikke helt om vi lærte om dette i historie på videregående, eller om jeg lærte om det for første gang i historie her på universitetet. Dette er en historie som det ikke har vært så stor åpenhet rundt, den ble forsøkt glemt og det blir det også gjort et poeng av i filmen. Kort fortalt gikk samefolket i Kautokeino mot det norske samfunnet som behandlet dem så dårlig. En samlet gjeng dro i november 1852 til handelsmannen og brant ned huset hans, drepte ham og lensmannen og skadet flere andre. Da var de lei av at handelsmannen serverte sprit til mennene slik at de opparbeidet seg gjeld og måtte gi fra seg rein. Mange av samene likte heller ikke måten presten behandlet dem på, han spilte på lag med handelsmannen, så de vendte seg mot den læstadianske bevegelsen i stedet. Da opprøret skjedde hadde flere av dem blitt dømt til straffearbeid og fengsel og det var kanskje det som fikk dem til å gå til aksjon. Hovedpersonen Elen vil egentlig bare redde familien og dyra sine, men blir ikke hørt og forstått. Det gjaldt sikkert de andre også og fortvilelsen fikk dem til å handle som de gjør. Dette voldelige opprøret skiller seg ut i samisk historie, det var ikke en hendelse som var typisk for dem . Opprøret ble slått ned og flere ble dømt til fengsel og til døden. Noen av dommene ble omgjort og 2 år senere ble Aslak Hætta og Mons Somby halshugd, de angret ikke på det de hadde gjort.

Veldig spennende film, selv om man vet helt fra starten av hvordan det vil gå. Veldig gode skuespillere, spesielt hun som har hovedrollen som Elen Skum. Vakre naturbilder. Jeg vil tro denne filmen kan slå godt an i utlandet, siden dette viser en kultur som er fremmed og eksotisk for mange i tillegg til at det er en bra film. Nå har den fått ganske så dårlig kritikk av Variety, som regnes som bransjens viktigste blad, men jeg har fortsatt tro på den jeg. Nils Gaup lagde jo også Veiviseren som ble nominert til Oscar og vant mange andre priser.

Tulipaner

2008-01-27T11:05:00.001+01:00

Kjøp tulipaner hvis du trenger litt farger i hverdagen. Det trenger vi hvertfall her hvor været skifter annenhver dag. Det bytter på å snø og å regne, sånn at all snøen forsvinner og det blir kjempeglatt med vann på is. Jeg er veldig glad jeg ikke har bil her i Trondheim. Slik er utsikten fra her jeg sitter akkurat nå. En god del snø altså.

Mobiladvarsel

2008-01-26T15:19:00.000+01:00

I det siste har pengene på mobilen min gått så fort. Jeg har mange ganger bare fylt på med 100 kroner om gangen og da merker man det ekstra fort. Derfor gikk jeg inn på siden min på talkmore for å sjekke litt nærmere og det viste seg at det var et eller annet som trakk meg for 29 kr, 1-2 ganger i uka. Da kom jeg på at hver lørdag, og noen ganger på onsdager, har jeg fått noe jeg trodde var reklamemeldinger. Det var typiske meldinger som reklamerte for ringetoner og bilder og det var fra et nummer som varierte, men alltid begynte på 2150. Det er dette jeg har betalt for. Etter et lite søk på nettet fant jeg ut at det er flere som har opplevd å bli trukket penger til 2150 (www.alle.no) uten at de har visst om det. Jeg kan ikke huske at jeg har vært inne på www.alle.no, jeg pleier ikke å kjøpe ringetoner, men det har jeg tydeligvis vært. Jeg er hvertfall sikker på at jeg ikke har meldt meg inn i noe jeg vet koster penger, og siden veldig mange blir lurt på denne måten må det være på grensen til svindel. Tenk på hvor mange penger i året man mister pga noe dritt man ikke vil ha, Det er nok ikke noe man kan gjøre med det, utenom å sende en melding med "stopp" til 2150, men nå er dere hvertfall advart.

Atonement

2008-01-26T14:42:00.000+01:00

Jeg var en tur på kino forrige søndag og så "Atonement", som jeg hadde høye forventninger til ettersom jeg har hørt så mye bra om den og lest gode anmeldelser. Jeg har alltid problemer med å fortelle hvorfor jeg liker noe, i motsetning til å forklare hvorfor jeg ikke liker noe. Alltid sier jeg det samme, "gir meg en god følelse, bra skuespill, vakre bilder, flott musikk, god handling", men det er vel dette som gjør en film bra og om filmen oppfyller dette liker jeg den. En film kan forresten oppfylle de fleste av disse kravene og jeg kan fortsatt mislike den, så det er kanskje det med følelsen som er det viktigste. Filmen bør ikke nødvendigvis gi meg en god følelse, den kan være kjempebra fordi den gir meg en vond følelse, men det at den gir meg en følelse som ikke er mistro, flauhet, kjedsomhet eller oppgitthet fordi den er så dårlig, er da bra. Jeg vet ikke jeg, det er så vanskelig å forklare nettopp fordi det bare er følelsene jeg får som forteller meg om filmen er bra eller ikke, ettersom jeg ikke er filmkritikker og har så mye annet å gå etter. Med det sagt så syns jeg denne filmen var veldig bra. Grusomt gjort av Trondheim kino å slå på lys i salen med en gang rulleteksten begynte og alle satt og gråt. Filmen er basert på en bok av Ian McEwan som jeg har i bokhylla. Søstra mi leser den og sier hun nesten ikke klarer å legge den fra seg. Historien er kort fortalt slik:

Briony Tallis er 13 år, har veldig god fantasi og vil bli forfatter. Hun ser sin storesøster sammen med hushjelpens sønn, Robbie, og spinner sin egen versjon av historien i hodet sitt. Da det skjer en forbrytelse får Robbie skylden, takket være Briony sitt vitnemål. Hun er selv forelsket i Robbie og det hun gjør er på grunn av sjalusi, feiltolkninger og livlig fantasi. Dette skjer under begynnelsen av 2. verdenskrig og Robbie blir sendt i krigen. Storesøstra, Cecilia, blir sykepleier og drar fra familien. Briony blir også sykepleier og prøver hele livet å gjøre opp for det hun gjorde galt. Filmen hopper litt frem og tilbake og vi får se samme hendelsen fra flere personers synspunkt. Har det vi ser egentlig skjedd eller er det Briony sin fantasi igjen? Det får vi ikke vite før på slutten. Filmen er trist, men historien slipper ikke helt tristheten til før på slutten av filmen. Den dveler ikke ved det triste som skjer, men hopper fort videre, noe jeg syns er bra og som muligens er fordi den er britisk og ikke amerikansk. Joe Wright som også har lagd "Pride and prejudice" har regien. Se denne filmen!

Bleak House

2008-01-24T22:24:00.000+01:00

Dette blir et kort innlegg, har ikke så god tid. Skulle skrevet dette for et par timer siden, men dette er tydeligvis kvelden da alle skal ringe meg, får bare sitte 5-10 minutter mellom hver gang. Koselig det altså, men derfor et kjapt innlegg. Jeg har lest "Bleak house" av Charles Dickens, siden mye skjedde i jula ble den lest over 3-4 uker. Jeg tror dette ødela litt for meg ettersom jeg mistet litt av sammenhengen og flyten i historien. I boka møter vi mange forskjellige personer og familier, delt inn i kapitler, og mange ganger kunne jeg ikke helt huske hvem som var hvem. Vi følger for det meste Esther Summerson og de fleste i historien, får vi vite etterhvert, har en slags forbindelse til henne og hennes historie. Jeg vil ikke si så mye mer, nevner jeg en ting må jeg nevne en annen osv, det er så mye som henger sammen, så jeg tror jeg nøyer meg med det. Jeg hadde nok fått større utbytte om jeg hadde lest den mer jevnt, men jeg likte den veldig godt. Liker humoren til Dickens, jeg humrer for meg selv av morsomme bisetninger. Historien har alt, kjærlighet, humor, drap, sosialkritikk og et mysterium. Jeg har bestilt meg flere bøker av Dickens og gleder meg til å kaste meg over dem... til sommeren... eller neste jul... Boka mi er forresten med illustrasjoner, det gjør det ekstra koselig å lese.

Nye bøker

2008-01-13T13:05:00.000+01:00

Bokklubben har hatt i det siste hatt tilbud om å få gavekort på 750 kr for å melde seg inn i en av klubbene innenfor bokklubben. Jeg var allerede medlem i tre av klubbene, men meldte meg inn i kunnskap og kultur og fikk gavekort. Jeg har også vært så heldig og fått gavekort av mamma og Christer, så jeg hadde litt jeg kunne bruke. Disse bøkene har jeg bestilt:

- Lyrikkens liv - Christian Janss, Christian Refsum (pensum)

- The Medieval Spain - Bernard F Reilly (pensum)

- Audrey Hepburn an elegant spirit - Sean Hepburn Ferrer

- Odysseen - Homer

- Jane Eyre - Charlotte Brontë

- The book thief - Markus Zusak

- To the lighthouse - Virginia Woolf (pensum)

- The Oxford history of Byzantium - red. Cyril Mango (pensum)

- Great expectations - Charles Dickens

- Tale of two cities - Charles Dickens

- Fiksjon og film - Jakob Lothe (pensum)

- Elskeren - Marguerite Duras (pensum)

- Dobbeltgjengeren - Fjodor Dostojevskij (pensum)

- Å lese drama - Frode Helland og Lisbeth P Wærp (pensum)

Over halvparten er pensum, så da syns jeg at jeg har vært veldig flink. Har ikke bokhylleplass, men det får være. Jeg har begynt å ta i bruk vinduskarmen som bokhylle, går bra det. I morgen skal Christer få med Vegard og dra på Ikea og kjøpe dvd-hyller, det blir veldig deilig. Vi har tre fra før, men trenger to til. Vi gleder oss til å sortere og sette inn filmene. Jeg gleder meg til å sette sammen hyllene, jeg elsker å sette sammen Ikeamøbler, er jeg rar?

Filmer i juleferien

2008-01-13T12:10:00.000+01:00

Juleferien er en passende tid til å få med seg noen kinofilmer, jeg var på tre filmer. Det første jeg så, under en filmkveld hos Tina, var førpremieren på "Rovdyr". Den handler om 4 unge som skal på hyttetur. De stopper på en kafé langs veien og havner i bråk med lokalbefolkningen. Da de kjører derfra tar de med seg en haiker, ei skremt jente som har opplevd lokalbefolkningen på nært hold. Det tar ikke langt tid før de blir tatt igjen av en bil. Snart er jakten i gang. Det er menneskene som er både rovdyrene og byttedyrene her. Jeg hadde forventet meg litt skumlere og eklere enn den var, ettersom det har stått skrevet så mye i avisene om 18-årsgrensen på filmen, men den er ekkel og det er en veldig uhyggelig stemning fra første stund. Jeg likte veldig godt at historien er lagt til første del av 70-tallet, og at den er ganske enkel både i historie og bilder. Til tross for at handlingen foregår i norske skoger, føler jeg at det er noe unorsk over denne filmen. Man tenker på "Texas chain saw massacre" og "Deliverance" mens man ser den. Man blir ikke så veldig godt kjent med karakterene, men godt nok til å vite hvem man skal heie på og hvem som gjerne kan bli ofret. Bra forsøk syns jeg, selv om den ikke er helt topp.

Den andre kinofilmen jeg så var "Across the universe" som er en historie satt sammen av Beatleslåter. Jeg hadde veldig høye forventninger til denne filmen, for jeg har hørt så mye bra om den. Dessverre dalte de veldig fort. Jeg ble litt flau og krympet meg litt der jeg satt i salen, noe jeg ofte kan gjøre når folk begynner å synge til kamera. Heldigvis forsvant den følelsen litt og litt, men forventningene mine ble ikke helt innfridd. Det er jo veldig bra musikk, og hovedpersonene synger godt, men jeg syns filmen var alt for lang og det var mye unødvendig som ble tatt med. Det virker som om de bare tar med folk og hendelser for å kunne få bruke sangene, og sånn blir det jo når de lager film ut av sanger som ikke er ment fra før som en historie. En scene som er unødvendig er når de kommer til Mr.Kite sitt sirkus, men på den annen side ble jeg veldig glad for å se Eddie Izzard. En annen scene i filmen, da Jude skal inn i militæret, minner veldig om "The Wall", en film jeg heller vil se i stedet for denne. Jeg vil si denne filmen ligger midt på treet, jeg syns Julie Taymore prøver litt for hardt, uten at det lykkes.

Den siste kinofilmen jeg fikk med meg i jula var en familiefilm, som jeg gikk på sammen med familien, "The golden compass". Jeg syns fantasyfilmer passer bra i jula, spesielt en med så mye snø og is som denne. Veldig fin film, god og spennende historie, bra skuespillere, underholdende og koselig. Det er urettferdig, men det blir sånn at alle fantasyfilmer etter Ringenes Herrefilmene vil bli sammelignet med dem (for de som likte filmene), og dette er ingen Ringenes Herre. Jeg vil si den er mye bedre en Narnia da, som jeg ble veldig skuffet over. Jeg gleder meg til å se de neste filmene , føler jeg bør lese bøkene først. Turistindustrien i Norge håper på at denne filmen skal gi samme effekt for næringen som Ringenes Herre ga for New Zealand. Både Norge og Svalbard blir nevnt flere ganger i filmen, mye av den er filmet der (uten skuespillerne) og det er dit de drar i filmen. Dette var den beste kinoopplevelse i jula for meg.

Jeg fikk med meg noen filmer på dvd også, blant annet "2 days in Paris" og "Apocalypto". Den første er veldig morsom, jeg så den to ganger etter hverandre. Den andre fikk veldig mye kritikk for at den er for voldelig, og det overskygget egentlig alt annet om filmen. Spesielt den utrolig dumme saken hvor kinosjefen i Fredrikstad nektet å vise filmen med 15-årsgrense. Jeg kan være enig med han om at den burde ha 18-årsgrense, noe den ble forandret til, men ikke hans andre uttalelser om filmen. Jeg satt hvertfall klistret til skjermen under hele filmen. Veldig spennende og akkurat som "The passion of the Christ" gir den deg en veldig vond følelse i magen og hjertet. Man blir litt sliten av å se filmen, de springer rundt i jungelen mye av tiden. Jeg syns den var veldig bra, det er flott at Mel Gibson gir seg ut på slike ambisiøse prosjekter. Når jeg søker og ser litt på anmeldelser av filmen , så ser det ut som om den har fått fra middels til gode anmeldelser de fleste steder også.

Tilbake i Trondheim

2008-01-13T11:47:00.000+01:00

Ja, nå har jeg kommet tilbake til Trondheim og begynner å komme i ordning igjen. Er så mye å ordne i begynnelsen av det nye semesteret, spesielt styret med å kjøpe bøker. Jeg skal ta allmenn litteraturvitenskap, litteraturen etter 1800 dette semesteret. Har ikke så mye med historie å gjøre, men jeg har så lyst. Jeg manglet noen poeng i historie for å ha fordypning, så tar også fag som heter "krigere, klostre og katapulter" og "teknologihistorie". Jeg har vært på en forelesning i hver av de sistnevnte emner og jeg forventet at det første skulle være det morsomste og det andre litt kjedelig, men det virker som om det er motsatt. Vi får se om det forandrer seg. Jeg er snart ferdig med å kjøpe bøker. Spesielt i litteraturvitenskap er det mange. Vi skal ha fem fagbøker, fire romaner og en del lyrikk, dramatikk og diverse i tillegg. Jeg har også fått solgt bøker, alle bøkene (fem) i Stormaktspolitikk og fire bøker i eldre historie, så jeg har samlet inn litt penger på den måten. Julepynten er borte, igår fikk jeg vaska og rydda her og plassert ut alt fra kofferten min. Begynner altså å komme i ordning her.

Et nytt år

2008-01-01T14:51:00.000+01:00

Ja, da er det den første dagen i 2008, den første dagen siden jeg kom hjem den 22. jeg har hatt tid til å sette meg ned og skrive her. Hver eneste dag har blitt brukt til å være i familieselskaper og å besøke venner. Jeg skal være her i Torsnes frem til neste onsdag, Christer dro hjem idag for han begynner på jobb i barnehagen igjen i morgen. Igår var vi hos Ann-Helen, sammen med Elin og Andreas. Vi spiste god mat og kosa oss, tok det rolig. Julaften var også rolig, som den pleier å være hos oss. Vi var hos mormor og morfar og onkel, hjemme tidlig. Christer var hos sin familie og der holder de på til langt utover natta med skravling og åpning av pakker. Dette fikk jeg til jul:

- Twin Peaks sesong 2, del 1 og 2 av Christer. Vi gir hverandre ikke så veldig romantiske gaver akkurat, kanskje i førsten, men så tok oppfinnsomheten slutt. Nei, vi gir hverandre som oftest dvd'er, det er det vi vil ha og.

- øredobber og sjokolade av Ann-Helen

-body lotion og skrubb av Hanne

-penger og pysj av mamma og pappa

-penger og et hjerte til å henge opp med lys fra Holmegaard av mormor og morfar

-penger av farmor og farfar

-karaffel fra Rosendahl av tante Hilde og familien

-penger av onkel Jon

-sjokolade og penger av mora til Christer og familien

-pizzafat med tilbehør ,sammen med Christer, fra faren og familien

-"Little Britain live"-dvd, "Little Britain"-t-skjorte og "The bumper book of bunny suicides" av Malin, den morsomte gaven jeg noensinne har fått.

Jeg tror det var det, håper ikke jeg har glemt noen, det ville vært litt frekt. Jeg fikk penger av mange, siden jeg sparer til interrailtur med Ann-Helen. Jeg ga bort det samme til de fleste i familien, jeg hadde nemlig juleverksted på kjøkkenet i Trondheim en uke. Lagde karameller og annet godteri og la det i glass jeg hadde pyntet med frostlakk, engler og glitter, og kremmerhus. Nå er jeg lei julemat. Den siste uka jeg er hjemme blir det nok litt roligere, da får jeg tid til å lese litt og se noen filmer, vi skal på kino og. Jeg har forresten rukket og hatt en movienight med Tina, med filmer, kino, buzz og singstar. Gleder meg til å se leiligheten til Hanne. Om en uke og to dager er jeg tilbake på skolen.

Julefilm IX

2007-12-21T14:52:00.000+01:00

Nå har jeg altså kommet til den aller siste julefilmen, og det er "The Polar Express". Det er en ordentlig julefilm, og da mener jeg at selve filmen handler om jul fra begynnelse til slutt. Filmen handler om en gutt som har sluttet å tro på julenissen. Julekvelden våkner han av at det står et stort tog utenfor soveromsvinduet hans. Han kommer seg om bord på toget som skal til nissen på Nordpolen. Det er også mange andre barn på toget og han blir spesielt godt kjent med to av dem, ei tøff jente og en liten fattig gutt som har gitt opp håpet om gaver av nissen i jula. På Nordpolen skal de, sammen med alle alvene, vinke adjø til nissen når han skal dra ut med alle gavene. Nissen velger ut en av barna som skal få den aller første gaven. Hovedpersonene blir valgt ut og han velger seg en av bjellene som har falt av nissens slede. Man kan bare høre bjellene ringe om man tror på nissen, gutten hørte de ikke i førsten, men etterhvert begynner han å tro igjen. Det er ganske morsomt når nissen kommer ut og julemusikk spilles over høyttalerne og alle alvene jubler, akkurat som om det er en diger rockekonsert og nissen er Bruce Springsteen, Elvis og hele The Beatles til sammen.

"The Polar Express" er en film av Robert Zemeckis som også har laget "Back to the future"-filmene, "Forrest Gump" og "Beowulf" som går på kino nå. Filmen er animert ved bruk av såkalt motion capture (performance capture) hvor levende skuespillere blir brukt i animasjonen. Tom Hanks spiller flere av rollene, blant annet julenissen og den strenge, men gode konduktøren. Kjempefin julefilm, vakre bilder og fin musikk. Første gang jeg så den fikk jeg tårer i øynene av julestemning allerede det første minuttet, tror det var melodien som gjorde det. "The Polar Express" bør være nok til å få deg i julestemning. Den har forresten også gått på IMAX i 3D, og det må ha vært moro å se, spesielt de raskeste, villeste delene av togturen. Vi har desverre ikke rukket å se alle julefilmene ennå, det er "Pitbullterje" som har havnet nederst på lista, men det er fortsatt håp.

Julefilm VIII

2007-12-18T15:05:00.000+01:00

Nå har vi kommet til den 8. filmen i rekka, og det er snart slutt, skal nok komme i mål før julaften. Julefilm nr. 8 er "The nightmare before Christmas", denne er også en Tim Burton-film. Den er egentlig delt mellom to høytider, nemlig halloween og jul. Jeg velger å se den i jula, men burde kanskje flytte den til halloween for å få litt bedre tid. Filmen handler om byen Halloween hvor alt handler om å feire halloween. Jack Skellington er Halloween-kongen, det er han som er den flinkeste skremmeren i byen. Jack begynner å bli lei av det ensidige livet i Halloween Town. Han snubler over inngangen til flere parallelle verdener og går inn døren til Christmas Town. Jack elsker denne koselige byen og drar tilbake til Halloween for å forklare innbyggerne der om Christmas town, og skikkene der. Det skal feires jul og Jack skal være Santa Claus, som han tror heter Sandy Claws, og dele ut gaver til alle. Folket i Halloween forstår ikke den koselige julestemningen, for dem skal alt være dystert og skremmende. Jack arrangerer også en kidnapping av Sandy Claws for å få det hele til å bli ordentlig. Sally, som er avstandsforelsket i Jack ser at dette kommer til å gå galt. Hun prøver å advare han, men han vil ikke høre på henne.

Kort og morsom film, med mange fine sanger. Jeg syns ikke det er en av Burtons beste, til det har den litt for lite handling. Likevel en film jeg anbefaler, den bør sees hvertfall en gang.

Julefilm VII

2007-12-16T11:00:00.000+01:00

Jeg skrev om julebøker her, og denne filmen er en filmatisering av Charles Dickens' "A Christmas carol", nemlig Muppet-versjonen. Det er ikke gjort noen særlige forandringer fra bok til film, de fleste replikkene i filmen er hentet rett fra boka, men filmen er en musikal. Sangene i filmen er veldig bra og fengende, jeg går rundt og synger på dem mange dager etter jeg har sett filmen. Michael Cain spiller Scrooge, Gonzo er Charles Dickens, altså fortelleren i filmen. De morsomme innslagene står han og Rizzo the rat for. Det at jeg har sett denne filmen så mange ganger gjør at jeg ser for meg Bob Cratchit som en frosk når jeg leser boka, kanskje ikke helt det Dickens så for seg, men det funker. Veldig morsom film, jeg er sikker på at dette er den beste filmversjonen av "A Christmas carol".

Oppdatering II

2007-12-16T10:58:00.000+01:00

Nå sitter jeg faktisk og skriver på en Fujitsu Siemens låne-pc fra Expert. De var også hyggelige da jeg var der i går. Fremskritt.

Julebøker

2007-12-11T14:23:00.000+01:00

Siden jeg har tatt for meg julefilmer så nøye, får jeg skrive litt om julebøker også. Den aller første er ganske selvsagt føler jeg, nemlig "A Christmas carol" av Charles Dickens. De fleste kjenner nok historien om den gjerrige grinebiteren Scrooge som blir oppsøkt av tre spøkelser som skal gi han sjansen til å forandre livet sitt. Noen har kanskje sett den i Donaldversjon, mens andre kan ha sett en litt annerledes versjon med Bill Murray. Historien er i hvertfall veldig fin og boka er lettlest.

"Julemysteriet" av Jostein Gaarder er en fin bok med fine bilder, kanskje mest for de litt yngre. Den har 24 kapitler, passer bra som julekalender altså. Den er ganske spennende, så man gleder seg til å lese neste kapittel. Jostein Gaarder skriver også filosofisk og lærerikt. Denne leste læreren vår høyt for oss på barneskolen tror jeg. Sist gang jeg leste den selv, var på ungdomsskolen en gang. Når jeg tenker meg om tror jeg vi hadde "A Christmas Carol" som kalender en gang på barneskolen. Hver dag åpnet man en liten bok eller lapp og leste. Om jeg husker rett var selve kalenderen veldig pen også.

Den siste boka er en novellesamling av Levi Henriksen, "Bare mjuke pakker under treet". Mange bra noveller, de fleste er egentlig triste og handler om ensomme mennesker i juletiden, men det er også mye å le av her. Man bør ikke lese alle på en gang og få en overdose av jul og tristhet, men tar man en om dagen går det bra:)

Det var 3 julebøker, det er sikkert mange jeg ikke har nevnt her, men disse har hvertfall jeg lest rundt juletider, "Ringenes herre" også da.

Juleferie

2007-12-11T14:01:00.000+01:00

Igår hadde jeg siste eksamen, det var eksamen i helsepsykologi. Den var mye lettere enn jeg hadde trodd. Fikk 30 spm med 4 alternativer til hver. Var ferdig etter 20 min - halvtime. Måtte sitte 1 time da, så det ble kjempekø da klokka ble 10. Da jeg kom hjem hadde jeg storrengjøring her, vasket alt som kan vaskes, strøk til og med gardiner. Det ble servert grøt til middag da Christer kom hjem. Etter middag var det juletrepynting. Aller først juletreoppsetting da. Det tok litt tid, men ikke så lang tid som jeg hadde fryktet. Juletreet ble veldig fint, vi hadde bestemt oss for gull og rødt i år, så får det bli sølv og blått til neste år. Det er så uvant med så fyldig tre, de man hogger i skogen er jo egentlig ikke så pene. Langt mellom grenene og drysser, men til gjengjeld lukter de ordentlig jul. Litt julepynt har også kommet opp, men jeg har ikke sa mye av det. Noen glassstrær i vinduet, en holder til lys og kongerøkelse og andre småting.

Det ser ikke så veldig koselig ut når det blir tatt bilde med så sterk blits, men det er veldig koselig altså.

Et litt uklart nærbilde.

En engel og en kule.

10 kuler som dette kjøpte jeg i julebutikken på Harrods, det var fin butikk det.

Oppdatering

2007-12-11T13:58:00.000+01:00

Pc'en ble levert til reparasjon og det vil ta 3-4 uker. Først da får vi vite om vi får ny eller ikke. Vi skal også få låne-pc, det skulle vi få melding om etter 2-3 dager, det vil si igår... Vi får se:)

Datatrøbbel

2007-12-06T09:50:00.000+01:00

Ja, da har det skjedd igjen. Den siste uka har det vært problemer med den bærbare PCen, hang seg opp flere ganger så vi måtte bare skru den av og på igjen. Om tirsdagen sa den takk for seg. Da gikk det ikke an å slå den på en gang. Den begynner å lyse, det kommer lyder fra den som om den arbeider, men skjermen er svart. Så slår den seg av og begynner på nytt. Veldig kjedelig, det er andre gang det er noe galt med den i løpet av et år. Jeg kjøpte den jo i januar og regnet ikke med å få problemer så fort. Mitt råd er: ikke kjøp HP. Jeg ringte forbrukerrådet igår for å høre hva mine rettigheter er, syns nemlig de var så vemmelige mot meg sist jeg var på Expert. Føler egentlig at de syns jeg bare er en dum jente som ikke skjønner noen ting og som kun er til bry for dem. De skjønner tydeligvis ingenting de heller, for i stedet for å finne ut hva som var galt den gangen gjenopprettet de heller bare hele systemet.

Hun jeg snakket med fra forbrukerrådet sa at det er egentlig kunden som bestemmer om hun/han skal få nytt produkt eller prøve å reparere. Om det å gi nytt produkt er veldig kostbart for butikken kan de velge å reparere, men etter reparasjon av samme feil 2 ganger skal det gis et nytt produkt. Reparasjonen skal skje innen rimelig tid, 2-3 uker, men om det tar over en uke har man rett på låneprodukt. Christer skal levere PCen etter jobb idag , så jeg lurer på hvor samarbeidsvillige Expert kommer til å være. Jeg syns altså det er så dårlig service der og jeg er ikke så tøff at jeg tør å være såpass krevende at de gjør som jeg sier. Pappa kom med forslag, jeg burde lenke meg fast i butikken til jeg får ny PC. Tilkalle aviser og tv... jeg tror ikke det. Er ikke så glad i oppmerksomhet altså.

Jeg vet ikke om jeg må få samme type om jeg skal få ny PC. Det er vel mest sannsynlig, men om alle er så dårlige vil jeg jo ikke det. Det er ikke så grusomt å klare seg uten PC, men det blir så mye styr ut av det. Og hver gang må jeg legge inn alt på nytt, det tar litt tid. Sist gang mistet jeg jo alt. Hadde betalt for virusprogram, men det fikk jeg ikke penger tilbake for. Jeg kjøpte ikke nytt av det altså, lasta bare ned et gratisprogram. Expert er nok ikke så villige til å gi meg ny PC heller. Samme feil to ganger, de vet ikke hva feilen er, så de kommer sikkert til å gjøre det vanskelig. Jeg er veldig spent på hva som kommer til å skje, oppdatering følger.

Eksamen

2007-12-01T17:33:00.000+01:00

Nå er første eksamen overstått, igår hadde jeg eksamen i Antikkens filosofi og religion. Vi fikk veldig bra oppgaver. Eksamen var todelt, i første del kunne man velge mellom: 1. Førsokratisk filosofi og 2. Aristoteles' metafysikk. Jeg kunne egentlig begge to, men valgte den første. Den er mest oversiktlig og det var den jeg var mest sikker på. I del to kunne man velge mellom: 1. Greske og romerske guder og makter, og 2. Den romerske religiøse kalenderen. Jeg valgte nummer 1, for jeg var litt usikker på 2. Den første delen er veldig grei og rett frem, det er litt verre med den andre. Det er jo så utrolig mye man kan skrive, så jeg måtte bare begrense meg. For det første skal delene være omtrent like store, for det andre blir tiden et problem. Jeg er vanligvis veldig kjapp, jeg har alltid vært den som går nesten tidligst og forstatt klart det veldig bra, men jeg begynte å bli litt nervøs igår. Jeg innførte den første delen, som var på 6 sider, før jeg begynte å redigere litt på den andre delen. Måtte kutte ut masse og var ferdig med å innføre et kvarter før tiden var ute. Jeg vet hvertfall at jeg kunne masse om emnene, men spørsmålet er om jeg har fått med det viktigste. Kunne ha skrevet dobbelt så mye. Jeg er egentlig veldig fornøyd da, skrekken er jo å få et emne man ikke kan noe om. Det er veldig deilig å være ferdig. Jeg var så sliten da jeg kom hjem. For det første hadde jeg sittet i 6 timer og jobbet for harde livet uten å lee meg fra stolen en gang. For det andre handla jeg på Rema etterpå og måtte stå på en stappfull buss med veldig tung ransel og tunge poser i den ene hånda mens jeg holdt meg fast med den andre. Trodde fingerene mine skulle ramle av. Slang meg på sofaen med en gang jeg kom hjem. Nå er det bare to eksamener igjen, jeg er glad for at jeg hadde den største først. Snart ferie! :)

1. desember

2007-12-01T17:09:00.000+01:00

Jeg elsker jul og idag er det 1. desember og da er det det virkelig lov til å sette igang. Jeg har jo allerede tyvstartet og i løpet av november har jeg sett to julefilmer og skrevet masse om julefilmer, jeg har også kjøpt meg kindernisse 2 ganger... og pepperkaker... men sånn ellers har jeg vært flink. Idag har jeg kjøpt meg julekalender. Det ble ikke kinderkalender som jeg sa, men smarties i stedet. Jeg fant ut at den var mye billigere, og jeg tror det er mye lettere å bli drittlei kinder. Smartieskalenderen er også litt mindre og det er helt greit, får vel prøve å begrense seg litt. Jeg skal sette frem adventsstaker etterpå, men resten av julepynten må vente litt. Vi skal sette opp juletre og pynte leiligheten neste mandag, for da er jeg ferdig med eksamen. En annen grunn til at vi skal vente er at det er x-mas jam, skatekonkurranse, til helga og da får vi gjester her. Christer syns det er litt flaut om huset er julepyntet når kameratene kommer nemlig. Noen syns kanskje det er litt tidlig å sette opp juletre allerede 10. desember, men det er jo fordi vi ikke skal være her så mye i desember, må jo passe på å kose oss med julepynta leilighet mens vi kan. Om en halv time begynner julekalenderen på barne-tv, jeg skal se på den idag hvertfall og hvis den er bra fortsetter jeg kanskje. Jul i svingen, som gikk i fjor var veldig koselig. Jeg har mistanke om at den i år er litt mer barnslig. Julefilm blir det også ikveld, Alene hjemme 1 og 2. Nå høres det ut som om jeg er helt julegal. Er ikke det altså, bare litt...

Julefilm VI

2007-11-28T20:18:00.000+01:00

Fanny og Alexander, laget av Ingmar Bergmann, er 6. film ut på julelista. Fantastisk film, absolutt en av mine favoritter. Handlingen er fra begynnelsen av 1900-tallet og vi følger den velstående familien Ekdahl. Vi møter familieoverhodet Helena og hennes tre sønner Gustav Adolf, Oscar og Carl. Oscar er teatersjef og far til Fanny og Alexander. Da han dør, gifter moren deres, Emilie, seg med en streng biskop. De må flytte til han og blir straffet om de ikke følger hans strenge regler. Emilie ser at barna har det vondt, men biskopen truer med at hun vil miste barna om hun forlater ham. Det er farmorens jødiske kjæreste, Isak, som klarer å redde dem ut i en kiste. Biskopen oppdager det, men Isak får han til å se sin døde kone og barn slik at han ikke klarer å stoppe dem. Samtidig med dette følger vi også andre personer i Ekdahlfamilien, blant annet Gustav Adolf som er gift med en veldig åpen og kjærlig kone som lar ham ha sine sidesprang, blant annet Maj som jobber i huset.

Filmen åpner med et stort juleselskap for hele filmen. Scenene er preget av flotte, sterke farger som understreker den gode stemningen i huset. Det ser så hyggelig ut å feire jul i et så stort og flott hus, med så stor familie. Fargene forandrer seg når Emilie, Fanny og Alexander flytter inn hos biskopen, alt blir blekt, grått og trist. Stemningen skifter igjen da Fanny og Alexander kommer til Isak sin butikk/antikvariat. Isak og nevøene driver meg svart magi butikken og der er atmosfæren mørk, mystisk og litt trykkende. Jeg elsker Fanny og Alexander. Den varer i 3 timer (tv-versjonen er på ca 5 timer, men den har jeg dessverre ikke sett), men den holder meg interessert hele tiden. Jeg blir veldig glad av denne filmen, den er så fantastisk bra. Et år til neste gang jeg skal se den da, må jo ha litt begrensninger.

Asosial

2007-11-24T17:16:00.000+01:00

Jeg er så asosial om dagen. Sitter/ligger bare på sofaen og leser til eksamen, som er om 6 dager. Det eneste jeg gjør utenfor husets fire vegger er å hente posten, gå i butikken, og å trene. Treninga må nok droppes til uka, jeg får litt dårlig samvittighet om jeg bruker tiden på noe annet enn å lese. Det går fort litt tid om jeg skal trene. Jeg står opp i 8tiden, spiser frokost og begynner å lese. Når kvelden kommer da, sånn kl.19-20, er jeg helt utslitt. Da er det tven sin tur:) Jeg leser ikke i et strekk hele den tiden altså, det klarer jeg ikke, men likevel. Føles ut som om jeg har vært ute og løpt. Er rød i kjakene og slapp i kroppen. Jeg får se det som opplading til juleferien hjemme, for da kommer jeg til å være hypersosial.

Julefilm V

2007-11-24T16:58:00.001+01:00

Dette er den eneste norske filmen på lista. Nei, det er ikke Boyzvoice, men Pitbullterje. Denne filmen er absolutt den morsomste av julefilmene, det er helt sikkert. Filmen handler om lille Jim som blir plaget på skolen av de andre guttene. Han må gå i butikken å kjøpe øl og røyk til dem. Han blir også tvunget til å holde fester hjemme i garasjen. Jim har det ikke så lett hjemme heller, mora hans har angst og tør ikke gå ut av huset, så Jim må ta seg av henne. En dag får Jim en ny gutt i klassen, en stor skummel gutt som heter Terje, og som har en pitbull hjemme. Terje bestemmer at han skal være venn med Jim.

Om man ikke har sett filmen, virker ikke dette som en morsom film. Heller litt trist. Pitbullterje har en litt sår undertone, men man ler omtrent gjennom hele filmen. Litt svart humor. Barna i filmen er veldig flinke, søte og morsomme. Atle Antonsen er kjempemorsom som mislykka julenisse og faren til Terje. En av de beste norske filmene på lenge.

Julefilm IV

2007-11-22T21:48:00.000+01:00

Dette er en virkelig juleklassiker, dette er filmen amerikanske familier må se i jula. Filmen handler om en familiefar, George Bailey, som er på vei til å ta sitt liv på julaften. Etter han finner ut at han er på vei til å gå konkurs, og dette kommer til å påvirke mange andre mennesker, drar han på en bar. Det at han blir slått ned på baren og deretter kræsjer i et tre gjør ikke kvelden bedre. Han tenker at alle vil ha det mye bedre uten han og går til en bro i nærheten. Han står klar til å hoppe da en mann kommer å hopper ut før han. George hopper etter for å redde han. Det viser seg at mannen er en engel, Clarence, som skal hjelpe George. Om han klarer det har han fortjent vingene sine (han er nemlig bare en annenklasses engel). For å vise George at livet hans er verdt noe viser engelen han et tilbake blikk på livet. George (og vi) får se alt det gode han har gjort, alle små ting som har påvirket andre mennesker positivt. Han får også se litt av hvordan livet i byen hadde vært om han ikke hadde levd, og det er ikke et hyggelig syn. Når han får se at han har hatt en positiv påvirkning på manges liv, skjønner han at han har noe å leve for. Filmen ender selvsagt godt og alle problemer løser seg. På slutten av filmen, når datteren hans hører en bjelle klinge på juletreet, kommer den kjente replikken: "Look daddy! Teacher says, every time a bell rings, an angels gets his wings." Da har så klart engelen Clarence fått vingene sine.

Denne filmen er fra 1946 og laget av Frank Capra, som er mannen bak andre klassikere som Mr.Smith goes to Washington og It happened one night. Om man virkelig skal se en julefilm, en klassiker, må det bli denne.

Julefilm III

2007-11-15T21:12:00.000+01:00

Idag er det ikke en, men to filmer det handler om. De hører sammen og er moderne juleklassiker. Det finnes også treer og firer i denne serien, men de er veldig dårligere med veldig usjarmerende gutt i hovedrollen. Jeg snakker om Hjemme Alene-filmene. Hvem er det som ikke liker disse filmene, om Kevin som er så uheldig å bli forlatt av familien sin? Første gang er han hjemme alene og det kommer tyver på besøk, men Kevin vet hva han skal gjøre. Andre gang er han i New York og han klarer seg veldig godt her også, med farens kredittkort. Macaulay Culkin er veldig søt som Kevin og han kan være rampete, uten å være ekkel. Han som spiller i film 3 er egentlig bare en motbydelig drittunge. Morsom film som gjør meg litt nostalgisk. Vi så alltid denne i jula da jeg var liten. Denne og Hjelp det er juleferie, men den er ikke på lista mi, selv om den er morsom. Det er forresten Chris Colombus som har regissert filmene, han som har regissert de to første Harry Potter-filmene.

Big Fish

2007-11-13T22:47:00.000+01:00

Etter jeg skrev dette innlegget om søndagen fikk jeg så lyst til å se på en Tim Burton-film, da ble det Big Fish. Jeg vet jeg skrev at Edward Scissorhands er den beste Burton-filmen, men jeg begynte å tvile da jeg så Big Fish igjen. Den er så utrolig fin! En helt fantastisk historie på alle måter, vakker musikk av Danny Elfman. Danny Elfman skal ha en stor del av æren for mange av filmene til Tim Burton altså, musikken passer perfekt til stemningen i Burtons historier og bilder. Bildene og fargene er også så vakre. Jeg har konstant klump i halsen og tårer i øya gjennom hele filmen, ikke fordi den er trist, men så fin. Jeg elsker virkelig Tim Burtons filmer, han har en spesiell tone og stemning i alle filmene sine (med Planet of the Apes som et unntak jeg ikke vil tenke på en gang) som jeg liker så godt. Gleder meg til neste film, Sweeney Todd. Jeg fant også ut noe nytt da jeg så filmen. Ho som spiller forloveden til Will Bloom er jo Marion Cotillard, som jeg for et halvt års tid siden så på kino som Edith Piaf. Big Fish får være på delt førsteplass da.

Så er det slutt.

2007-11-13T21:32:00.000+01:00

Har du ikke sett siste episode av Sopranos, så stopp lesingen her. Dette gjelder først og fremst deg Malin:)

Nå har siste episode av Sopranos blitt sendt på norsk tv og slutten skapte stor frustrasjon hos seerne. Det skjedde jo ingenting. Mye kunne ha skjedd. Tony satt på en restaurant og venta på familien, setter på musikk. Carmella og A.J. kommer. Tony ser seg rundt, det er mange mistenkelige personer i restauranten. Vi ser Meadow prøve å lukeparkere gjentatte ganger, hun virker stresset. En mann ved baren inne i restauranten virker spesielt truende. Han kommer mot Tony, går forbi bordet og inn på toalettet. Meadow får endelig parkert, springer over veien, åpner døra til restauranten, vi hører bjella da døra går opp, det blir mørkt og stille. Lenge. Så kommer rulleteksta og stillheten fortsetter. Det er slutt.

Nå når den første fortvilelsen over å aldri mer få høre nytt om Tony Soprano og familien, syns jeg det er en fantastisk avslutning. Det er så mye som kunne skjedd. Tony kunne ha blitt drept, det var jo krig og jeg vet ikke om den var helt avslutta. Tony kunne ha bli arrestert av FBI, vi vet at det var underveis. Det kunne ha vært et terrorangrep, det har vært fokus på terrorister gjennom sesongen. Jeg tror mange hadde håpet på en stor avslutning, omtrent som i Scarface. Mange trodde nok Tony kom til å bli drept i siste episode. Det er mange teorier, og mannen bak serien, David Chase, nekter å si noe som helst. Litt morsomt at folk blir så ekstremt engasjerte og. Jeg syns det er flott at de ikke gikk i klisjéfella og lagde en typisk avslutning med skyting og hovedpersonens død. Nå vet vi ikke hva som skjedde, vi må tenke oss det og lage våre egne teorier. Forhåpentligvis får vi aldri vite hva som skjedde. Det skjedde jo ingenting. Det er en serie, ikke virkelige personer. Siden det ikke skjedde noe i serien har det egentlig ikke skjedd noe heller. Genial slutt!

Siste forelesning

2007-11-12T22:43:00.000+01:00

Idag var det aller siste forelesning i Antikkens filosofi og religion. Litt trist, jeg liker det faget kjempegodt. Det er det eneste faget noensinne jeg har vært på alle forelesninger i , selv om det går 08:15 på mandager og jeg må stå opp 06:15. Stoffet er interessant og foreleseren Bjørn Indergaard er en av de beste foreleserne jeg har hatt. Han er flink, hyggelig og kan veldig mye. Dette er også det første faget på NTNU jeg ikke har hatt i et auditorium, men i et lite klasserom. Uvant og koselig, er fint å kunne snakke med foreleseren og ikke bare se han som en person som står og snakker langt borte og forsvinner igjen når timen er over. 30. november er det eksamen i faget, så jeg prøver å lese en del om dagen. Pensum består av:

A history of philosophy av Frederick Copleston,

Greek Religion av Walter Burkert og

The romans and their gods in the age of Augustus av R.M. Ogilvie.

Jeg har hatt ex.phil så filosofidelen kunne jeg en del av fra før. Har skrevet en semesteroppgave om forholdet mellom Platons teorier om kunnskap og statsteorier, og om romersk spådomskunst. Ganske enkelt og greit. Indergaard sa at han syns oppgavene i ex.phil så litt vanskelig ut (sikkert ikke for han) så han gir ikke så vanskelige oppgaver. Jeg fikk A på ex.phil så er ikke så alt for nervøs for det her, men man vet aldri. Jeg kommer hverfall til å savne dette faget.

PS. Copleston-boka er ganske irriterende. Med ujevne mellomrom i teksten slenger han ut setninger og ord på gresk, latin, tysk og fransk, uten å gi en forklaring på hva det betyr. Det gjør det jo litt vanskeligere.

Julefilm II

2007-11-11T18:47:00.000+01:00

Julefilm nummer to på lista er Edward Scissorhands. Ikke ren julefilm, selv om det er jul i filmen på et tidspunkt. Denne filmen er laget av Tim Burton, en av verdens beste regissører, og selv om det er vanskelig å velge er nok dette hans beste film. Hans yndlingsskuespiller Johnny Depp, som spiller fantastisk her, er Edward som har sakser i stedet for hender. Han blir tatt inn i en amerikansk forstadsfamilie, men siden han skiller seg betydelig ut får han det ikke lett. Stemningen i denne filmen er så fin, flotte farger og musikk. Det er nok det som får meg til å forbinde denne med jul, det og plakaten. Filmen er litt trist, jeg gråter hver gang jeg ser den og jeg har sett den en del ganger nå. Edward får ikke akkurat en ulykkelig slutt, men kanskje ikke slik man hadde håpet. Alle bør se denne filmen, om det er til jul eller ellers på året.

Stusslig

2007-11-11T18:40:00.000+01:00

Vi har omtrent ikke noe mat i huset idag, skal handle imorra. Jeg kunne godt tatt meg noen brødskiver jeg - om vi hadde hatt pålegg. Man kan lage mye om man for eksempel har egg og melk, men det er det tomt for. Derfor gikk jeg opp til Mix istad, i håp om at de hadde porsjonsgrandiosa jeg kunne spise til middag. Det hadde de ikke. Bare kjøttdeig og løk og det er ikke så godt. Jeg kunne selvfølgelig kjøpt meg pølse eller noe annet mataktig - om jeg hadde hatt mer en 40kr på kortet. Derfor endte jeg opp med å kjøpe en kindernisse og to bananer, etter å ha vandra rundt i kiosken og tenkt i et kvarter. Veldig stusslig! :)

Julekalender

2007-11-11T18:33:00.000+01:00

I år har vi bestemt oss for å ikke ha gavekalender som vi hadde i fjor. Fant ut at det blir litt dyrt. Det er litt synd, for jeg brukte lang tid på å brodere en, om jeg skal si det selv, kjempefin kalender til å henge gavene på. Veldig husmoderlig av meg. Etter å ha tenkt litt på saken har jeg funnet ut at jeg skal kjøpe en kinderkalender til meg selv. Regner med at jeg kommer til å bli veldig lei kindersmaken før jul, men kinder er så godt og så er kalenderen så fin. Christer er ikke så opptatt av juleting, så han gidder nok ikke å bruke penger på kalender selv. Derfor har jeg sagt at jeg skal kjøpe en liten sjokoladekalender til han, syns ikke han kan være helt uten. Det er viktig å telle ned til jul.

Julefilm I

2007-11-08T22:16:00.000+01:00

Jeg har en lang liste med filmer jeg må se i jula. De filmene nekter jeg meg selv å se utenfor desember, det strider mot reglene. I år måtte jeg endre litt på reglene da, utvidet til november. Helst siste halvdel av november egentlig. Grunnen til det er at det blir flere og flere filmer, jeg rekker rett og slett ikke se alle i desember. Jeg tenkte jeg skulle legge ut lista mi her. Fremover mot jul skal jeg skrive om en og en film her i bloggen og første film ut er Love actually.

Dette er for meg den ultimate julefilmen, det er ikke tvil om at denne hører til under julefilm-kategorien. Handlingen i filmen starter i førsten av desember og det telles ned mot jul. Filmen er laget av kongen av britisk romantisk komedie, nemlig Richard Curtis. Vi følger historiene til flere personer som har forbindelser med hverandre. I utgangspunktet har de fleste problemer de sliter med, men det er et lys i enden av tunnelen/filmen. Akkurat slik det skal være, må være happy ending i en ordentlig julefilm. Med litt snufsing underveis så klart. Filmen er veldig romantisk, søt og kjempemorsom. Det er gode skuespillere i filmen, etablerte og anerkjente britiske skuespillere, kjekke eldre menn som Liam Neeson, Colin Firth og Alan Rickman. Jeg begynner veldig fort å snufse når jeg ser på julefilmer. Ikke bare når det gjelder filmer egentlig. Om jeg ser en serie på tv hvor det er jul , eller hører en julesang midt på sommeren, får jeg klump i halsen og tårer i øynene. Love actually er altså film nummer 1. på lista (som ikke er en rangering) . Soundtracket til denne filmen er også bra forresten.

Skate

2007-11-08T19:10:00.000+01:00

Siden jeg la ut fallet til Christer for en liten stund siden, får jeg legge en link til en video som viser at han faktisk kan skate her.