The Bell Jar - Sylvia Plath

I går gikk jeg en lang tur og hørte ferdig sommerferiens andre lydbok. Denne romanen, Plaths eneste, regnes som halvbiografisk. Den handler om Esther Greenwood som får praksisplass en sommer hos et kjent blad i New York City. Hun vil gjerne bli forfatter, men synker inn i en depresjon. Hun klarer ikke å sove, og blir redd hun aldri klarer å skrive igjen. Tittelen henspeiler hvordan hun føler seg, som om en glassklokke har senket seg over henne, mellom henne og verden. Moren gir ikke så mye støtte, men sender henne til en psykiater som gir henne elektrosjokk. Etter flere andre halvhjertede selvmordsforsøk, svelger hun mange sovepiller og legger seg i kjelleren. Det blir arrangert en stor leteaksjon, i avisen antar de at hun er kidnappet, og det tar lang tid før hun blir funnet. Da blir hun sendt til et psykiatrisk sykehus og hun får en lege som behandler henne godt og tar henne på alvor. Hun får elektrosjokk, gjort på den riktige måten, og blir gradvis bedre. Romanen slutter med noen ord om at hun er frisk nå, men ikke vet når glassklokken vil senke seg over henne igjen. Vi får ikke vite om hun slipper ut av sykehuset der og da, det slutter når hun er på vei inn til et intervju med styret som skal vurdere saken.

Sylvia selv fikk praksisplass i bladet Mademoiselle i 1953. Hun hadde da fått flere priser og stipend for diktningen sin. Hun hadde også et sammenbrudd av et slag sommeren 53, med påfølgende opphold på en insitusjon og elektrosjokk, og romanen er inspirert av dette. I mine øyne slutter romanen positivt, med et håp om at ting skal bli bedre. Plath fikk utgitt flere dikt og regnes i dag som en av de viktigste kvinnelige poeter i senere tid. Hun giftet seg med poeten Ted Hughes og fikk to barn, men ble separert i 1962. Dessverre senket glassklokken seg over Plath igjen, og som kjent er tok hun sitt liv i 1963.

Jeg likte romanen veldig godt. Jeg tror faktisk jeg har lest den en gang for lenge siden, men det gjør ikke noe å lese/høre den igjen. I min lydbokversjon er det Maggie Gyllenhaal som leser, og hun har en veldig behagelig stemme. I tillegg er stemmen litt slepen noe jeg mener passer veldig godt til Esther Greenwood. Når Esther forteller om sine betraktninger rundt praksisplassen i New York er det med en avstand til det som skjer, ingenting begeistrer eller opprører henne. Jeg har vært heldig hittil med stemmene i begge lydbøkene jeg har hørt. Den neste er The Godfather av Mario Puzo. Den er mer som et hørespill tror jeg. Til slutt legger jeg ved et dikt av Sylvia Plath jeg liker veldig godt, "Mad girl's love song".

Mad Girl's Love Song

"I shut my eyes and all the world drops dead;

I lift my lids and all is born again.

(I think I made you up inside my head.)

*

The stars go waltzing out in blue and red,

And arbitrary blackness gallops in:

I shut my eyes and all the world drops dead.

*

I dreamed that you bewitched me into bed

And sung me moon-struck, kissed me quite insane.

(I think I made you up inside my head.)

*

God topples from the sky, hell's fires fade:

Exit seraphim and Satan's men:

I shut my eyes and all the world drops dead.

*

I fancied you'd return the way you said,

But I grow old and I forget your name.

(I think I made you up inside my head.)

*

I should have loved a thunderbird instead;

At least when spring comes they roar back again.

I shut my eyes and all the world drops dead.

(I think I made you up inside my head.)"