Ut og stjæle hester

Denne boka av Per Petterson har jeg hatt i bokhylla en stund. Selv om jeg har hørt mye bra om den, har jeg på en måte glemt at jeg har den. Da Petterson vant IMPAC-prisen for denne romanen forrige uke fant jeg ut at jeg måtte lese den. IMPAC-prisen er forresten en prestisjetung internasjonal pris som Petterson vant over andre nominerte som J.M. Coetzee, Jonathan Safran Foer og Salman Rushdie. Det er heller ikke den første prisen denne romanen har fått.

Boka handler om Trond som har flyttet til et lite hus i skogen helt øst i landet på sine eldre dager. Der tenker han tilbake på sommeren 1948 da han og faren bodde på ei seter nær svenskegrensa. Der jobba de sammen med tømmerhogst og han og faren kommer nærme hverandre. Den sommeren var slutten på en epoke av livet til Trond og hele historien leder frem til hva som skjedde som forandret Tronds tilværelse. Vi vet hva som skjedde, men ikke hvordan og hvorfor før til slutt. På den måten blir det nesten som en krimroman, hvor hele løsningen ikke kommer før helt på slutten.

Språket til Petterson har lange setninger full av kommaer og bisetninger. Dette skaper en helt spesiell stemning. Det ligger mye mellom linjene og språket har en dybde som det er sjeldent man leser. På samme måte som "Bienes hemmelig liv" var en jenteverden, er "Ut og stjæle hester" absolutt en manneverden med masse kroppsarbeid. Boka er lett og lese, ganske kort. Den fortjener nok alle de prisene den har fått. Veldig bra bok.