Menn som hater kvinner

Igår ble jeg ferdig med enda en bok, "Menn som hater kvinner" av Stieg Larsson. Boka handler om journalisten Mikael Blomkvist som akkurat er injuriedømt for en artikkel om en kjent finansmann, Wennerstrøm. Da Mikael får et oppdrag av Henrik Vanger, en stor mann innen svensk industri , klarer han ikke å si nei. Oppdraget går offisielt ut på å skrive om Vangerfamilien, samtidig skal han i hemmelighet prøve å finne ut hva som skjedde da Henrik Vangers niese Harriet Vanger forsvant for mange år siden. Som betaling , i tillegg til en god slump penger, skal han få opplysninger som kan felle Wennerstrøm. Mikael får hjelp av den dysfunksjonelle og asosiale hackeren Lisbeth Salander og saken viser seg å være mye større enn de først trodde.

"Menn som hater kvinner" har fått omtrent enstemmig strålende kritikk. Jeg syns det tok litt tid å bli fenget av denne historien, men da det først skjedde var det vanskelig å legge fra seg boka. Jeg syns også slutten var litt for lang. Den fortsetter en god stund etter mysteriet er løst, og selv om det er ting man lurer på og som må være med, kunne den godt vært forkortet noe. Boka er likevel lett å lese. Hovedpersonen Mikael er til en forandring fra mange andre krimhelter ganske så fri fra store personlige problemer, og det er veldig greit. Salander er en annen sak , hun både irriterer og er spennende på en gang. Det er likevel veldig bra at hun er så forskjellig fra andre kvinner man leser om i krimbøker. Fiananssaken som handler om Wennerstrøm er ikke så spennende. Harrietsaken og alt grumsen som følger med den er derimot veldig spennende og ganske så brutal. Grunnen til min ikke helt strålende anmeldelse er nok rett og slett at jeg ikke er så veldig glad i krim. Det vil ikke si at det er en dårlig bok, jeg likte den faktisk godt. Jeg anbefaler "Menn som hater kvinner" for de som er glad i krim og vil ha en litt annerledes krim og spennende bok.

Hotel New Hampshire

Den første boka jeg har fått lest i ferien er "Hotel New Hampshire" av John Irving. Boka handler om familien Berry og deres tre hoteller rundt i verden. Vi møter vektløfteren John, Lilly som ikke kan vokse, bjørnen Susie og en hel rekke andre personer som alle er like interessante og spesielle. Hotel New Hampshire er på alle måter en typisk John Irving bok. Alle hendelsene er omstendig skildret, uten at det en eneste gang blir kjedelig eller for mye. Boka er trist og morsom på en gang, flere ganger satt jeg og lo for meg selv. Man blir veldig glad i familien og føler et lite savn når boka er ferdiglest. Som alle andre bøker av John Irving jeg har lest til nå, likte jeg også denne veldig godt. Det regna jeg med at jeg kom til å gjøre og.

Endelig ferie!

Nå er det lenge siden jeg har skrevet her. Jeg har prøvd å bruke tiden min de siste ukene på å lese. Igår hadde jeg eksamen i nyere historie. Fikk to oppgaver å velge mellom som vanlig. Jeg valgte å skrive om hvordan og hvorfor keiserriket Tyskland ble samlet i 1871. Den andre oppgaven var også veldig bra, var om konsekvensene av Versaillestraktaten. Jeg valgte den første fordi den lå litt mer oversiktlig oppe i hodet mitt. Tror det gikk bra. Måtte lese litt igår også, for idag var eksamen igjen, i stormaktspolitkk etter 1900. Jeg må innrømme at jeg har lest mest på historie. Tenkte at historie også dekket emnene i stormaktspolitikk, om ikke like dypt. Hadde håpet på å få oppgave om 1. eller 2. verdenskrig, den kalde krigen, eller Storbritannia sin nedgang som stormakt. Ble ganske skuffa da jeg så oppgavene idag. Den ene var om George W. Bush sin utenrikspolitikk representerte kontinuitet eller brudd. Den andre var om Storbritannia sin rolle som stormakt fra 1919-39. Nå hadde jeg lært meg om Storbritannia mellom 1919 og 70 , men jeg hadde ikke brydd meg noe særlig om mellomkrigstiden. Typisk. La mest vekt på tiden etter 2. verdenskrig, og det var det jo ikke spørsmål om. Valgte Bush. Klarte å skrive 9 stappfulle sider, men har ikke peiling på om jeg står eller stryker. Kan hende det jeg har skrevet bare er pjatt... Men nå har jeg ferie, og jeg skal ikke tenke noe på oppgaven før jeg får karakteren. Er ganske sliten i hodet nå. Skal bare slappe av idag. Og endelig lese vanlige bøker igjen!! Gleder meg:)

Min helg

Denne helgen ble litt mer begivenhetsrik en jeg hadde planlagt. Var ikke så veldig begivenhetsrik akkurat da, men planene var å være hjemme å se film, så det slo hvertfall det. Har vært litt øm og fått en kul på kroppen et sted, trenger ikke være mer detaljert enn det, de siste to ukene. De siste dagene ble det veldig vondt og jeg kunne ikke gå eller sitte så bra. (Nei, det var ikke rumpa, for å ha sagt det) Kunne egentlig bare ligge i en stilling. Jeg tenkte at jeg bare skulle vente til det gikk over. Jeg er alltid litt redd for å gå til legen hvis det kanskje ikke er noe, føler meg litt teit hvis de sier: "Neida, deg feiler det ingenting, gå hjem igjen du!" Gjennom lørdagen så fikk jeg råd fra både Hanne og Ann-Helen om at jeg kanskje burde gå på legevakta, men jeg sa at jeg heller skulle ringe legen på mandag. I 21-tiden på kvelden ringte mamma og jeg tenkte jeg skulle nevne det for ho, at jeg hadde ganske(veldig) vondt og at jeg hadde litt problemer med å gå. Jeg burde visst at ho ikke kom til å ta det så rolig... lettere hysterisk er kanskje ordet. Ho sa jeg måtte dra til legevakta med en eneste gang. Jeg insisterte på at jeg heller kunne dra på søndags morra, var jo tross alt lørdagskvelden. Godteriet lå på bordet og jeg var klar for film. Jeg hadde funnet en stilling jeg kunne ligge i, så hvis jeg lå helt stille sånn så gjorde det ikke vondt heller. Jeg spurte om vi kanskje kunne snakke om noe annet, men mamma var ikke klar for det. Fikk meg til å ringe farmor, mitt søskenbarn har nemlig opplevd noe av det samme, så kanskje ho visste noe.

Farmor sa det samme som mamma, så jeg sa jeg godt kunne ringe legevakta for å høre hva jeg burde gjøre. Både mamma og farmor skulle ringe tilbake for å bli oppdatert da. Jeg forklarte for mannen som tok telefonen hva som var problemet og spurte om det var nødvendig å komme med en gang eller om det ikke var så farlig om jeg venta til imorra. For å si det sånn, så ble jeg nedstemt for 'nte gang den dagen. Jeg skulle henvende med i resepsjonen når jeg kom meg dit og der skulle han legge informasjon om meg. Jaja... Det var ikke det at jeg var redd for å gå dit, men så på det som et lite ork. Hvorfor gjøre idag, det man kan utsette til imorra, ikke sant?

Vi har jo ikke noe bil, så vi måtte ta bussen og gå dit. Jeg følte jeg gikk litt som Ozzy Osbourne, kan henne det er en overdrivelse. Fant faktisk lett frem til legevakta, noe jeg ikke trodde siden St.Olavs er veldig stort. Kom inn nesten med en gang og. Legen kjente litt på meg, så det var en infeksjon som hadde blitt ganske så stor, og ga meg to alternativer. Enten kunne de ta hull på den og rense, eller jeg kunne få en antibiotikakur, noe de helst begynner med. Jeg valgte så klart det siste alternativet. Var visst på grunn av infeksjonen jeg har hatt litt feber og vært litt svimmel i det siste og. Han skrev ut en resept jeg kunne ta med hjem. Før jeg kunne dra hjem skulle jeg imidlertid få en kickstart på kuren intravenøst. Jeg har aldri fått lagt inn sånn før , så jeg syns det var ganske så spennende. Christer syns ikke det var så gøy å se på da. Jeg hadde veldig kalde hender, så ho hadde litt problemer med å finne en åre å sette den i. Fant en til slutt på siden av håndleddet og traff riktig med en gang. Fikk en stor sprøyte med antibiotika som skulle gå over fire minutter. Litt morsomt å kjenne det gå kaldt oppover årene mine. Så kunne jeg dra hjem. Fikk beskjed om å holde senga de neste dagene og om ikke hevelsen gikk ned i løpet av to dager måtte jeg komme tilbake. Stakkars Christer, som er syk og forkjøla, måtte dra på apoteket på Solsiden for å hente medisiner til meg idag. Syns litt synd på han, men... Helga var altså ikke så veldig dramatisk, men litt utenom det vanlige for meg. Første gang jeg er på legevakta, så for meg var dette ganske fascinerende:)

Spring Cup II

Her er klipp fra Spring Cup. Christer i knallgul t-skjorte, Magnus i knallgrønn og Kim i hvit, mørke bukser og med kort mørkt hår. Som dere sikkert gjetter ut fra klippet, var det også pris for beste kostyme:)

Spring Cup

Om lørdagen var det Spring Cup i Trikkestallen her i Trondheim. Jeg prøver å være en trofast fan av Christer, så jeg var selvfølgelig der. Christer dro avgårde på morgenen og ringte meg litt senere for å fortelle at det skulle begynne i 13-14 tiden. Nå har jeg nok erfaring med skatekonkurranser til å forstå at det egentlig betyr 15-16 tiden. Dum som jeg er , dro jeg likevel sånn at jeg var der 14. Satt og venta... og venta. Ikke så mange publikumere der akkurat, kaldt var det og. De fleste som var der skata, så jeg hadde ikke noe selskap. Klokka 15 hører jeg over høyttalerne: "Ja, nå skal vi snart se å sette i gang". En halvtime til går før det endelig starter. En bra vri på denne konkurransen er at det er lag som skater mot hverandre, regner med at derav blir det kalt cup. Christer var på lag med Magnus og Kim P. Laget het Team Danglebær, nydelig. Tror det var 13 lag med i cupen jeg. Det tok sin tid, som det alltid gjør. Hvert run var på 3 minutter, de uregelmessige pausene var lenger. Klokka ble nesten 18 og Team Danglebær hadde vunnet alt hittil, superfinalen hadde vært, men det skulle en pause til før de kunne ha premieutdeling og avsløre vinnerne. Da gadd jeg ikke mer. Jeg gikk hjem og tok meg en lang varm dusj. Var stiv som en pinne av frost. Regna med at danglebæra kom til å vinne likevel, noe jeg hadde helt rett i. Slik gikk altså den lørdagen, sittende på et kaldt betonggulv i Trikkestallen mens jeg venta på at pausene skulle bli ferdige. Ikke så begivenhetsrik dag med andre ord. Glad for at Dangelbæra vant da så klart, de var de beste. Skulle lagt ut klipp, men Trikkestallen.com er ikke oppe og går akkurat nå, så det får vente.