Nekronauten

Nekronaut betyr "en som reiser eller seiler gjennom døden" og dette er et forsøk fra Laila Rolastad på å skrive en gotisk skrekkroman. Med en gang jeg hadde lest om boka i Morgenbladet måtte jeg reservere boka på biblioteket, selv om jeg holdt på med en annen bok. Det gotiske interesserer meg og det er mye fascinerende i denne romanen.

*

Legen Janss bli tilkalt til grosserer Grock, grossereren har ikke vært seg selv i det siste. Like etter dør grossereren, og selv om det bare er noen timer siden Janss så ham i live, er liket preget av en forråtnelse som skulle tilsi at det er mye lenger siden han døde. Flere groteske drap blir begått og det kan se ut som om de er begått at et stort og ukjent villdyr, samtidig som at drapene (og det som er gjort med likene etterpå) krever stor presisjon. Janss får hjelp av sin gamle venn Jonas, som også er lege, og det blir farlig for dem. Slutten overrasker, og romanen har blitt kalt en slags gotisk James Bond.

*

Mysteriet i seg selv er veldig spennende, men selve miljøet fascinerer nesten mest i denne romanen. Forfatteren Laila Rolstad har skrevet hovedoppgave om Bram Stokers Dracula, en bok jeg også er veldig glad i og en av grunnene til at jeg ville lese boka. Dermed har hun gode kunnskaper om den gotiske romanen. Vi er i en utgave av Victoriatidens England, i et overklassemiljø som skåler "for imperiet", har hemmelige møter i krypter, samler på erotisk tortur-kunst og har rør med lukt av "jord fra åpnet grav" i sine selskaper. Motene er preget av selvpining. Vi finner krager så stive at blodet drypper, stramme støvler og fotlenker som hindrer bevegeligheten. Språket er gjennomført "gammeldags", men jeg er ikke enig med Morgenbladets anmelder som mener det gjør boken tung å lese. Det må i så fall være om man kun leser minimalistisk samtidslitteratur til vanlig. Romanen alluderer blant annet til Dracula, diverse gresk og latinsk klassisk litteratur og kanskje også Sherlock Holmes. Det er stemningen romanen gir som er det viktigste og på grunn av at den er så gjennomført får Rolstad til akkurat det hun prøver på. Jeg syns det var en veldig spennende bok, som gjorde meg enda mer fascinert av det gotiske. Jeg har veldig lyst til å lese Dracula igjen, sammen med hovedoppgaven hennes. Rolstad skriver forresten på en ny roman, så da har jeg noe å glede meg til.