Clare møtte Henry da hun bare var 6 år, da dukket han opp i en klarning utenfor huset hennes. Henry forteller at han er fra fremtiden, alderen hans varierer fra gang til gang de møtes, og han forteller at der han kommer fra er de gift. Henry møter derimot ikke Clare før han er 28 og hun 20. Henry har en slags sykdom, den kan ligne litt på epilepsi, som gjør at han får anfall og reiser i tid. Brått befinner han seg i sin egen fremtid eller fortid, alltid naken siden han ikke kan ta med seg noe når han tidsreiser. Man skulle tro at denne historien er litt rotete, men den er skrevet på en veldig oversiktlig måte. Overskriften i hvert kapittel forteller oss hvilket år det er og hvor gamle Clare og Henry er.
Boka er spennende fra begynnelse til slutt. Men får gjennom boka vite bruddstykker av hvordan det kommer til å ende. Slutten er forresten ganske trist. Jeg syns idéen er veldig god. En ting som skiller denne historien fra andre historier om tidsreising er at her kan den tidsreisende ikke forandre på noe. Dette gjør historien mye mer gripende, når man vet hva som skal skje, men vet at man ikke kan forandre på det. Henry vet for eksempel om terrorangrepet på World Trade Centre før dette skjer, han vet at legen han kommer til å få et barn med Downs syndrom og han vet også når han selv skal dø. At han ikke kan forandre på noe av dette, men bare må se det skjer er veldig hardt for han. På den annen side kan han bruke det han vet, penger til å leve får de nemlig ved å spille lotto. Jeg har hørt at det skal lages film av historien, er litt skeptisk til det, men vi får se hvordan det blir. Jeg er hvertfall sikker på at jeg kommer til å lese denne boka om igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar