Julefilm VI

Fanny og Alexander, laget av Ingmar Bergmann, er 6. film ut på julelista. Fantastisk film, absolutt en av mine favoritter. Handlingen er fra begynnelsen av 1900-tallet og vi følger den velstående familien Ekdahl. Vi møter familieoverhodet Helena og hennes tre sønner Gustav Adolf, Oscar og Carl. Oscar er teatersjef og far til Fanny og Alexander. Da han dør, gifter moren deres, Emilie, seg med en streng biskop. De må flytte til han og blir straffet om de ikke følger hans strenge regler. Emilie ser at barna har det vondt, men biskopen truer med at hun vil miste barna om hun forlater ham. Det er farmorens jødiske kjæreste, Isak, som klarer å redde dem ut i en kiste. Biskopen oppdager det, men Isak får han til å se sin døde kone og barn slik at han ikke klarer å stoppe dem. Samtidig med dette følger vi også andre personer i Ekdahlfamilien, blant annet Gustav Adolf som er gift med en veldig åpen og kjærlig kone som lar ham ha sine sidesprang, blant annet Maj som jobber i huset.

Filmen åpner med et stort juleselskap for hele filmen. Scenene er preget av flotte, sterke farger som understreker den gode stemningen i huset. Det ser så hyggelig ut å feire jul i et så stort og flott hus, med så stor familie. Fargene forandrer seg når Emilie, Fanny og Alexander flytter inn hos biskopen, alt blir blekt, grått og trist. Stemningen skifter igjen da Fanny og Alexander kommer til Isak sin butikk/antikvariat. Isak og nevøene driver meg svart magi butikken og der er atmosfæren mørk, mystisk og litt trykkende. Jeg elsker Fanny og Alexander. Den varer i 3 timer (tv-versjonen er på ca 5 timer, men den har jeg dessverre ikke sett), men den holder meg interessert hele tiden. Jeg blir veldig glad av denne filmen, den er så fantastisk bra. Et år til neste gang jeg skal se den da, må jo ha litt begrensninger.

Asosial

Jeg er så asosial om dagen. Sitter/ligger bare på sofaen og leser til eksamen, som er om 6 dager. Det eneste jeg gjør utenfor husets fire vegger er å hente posten, gå i butikken, og å trene. Treninga må nok droppes til uka, jeg får litt dårlig samvittighet om jeg bruker tiden på noe annet enn å lese. Det går fort litt tid om jeg skal trene. Jeg står opp i 8tiden, spiser frokost og begynner å lese. Når kvelden kommer da, sånn kl.19-20, er jeg helt utslitt. Da er det tven sin tur:) Jeg leser ikke i et strekk hele den tiden altså, det klarer jeg ikke, men likevel. Føles ut som om jeg har vært ute og løpt. Er rød i kjakene og slapp i kroppen. Jeg får se det som opplading til juleferien hjemme, for da kommer jeg til å være hypersosial.

Julefilm V

Dette er den eneste norske filmen på lista. Nei, det er ikke Boyzvoice, men Pitbullterje. Denne filmen er absolutt den morsomste av julefilmene, det er helt sikkert. Filmen handler om lille Jim som blir plaget på skolen av de andre guttene. Han må gå i butikken å kjøpe øl og røyk til dem. Han blir også tvunget til å holde fester hjemme i garasjen. Jim har det ikke så lett hjemme heller, mora hans har angst og tør ikke gå ut av huset, så Jim må ta seg av henne. En dag får Jim en ny gutt i klassen, en stor skummel gutt som heter Terje, og som har en pitbull hjemme. Terje bestemmer at han skal være venn med Jim.

Om man ikke har sett filmen, virker ikke dette som en morsom film. Heller litt trist. Pitbullterje har en litt sår undertone, men man ler omtrent gjennom hele filmen. Litt svart humor. Barna i filmen er veldig flinke, søte og morsomme. Atle Antonsen er kjempemorsom som mislykka julenisse og faren til Terje. En av de beste norske filmene på lenge.

Julefilm IV

Dette er en virkelig juleklassiker, dette er filmen amerikanske familier må se i jula. Filmen handler om en familiefar, George Bailey, som er på vei til å ta sitt liv på julaften. Etter han finner ut at han er på vei til å gå konkurs, og dette kommer til å påvirke mange andre mennesker, drar han på en bar. Det at han blir slått ned på baren og deretter kræsjer i et tre gjør ikke kvelden bedre. Han tenker at alle vil ha det mye bedre uten han og går til en bro i nærheten. Han står klar til å hoppe da en mann kommer å hopper ut før han. George hopper etter for å redde han. Det viser seg at mannen er en engel, Clarence, som skal hjelpe George. Om han klarer det har han fortjent vingene sine (han er nemlig bare en annenklasses engel). For å vise George at livet hans er verdt noe viser engelen han et tilbake blikk på livet. George (og vi) får se alt det gode han har gjort, alle små ting som har påvirket andre mennesker positivt. Han får også se litt av hvordan livet i byen hadde vært om han ikke hadde levd, og det er ikke et hyggelig syn. Når han får se at han har hatt en positiv påvirkning på manges liv, skjønner han at han har noe å leve for. Filmen ender selvsagt godt og alle problemer løser seg. På slutten av filmen, når datteren hans hører en bjelle klinge på juletreet, kommer den kjente replikken: "Look daddy! Teacher says, every time a bell rings, an angels gets his wings." Da har så klart engelen Clarence fått vingene sine.

Denne filmen er fra 1946 og laget av Frank Capra, som er mannen bak andre klassikere som Mr.Smith goes to Washington og It happened one night. Om man virkelig skal se en julefilm, en klassiker, må det bli denne.

Julefilm III

Idag er det ikke en, men to filmer det handler om. De hører sammen og er moderne juleklassiker. Det finnes også treer og firer i denne serien, men de er veldig dårligere med veldig usjarmerende gutt i hovedrollen. Jeg snakker om Hjemme Alene-filmene. Hvem er det som ikke liker disse filmene, om Kevin som er så uheldig å bli forlatt av familien sin? Første gang er han hjemme alene og det kommer tyver på besøk, men Kevin vet hva han skal gjøre. Andre gang er han i New York og han klarer seg veldig godt her også, med farens kredittkort. Macaulay Culkin er veldig søt som Kevin og han kan være rampete, uten å være ekkel. Han som spiller i film 3 er egentlig bare en motbydelig drittunge. Morsom film som gjør meg litt nostalgisk. Vi så alltid denne i jula da jeg var liten. Denne og Hjelp det er juleferie, men den er ikke på lista mi, selv om den er morsom. Det er forresten Chris Colombus som har regissert filmene, han som har regissert de to første Harry Potter-filmene.

Big Fish

Etter jeg skrev dette innlegget om søndagen fikk jeg så lyst til å se på en Tim Burton-film, da ble det Big Fish. Jeg vet jeg skrev at Edward Scissorhands er den beste Burton-filmen, men jeg begynte å tvile da jeg så Big Fish igjen. Den er så utrolig fin! En helt fantastisk historie på alle måter, vakker musikk av Danny Elfman. Danny Elfman skal ha en stor del av æren for mange av filmene til Tim Burton altså, musikken passer perfekt til stemningen i Burtons historier og bilder. Bildene og fargene er også så vakre. Jeg har konstant klump i halsen og tårer i øya gjennom hele filmen, ikke fordi den er trist, men så fin. Jeg elsker virkelig Tim Burtons filmer, han har en spesiell tone og stemning i alle filmene sine (med Planet of the Apes som et unntak jeg ikke vil tenke på en gang) som jeg liker så godt. Gleder meg til neste film, Sweeney Todd. Jeg fant også ut noe nytt da jeg så filmen. Ho som spiller forloveden til Will Bloom er jo Marion Cotillard, som jeg for et halvt års tid siden så på kino som Edith Piaf. Big Fish får være på delt førsteplass da.

Så er det slutt.

Har du ikke sett siste episode av Sopranos, så stopp lesingen her. Dette gjelder først og fremst deg Malin:)

Nå har siste episode av Sopranos blitt sendt på norsk tv og slutten skapte stor frustrasjon hos seerne. Det skjedde jo ingenting. Mye kunne ha skjedd. Tony satt på en restaurant og venta på familien, setter på musikk. Carmella og A.J. kommer. Tony ser seg rundt, det er mange mistenkelige personer i restauranten. Vi ser Meadow prøve å lukeparkere gjentatte ganger, hun virker stresset. En mann ved baren inne i restauranten virker spesielt truende. Han kommer mot Tony, går forbi bordet og inn på toalettet. Meadow får endelig parkert, springer over veien, åpner døra til restauranten, vi hører bjella da døra går opp, det blir mørkt og stille. Lenge. Så kommer rulleteksta og stillheten fortsetter. Det er slutt.

Nå når den første fortvilelsen over å aldri mer få høre nytt om Tony Soprano og familien, syns jeg det er en fantastisk avslutning. Det er så mye som kunne skjedd. Tony kunne ha blitt drept, det var jo krig og jeg vet ikke om den var helt avslutta. Tony kunne ha bli arrestert av FBI, vi vet at det var underveis. Det kunne ha vært et terrorangrep, det har vært fokus på terrorister gjennom sesongen. Jeg tror mange hadde håpet på en stor avslutning, omtrent som i Scarface. Mange trodde nok Tony kom til å bli drept i siste episode. Det er mange teorier, og mannen bak serien, David Chase, nekter å si noe som helst. Litt morsomt at folk blir så ekstremt engasjerte og. Jeg syns det er flott at de ikke gikk i klisjéfella og lagde en typisk avslutning med skyting og hovedpersonens død. Nå vet vi ikke hva som skjedde, vi må tenke oss det og lage våre egne teorier. Forhåpentligvis får vi aldri vite hva som skjedde. Det skjedde jo ingenting. Det er en serie, ikke virkelige personer. Siden det ikke skjedde noe i serien har det egentlig ikke skjedd noe heller. Genial slutt!

Siste forelesning

Idag var det aller siste forelesning i Antikkens filosofi og religion. Litt trist, jeg liker det faget kjempegodt. Det er det eneste faget noensinne jeg har vært på alle forelesninger i , selv om det går 08:15 på mandager og jeg må stå opp 06:15. Stoffet er interessant og foreleseren Bjørn Indergaard er en av de beste foreleserne jeg har hatt. Han er flink, hyggelig og kan veldig mye. Dette er også det første faget på NTNU jeg ikke har hatt i et auditorium, men i et lite klasserom. Uvant og koselig, er fint å kunne snakke med foreleseren og ikke bare se han som en person som står og snakker langt borte og forsvinner igjen når timen er over. 30. november er det eksamen i faget, så jeg prøver å lese en del om dagen. Pensum består av:

'

A history of philosophy av Frederick Copleston,

Greek Religion av Walter Burkert og

The romans and their gods in the age of Augustus av R.M. Ogilvie.

'

Jeg har hatt ex.phil så filosofidelen kunne jeg en del av fra før. Har skrevet en semesteroppgave om forholdet mellom Platons teorier om kunnskap og statsteorier, og om romersk spådomskunst. Ganske enkelt og greit. Indergaard sa at han syns oppgavene i ex.phil så litt vanskelig ut (sikkert ikke for han) så han gir ikke så vanskelige oppgaver. Jeg fikk A på ex.phil så er ikke så alt for nervøs for det her, men man vet aldri. Jeg kommer hverfall til å savne dette faget.

PS. Copleston-boka er ganske irriterende. Med ujevne mellomrom i teksten slenger han ut setninger og ord på gresk, latin, tysk og fransk, uten å gi en forklaring på hva det betyr. Det gjør det jo litt vanskeligere.

Julefilm II

Julefilm nummer to på lista er Edward Scissorhands. Ikke ren julefilm, selv om det er jul i filmen på et tidspunkt. Denne filmen er laget av Tim Burton, en av verdens beste regissører, og selv om det er vanskelig å velge er nok dette hans beste film. Hans yndlingsskuespiller Johnny Depp, som spiller fantastisk her, er Edward som har sakser i stedet for hender. Han blir tatt inn i en amerikansk forstadsfamilie, men siden han skiller seg betydelig ut får han det ikke lett. Stemningen i denne filmen er så fin, flotte farger og musikk. Det er nok det som får meg til å forbinde denne med jul, det og plakaten. Filmen er litt trist, jeg gråter hver gang jeg ser den og jeg har sett den en del ganger nå. Edward får ikke akkurat en ulykkelig slutt, men kanskje ikke slik man hadde håpet. Alle bør se denne filmen, om det er til jul eller ellers på året.

Stusslig

Vi har omtrent ikke noe mat i huset idag, skal handle imorra. Jeg kunne godt tatt meg noen brødskiver jeg - om vi hadde hatt pålegg. Man kan lage mye om man for eksempel har egg og melk, men det er det tomt for. Derfor gikk jeg opp til Mix istad, i håp om at de hadde porsjonsgrandiosa jeg kunne spise til middag. Det hadde de ikke. Bare kjøttdeig og løk og det er ikke så godt. Jeg kunne selvfølgelig kjøpt meg pølse eller noe annet mataktig - om jeg hadde hatt mer en 40kr på kortet. Derfor endte jeg opp med å kjøpe en kindernisse og to bananer, etter å ha vandra rundt i kiosken og tenkt i et kvarter. Veldig stusslig! :)

Julekalender

I år har vi bestemt oss for å ikke ha gavekalender som vi hadde i fjor. Fant ut at det blir litt dyrt. Det er litt synd, for jeg brukte lang tid på å brodere en, om jeg skal si det selv, kjempefin kalender til å henge gavene på. Veldig husmoderlig av meg. Etter å ha tenkt litt på saken har jeg funnet ut at jeg skal kjøpe en kinderkalender til meg selv. Regner med at jeg kommer til å bli veldig lei kindersmaken før jul, men kinder er så godt og så er kalenderen så fin. Christer er ikke så opptatt av juleting, så han gidder nok ikke å bruke penger på kalender selv. Derfor har jeg sagt at jeg skal kjøpe en liten sjokoladekalender til han, syns ikke han kan være helt uten. Det er viktig å telle ned til jul.

Julefilm I

Jeg har en lang liste med filmer jeg må se i jula. De filmene nekter jeg meg selv å se utenfor desember, det strider mot reglene. I år måtte jeg endre litt på reglene da, utvidet til november. Helst siste halvdel av november egentlig. Grunnen til det er at det blir flere og flere filmer, jeg rekker rett og slett ikke se alle i desember. Jeg tenkte jeg skulle legge ut lista mi her. Fremover mot jul skal jeg skrive om en og en film her i bloggen og første film ut er Love actually.

'

Dette er for meg den ultimate julefilmen, det er ikke tvil om at denne hører til under julefilm-kategorien. Handlingen i filmen starter i førsten av desember og det telles ned mot jul. Filmen er laget av kongen av britisk romantisk komedie, nemlig Richard Curtis. Vi følger historiene til flere personer som har forbindelser med hverandre. I utgangspunktet har de fleste problemer de sliter med, men det er et lys i enden av tunnelen/filmen. Akkurat slik det skal være, må være happy ending i en ordentlig julefilm. Med litt snufsing underveis så klart. Filmen er veldig romantisk, søt og kjempemorsom. Det er gode skuespillere i filmen, etablerte og anerkjente britiske skuespillere, kjekke eldre menn som Liam Neeson, Colin Firth og Alan Rickman. Jeg begynner veldig fort å snufse når jeg ser på julefilmer. Ikke bare når det gjelder filmer egentlig. Om jeg ser en serie på tv hvor det er jul , eller hører en julesang midt på sommeren, får jeg klump i halsen og tårer i øynene. Love actually er altså film nummer 1. på lista (som ikke er en rangering) . Soundtracket til denne filmen er også bra forresten.

Skate

Siden jeg la ut fallet til Christer for en liten stund siden, får jeg legge en link til en video som viser at han faktisk kan skate her.

1001 movies you must see before you die

Denne boka kjøpte jeg da jeg var i London for 3 år siden. Jeg krysser pliktskyldig av hver gang jeg har sett en av filmene i boka. Jeg som er så glad i lister og generelt det å ordne ting, elsker dette. Hver gang jeg har sett en film som er eldre enn fra 2003 sjekker jeg i boka. Jeg har bare sett ca 15% av filmene i boka da. Det er ganske i få i forhold til han her som prøver å få sett alle. Jeg tviler på at jeg får sett alle, er noen jeg ikke har lyst til å se heller. Den aller første filmen i boka Le voyage dans la lune fra 1902, den siste i denne utgaven er Kill Bill. Boka har blitt oppdatert etter den utgaven jeg har, med flere filmer jeg har sett. Blant annet Donnie Darko som er en av mine yndlingsfilmer. Jeg skal ikke kjøpe en ny utgave da, det er litt unødvendig.

Harry Potter og dødstalismanene

Nå er det ikke lenge til jeg kan sitte med den siste Harry Potter-boka i hendene. 1. desember kommer den på norsk. Som jeg kanskje har nevnt tidligere må jeg vente på den norske utgaven siden jeg skal lese den høyt for Christer. Alle de andre bøkene har jeg lest på engelsk med en gang de har kommet, men siden det er den siste har vi bestemt oss for at vi skal oppleve den sammen. Utrolig nok har jeg ikke fått noen avsløringer fra boka enda, selv om det er mange som har lest den og det sikkert står masse på nettet. Søstra mi leste den til og med mens jeg satt ved siden av ho, og selv om det kom en del utrop, avslørte ho ingenting. Det passer jo fint at den kommer i desember, for jeg er ferdig med eksamenene 10. desember og da har jeg god tid etter det. Gleder meg veldig. Jeg vet jeg ikke blir skuffa.

Snart jul...

Nå ligger snøen på bakken utenfor vinduene her, og man skal ikke se bort fra at det blir en del julerelatert blogging fremover. Det er jo tross alt november.

Den store kinodagen II

Om lørdagen var det som sagt den store kinodagen og vi fikk med oss 3 filmer. Vi begynte kl. 13:15 med The assassination of Jesse James. Jeg hadde egentlig ikke noen forventninger til denne filmen, hadde ikke lest så mye om den, men den var veldig bra. Selv om den varte nesten 3 timer og tempoet i filmen var veldig langsomt, føltes den ikke for lang. Veldig gode skuespillere og god historie. Jeg liker egentlig veldig godt westernfilmer.

Etter Jesse James fortsatte vi med Switch. Denne hadde jeg forventninger til, jeg regna med at den var dårlig. Forventningene ble bekreftet. Snowboardscenene var veldig fine å se på, men selve storyen var pinlig og helt typisk. Ikke noe nytt altså. Gutt møter jente og blir forelsket, jenta har kjæreste, hindringer i veien, gutt vinner konkurranse/får annerkjennelse, gutten får jenta til slutt. Klassisk formel. Det eneste som gjør filmen verdt å se er Peter Stormare, han er veldig morsom i filmen, men det absolutt ikke nok til å redde denne filmen syns jeg. Switch har utrolig nok blitt veldig populær, så det virker ikke som om den trenger å bli redda. Kan tenke meg det er mange fjortiser som syns denne filmen er kul, og det er nok mange som er glad i å stå på snowboard som sjekker ut denne filmen. Jeg anbefaler hvertfall å styre unna.

Den siste filmen vi så før vi gikk hjem for kvelden var Elizabeth - the golden age. Jeg hadde egentlig gleda meg til å se denne filmen, men etter å ha lest en del anmeldelser ble jeg litt mer skeptisk. Historien er veldig interessant, men jeg må si meg enig med kritikerne i at det er noe som mangler i filmen for at det skal bli det helt store. Filmen var ikke dårlig, men den kunne vært så mye bedre. Det virker som om de ikke har tørt å satse helt på å gjøre den virkelig storslagen, noe det er stort potensiale til i denne historien. I stedet drukner de det hele i dramatisk musikk og lar ikke historien tale for seg selv. The golden age var langt fra dårlig, men likevel litt skuffende. Denne filmen er altså anbefalingen fra kinodagen: