Min helg

Denne helgen ble litt mer begivenhetsrik en jeg hadde planlagt. Var ikke så veldig begivenhetsrik akkurat da, men planene var å være hjemme å se film, så det slo hvertfall det. Har vært litt øm og fått en kul på kroppen et sted, trenger ikke være mer detaljert enn det, de siste to ukene. De siste dagene ble det veldig vondt og jeg kunne ikke gå eller sitte så bra. (Nei, det var ikke rumpa, for å ha sagt det) Kunne egentlig bare ligge i en stilling. Jeg tenkte at jeg bare skulle vente til det gikk over. Jeg er alltid litt redd for å gå til legen hvis det kanskje ikke er noe, føler meg litt teit hvis de sier: "Neida, deg feiler det ingenting, gå hjem igjen du!" Gjennom lørdagen så fikk jeg råd fra både Hanne og Ann-Helen om at jeg kanskje burde gå på legevakta, men jeg sa at jeg heller skulle ringe legen på mandag. I 21-tiden på kvelden ringte mamma og jeg tenkte jeg skulle nevne det for ho, at jeg hadde ganske(veldig) vondt og at jeg hadde litt problemer med å gå. Jeg burde visst at ho ikke kom til å ta det så rolig... lettere hysterisk er kanskje ordet. Ho sa jeg måtte dra til legevakta med en eneste gang. Jeg insisterte på at jeg heller kunne dra på søndags morra, var jo tross alt lørdagskvelden. Godteriet lå på bordet og jeg var klar for film. Jeg hadde funnet en stilling jeg kunne ligge i, så hvis jeg lå helt stille sånn så gjorde det ikke vondt heller. Jeg spurte om vi kanskje kunne snakke om noe annet, men mamma var ikke klar for det. Fikk meg til å ringe farmor, mitt søskenbarn har nemlig opplevd noe av det samme, så kanskje ho visste noe.

Farmor sa det samme som mamma, så jeg sa jeg godt kunne ringe legevakta for å høre hva jeg burde gjøre. Både mamma og farmor skulle ringe tilbake for å bli oppdatert da. Jeg forklarte for mannen som tok telefonen hva som var problemet og spurte om det var nødvendig å komme med en gang eller om det ikke var så farlig om jeg venta til imorra. For å si det sånn, så ble jeg nedstemt for 'nte gang den dagen. Jeg skulle henvende med i resepsjonen når jeg kom meg dit og der skulle han legge informasjon om meg. Jaja... Det var ikke det at jeg var redd for å gå dit, men så på det som et lite ork. Hvorfor gjøre idag, det man kan utsette til imorra, ikke sant?

Vi har jo ikke noe bil, så vi måtte ta bussen og gå dit. Jeg følte jeg gikk litt som Ozzy Osbourne, kan henne det er en overdrivelse. Fant faktisk lett frem til legevakta, noe jeg ikke trodde siden St.Olavs er veldig stort. Kom inn nesten med en gang og. Legen kjente litt på meg, så det var en infeksjon som hadde blitt ganske så stor, og ga meg to alternativer. Enten kunne de ta hull på den og rense, eller jeg kunne få en antibiotikakur, noe de helst begynner med. Jeg valgte så klart det siste alternativet. Var visst på grunn av infeksjonen jeg har hatt litt feber og vært litt svimmel i det siste og. Han skrev ut en resept jeg kunne ta med hjem. Før jeg kunne dra hjem skulle jeg imidlertid få en kickstart på kuren intravenøst. Jeg har aldri fått lagt inn sånn før , så jeg syns det var ganske så spennende. Christer syns ikke det var så gøy å se på da. Jeg hadde veldig kalde hender, så ho hadde litt problemer med å finne en åre å sette den i. Fant en til slutt på siden av håndleddet og traff riktig med en gang. Fikk en stor sprøyte med antibiotika som skulle gå over fire minutter. Litt morsomt å kjenne det gå kaldt oppover årene mine. Så kunne jeg dra hjem. Fikk beskjed om å holde senga de neste dagene og om ikke hevelsen gikk ned i løpet av to dager måtte jeg komme tilbake. Stakkars Christer, som er syk og forkjøla, måtte dra på apoteket på Solsiden for å hente medisiner til meg idag. Syns litt synd på han, men... Helga var altså ikke så veldig dramatisk, men litt utenom det vanlige for meg. Første gang jeg er på legevakta, så for meg var dette ganske fascinerende:)