Hårfarging

Min kjære møtte meg da jeg hadde rødt hår og i nesten to år så han meg ikke med annen farge. Etter hans ønske om å se meg med forskjellige hårfarger farget jeg håret brunt i høst/vinter, og nå som det går mot sommer har jeg bestemt meg for å bli blond. Det er lettere sagt enn gjort med den mørke hårfargen min. Jeg har vel egentlig vært blond mesteparten av livet mitt og det er slik mamma vil se meg, så ho bør hvertfall bli glad. Igår startet jeg på dette prosjektet da. Hadde kjøpt bleking, ekstra sterk. Vil absolutt ikke helbleke håret mitt, så planene var å begynne med striper. Jeg villle ikke plage noen andre med mitt prosjekt, så dro ut alle stripene gjennom hette selv.

Hvorfor er et slik at man gjennomgår noe forferdelig, glemmer det etter en stund og så gjør det samme igjen? Som en fødsel kan jeg tenke meg. Inrømmer at det en en liten gradforskjell der, men likevel. Begynte å dra ut striper klokken 21 og var ferdig klokken 23:50. Saken er den at de fleste stripene man drar ut er på steder man ikke ser, som siden av hodet, bakhodet og på toppen av hodet. Da må man stå med et lite speil i den ene hånda og nåla i den andre. Veldig slitsomt. Overraska over at jeg ikke har fått senebetennelse eller noe. Ikke ble jeg blond heller. Stripene ble mer lysebrune egentlig. Så sånn er det, det var det slitet. Får vel vente en stund og prøve igjen. Nå skriver jeg ned her hvor slitsomt det var, så da får jeg håpe at jeg har lært. Neste gang blir det foliestriper!