Organiseringstrang

Jeg tror jeg har et gen i meg som gjør at jeg må ha et system, ordne ting og få en oversikt. Jeg vet ikke helt hvor lenge det har vært sånn. På barne- og ungdomsskolen lagde vi jenter lister over søte gutter. "Ti på topp". Det var nok vanlig. Da jeg fikk mobiltelefon til jul da jeg var 13 begynte jeg å skrive ned alle meldinger jeg fikk. Litt mindre vanlig kanskje? Dette tok jo enormt mye tid. Alle vet hvor mange meldinger en fjortis sender. Jeg har mange bøker hjemme hvor meldinger er skrevet opp med dato og klokkeslett de ble mottatt. Hadde det bare vært de søte kjærlighetsmeldingene jeg hadde skrevet opp, kunne det kanskje virket litt mer normalt. Det var desverre sånn at jeg måtte skrive opp absolutt alt, selv om det bare var et"OK". Man måtte jo se sammenhengen i samtalen. Jeg skriver i fortid, for jeg har faktisk klart å legge fra meg den tvangshandlingen. Det er veldig deilig å slippe å tenke på det. Nå har jeg bare flere bøker med meldinger hjemme hos mamma og pappa som jeg tenker at jeg egentlig bør kaste eller brenne.

Trangen til å systematisere og organisere er fortsatt sterk hos meg. Jeg skriver opp alle bøker jeg leser og alle filmer jeg ser bakerst i dagboka mi. Om jeg har sett filmen før, setter jeg en stjerne bak den. Det er jo veldig kjekt, da har man oversikten. Jeg har også laget en liste over alle filmene våre på Excel, veldig fint og oversiktlig. Jeg er med jevne mellomrom inne på IMDB for å sjekke ting og der kan man også lage en liste over sine filmer, så jeg har jo gjort det og. Jeg må snart lage en liste over bøkene jeg eier. Noen flere forslag til hva jeg kan organisere? Jeg prøvde en gang å skrive ned alt jeg spiste i løpet av en dag, men det ble for drøyt til og med for meg. Denne bloggen er et hendig middel for min systematiseringstrang, da jeg kan skrive ned og litt om bøkene jeg leser. Veldig fint:)

Nå må jeg legge til på slutten at jeg ikke er et helvete å bo sammen med. Jeg er ikke sånn at alle suppeposer, hermetikkbokser og esker må stå alfabetisk i skapet, heldigvis. Håper ikke det er noe som forverrer seg med alderen...