Band of brothers

Denne serien hører til på min favorittliste. Det er serie i ti deler produsert av Tom Hanks og Steven Spielberg og basert på en bok skrevet av Stephen Ambrose. I serien følger vi Easy company som hopper ut i fallskjerm i Normandie på d-dagen, er med på operasjon "Market Garden" i Nederland,vi følger de gjennom kampene i Bastogne og til slutten av krigen. Boka er basert på historiene til de som var der i virkeligheten vi får også se klipp av veteraner som forteller om sine opplevelser. De fleste, om ikke alle, karakterene i serien er basert på virkelige personer og ha også navna til disse. Vi får møte flere av de på ekstramaterialet på dvd-boksen. Det er mange gode skuespillere med i serien. Kjente skuespillere som David Scwimmer, Ron Livingston og Donnie Wahlberg er med, men også skuespillere man har sett flere andre steder, men som man ikke vet navnet på. Serien har ikke èn hovedperson, men hele kompaniet. Fokuset ligger på felleskapet, brorskapet, som oppstår under slike ekstreme opplevelser. Derav kommer også navnet "Band of brothers". Veldig bra serie rett og slett. Nå kommer det også en slags oppfølger, en serie som skal hete "The pacific". Som man da sikkert forstår konsentrer den seg om kampene i stillehavet under 2. verdenskrig. Gleder meg allerede:)

Edgar Allan Poe

De siste åra har jeg flere ganger tatt opp Edgar Allan Poes samlede verker og lest noen noveller. Jeg har ikke lest alle, jeg har ikke boka selv. Siden boka er ganske stor og tung så er den ikke så lett å bære med seg rundt heller. Det som er kjekt med novellesamlinger er at man ikke trenger å lese hele med en gang, men lese en novelle på senga og legge den fra seg igjen. Så lenge man klarer å holde styr på hvilke man har lest, går dette bra. Edgar Allen Poe skrev noveller, dikt og også roman. Det var med diktet "the raven" han fikk størst suksess. De fleste novellene er i sjangeren krim og horror, alle med en mørk undertone. Han sies også å være tidlig ute med såkalte "lukket rom krimgåter". Med untak av et par av novellene jeg har lest, er jeg veldig glad i novellene og dikta av Poe . Jeg føler jeg kan trekke en linje fra stemningen i Poe sine noveller og dikt, og til Tim Burton sine filmer som jeg også er veldig glad i. Begge er preget av en gotisk stil. Poe sies å høre til den mørke romantikken, stilmessig, og der vil jeg vel også si at de fleste filmene til Tim Burton ligger. Poes død var forresten, i stil med hans arbeider, veldig mystisk. Han ble funnet desorientert i en gate i Baltimore, med noen andre sine klær på kroppen, og tatt til sykehus hvor han døde litt senere. Det finnes mange teorier om hvorfor han døde, blant annet på grunn av alkohol, narkotika, kolera, selvmord, rabies og gift. Jeg så et program om dette på Dicovery for en liten stund siden, hvor de prøvde å finne ut hvorfor han døde. Så vidt jeg vet er det ingen teorier som har blitt vedtatt enda.

Orden i sysakene!

Jeg kom tilbake hit til Trondheim om onsdagen, men orka ikke å pakke ut av kofferten før i dag. Grunnen til det er at jeg måtte på Ikea og kjøpe noen esker til oppbevaring først. Klesskapet mitt er nemlig utrolig rotete og fullt. Det er altså etter at jeg har kasta det som skal kastes og lagt i poser det som skal doneres til Fretex. Jeg kjøpte to svarte esker med lokk av typen Kassett på Ikea til 79 kroner. Slik ble det seende ut da:

En eske med omtrent 20-25 kjoler og skjørt.

En eske med bukser og noen småting.

Perfume

Denne boka handler om Jean-Baptiste Grenouille som blir født på det illeluktende fiskemarkedet i Paris på 1700tallet og vokser opp som foreldreløs. Han har ingen lukt, men en fantastisk luktesans. Han kan skille ut hver minste bestanddel av en lukt og kan lukte ting langt borte før han faktisk ser dem. Når han blir eldre får han jobb hos en parfymemaker. Han har selv lyst til å lære å bevare lukter, av for eksempel glass og mennesker. Fordi han ikke har lukt er han helt ubetydelig og ingen legger merke til han. Han klarer å lage seg parfyme som rett og slett får han til å lukte som et menneske. Dette er ikke nok for Grenouille, han vil lage en duft som får alle til å elske han, han vil fange duften av unge vakre jomfruer. For å få til dette dreper han dem.

Jeg så denne filmen i våres en gang og jeg har hørt at mange har hatt lyst til å lag film av denne romanen, men at det blir regnet som umulig. Det forstår jeg veldig godt. Patrick Süskind beskriver lukten veldig godt. Man føler at man vet hvordan det lukter på kirkegården og fiskemarkedet i Paris. Boka er veldig vakker, veldig spennende og ganske så lettelest. Kjempefin! Jeg likte forresten filmen også.

Quentessential Tarantino

Da jeg var ferdig med Kafka on the shore, ville jeg ha noe lett å lese på. Da fant jeg denne boka i søstra mi sin bokhylle. Denne boka var utrolig morsom å lese. Kapitlene er inndelt etter filmene Quentin Tarantino har laga, både skrevet og regissert. Nå er jeg veldig glad i Tarantino sine filmer, jeg regner med at denne boka ikke er interessant i det hele tatt om man ikke er det. Hver film blir gått gjennom og jeg fikk hvertfall vite mange småting som jeg ikke visste fra før eller hadde glemt. Dette er spesielt morsomt med Tarantino sine filmer siden han syns det er morsom å la småting gå igjen i filmene sine. For eksempel hater han produktplassering, derfor finner han opp merker som går igjen i filmene, som Red Apple sigaretter. Det blir forklart om valg av musikk og skuespillere, noe som alltid er veldig gjennomtenkt. Noen små fakta:

- Michael Parks spiller Texas Ranger Earl McGraw i From Dusk till Dawn, Kill Bill vol. 1 og Death Proof. I Kill Bill vol. 2 spiller han Esteban Vihaio.

- Michael Parks "son number 1." i Kill Bill og Death Proof er hans sønn i virkeligheten.

- Mange av Tarantinos filmer har et klipp fra innsiden av bagasjerommet på en bil.

- Bruker ofte "Mexican Standoff" i sine filmer, dvs at tre eller flere personer sikter på hverandre med pistol samtidig.

- Tarantino spiller ofte i sine egne og Robert Rodriguez sine filmer.

- Vic Vega (som spilles av Michael Madsen i Reservoir Dogs) og Vincent Vega (spilt av John Travolta i Pulp Fiction) skal visstnok være brødre. Det har gått rykter om en film om de to som skal handle om historien før disse filmene. (Sidene begge karakterene er døde...)

Kafka on the shore

Jeg har tidligere lest Norwegian Wood av Haruki Murakami og likte den veldig godt. Jeg må innrømme at jeg ikke like lett lot meg fenge av denne. Jeg syns det tok alt for lang tid før jeg kom inn i historien, jeg hadde ikke noe probem med å legge den fra meg. Heller et problem med å ta den opp og fortsette og lese igjen.

Boka handler om Kafka Tamura som rømmer hjemmefra og finner nye venner på et bibliotek i byen han kommer til. Den handler også om Nakata som blir regnet som dum, men kan snakke med katter. Historien er en blanding av realisme og fantasi og drømmer. Jeg syns boka var helt ok, jeg ble desverre ikke bergtatt av denne som så mange andre har blitt.

The time travelers wife

Nå har jeg vært så treg med skrivinga i det siste at jeg skal forte meg å skrive kort om hver bok jeg har lest siden sist, og dette er første ut. Jeg blir så glad når jeg oppdager bøker med en så original historie som denne av Audrey Niffenegger. Nå er vel ikke akkurat temaet tidsreiser helt nytt, men jeg har ikke lest en bok som bruker det på denne måten før.

Clare møtte Henry da hun bare var 6 år, da dukket han opp i en klarning utenfor huset hennes. Henry forteller at han er fra fremtiden, alderen hans varierer fra gang til gang de møtes, og han forteller at der han kommer fra er de gift. Henry møter derimot ikke Clare før han er 28 og hun 20. Henry har en slags sykdom, den kan ligne litt på epilepsi, som gjør at han får anfall og reiser i tid. Brått befinner han seg i sin egen fremtid eller fortid, alltid naken siden han ikke kan ta med seg noe når han tidsreiser. Man skulle tro at denne historien er litt rotete, men den er skrevet på en veldig oversiktlig måte. Overskriften i hvert kapittel forteller oss hvilket år det er og hvor gamle Clare og Henry er.

Boka er spennende fra begynnelse til slutt. Men får gjennom boka vite bruddstykker av hvordan det kommer til å ende. Slutten er forresten ganske trist. Jeg syns idéen er veldig god. En ting som skiller denne historien fra andre historier om tidsreising er at her kan den tidsreisende ikke forandre på noe. Dette gjør historien mye mer gripende, når man vet hva som skal skje, men vet at man ikke kan forandre på det. Henry vet for eksempel om terrorangrepet på World Trade Centre før dette skjer, han vet at legen han kommer til å få et barn med Downs syndrom og han vet også når han selv skal dø. At han ikke kan forandre på noe av dette, men bare må se det skjer er veldig hardt for han. På den annen side kan han bruke det han vet, penger til å leve får de nemlig ved å spille lotto. Jeg har hørt at det skal lages film av historien, er litt skeptisk til det, men vi får se hvordan det blir. Jeg er hvertfall sikker på at jeg kommer til å lese denne boka om igjen.

Stalingrad

Denne tok det litt tid for meg å lese, både på grunn av at jeg jobba da jeg leste den og ikke fikk lest så mye, og fordi den er litt tung med bare fakta. Det var absolutt ikke fordi den var kjedelig, for det er den ikke. Jeg er så glad i historie, så dette er bok for meg. Antony Beevor skriver veldig bra og du kan virkelig forestille deg hvor grusomt dette slaget under 2. verdenskrig var. Jeg har lest boka om Berlin av samme forfatter og venter på å lese boka om den spanske borgerkrigen. Den er såpass lang og tung at jeg skal spare den til neste sommer.

Sommerferie

Nå er sommerferien min snart over. Om halvannen uke drar jeg tilbake til Trondheim. Jeg har virkelig vært dårlig til å skrive her i ferien. Har nesten ikke rukket å lese bøker heller. Når jeg får tid skal jeg skrive litt om de få bøkene jeg har lest siden sist.