fredag 10. juli 2009

6 bøker av Ian McEwan

Hittil i ferien har jeg fått lest seks bøker av Ian McEwan. Om jeg skulle ha skrevet grundig om hver av dem hadde det tatt veldig lang tid, og jeg er heller ikke så flink til å skrive om dagen. Jeg samler heller alt i en post, og skriver litt om hver bok. First love, last rites og In between the sheets er to novellesamlinger fra henholdsvis 1975 og 1978. Mange av novellene handler om ungdom, og mange av dem har også noe forstyrrende, perverst eller makabert i seg. En av novellene handler for eksempel om en gutt som prøver å ha sex med søstra si. Ikke alle novellene er like bra, dette er jo tidlige verk av forfatteren og han har omtalt dem som et forsøk på å finne sin egen forfatterstemme. En av novellene jeg likte godt heter "Dead as they come" og minnner om filmen Lars and the real girl som jeg også er glad i. Novellen handler om en mann som kjøper seg en prøvedukke og forelsker seg i henne. Han behandler henne som om hun er en virkelig person. Så vidt jeg husker er denne novellen litt mer forstyrrende enn den søte Lars and the real girl.




Atonement var den første romanen av McEwan jeg leste, og jeg sammenlignet derfor alle senere romaner med den. Jeg syntes at Saturday skilte seg ut fordi den hadde noe forstyrrende og skummelt ved seg, men det viser seg nå at det egentlig er Atonement som skiller seg ut. Det engelske ordet disturbing er det jeg føler beskriver mange av hans verk best. Dette viser seg tydelig i The comfort of strangers og Enduring Love fra 1981 og 1997. Den første handler om et par som er på ferie i en by som ikke navngis, men som i min fantasi minner om Venezia. De møter en mann som med lett tvang tar de med rundt i byen, og til slutt hjem til seg for at de skal treffe hans kone. Det er en ubehagelig stemning hele veien, og følelsen viser seg å være berettiget. Enduring Love handler om et par, Joe og Clarissa, som blir vitne til en ballongulykke. Joe og flere andre menn prøver så godt de kan å holde en ballong med en liten gutt i på bakken da vinden tar tak i den. Alle slipper utenom en mann, som må gi tapt da ballongen har kommet høyt opp i lufta, og han faller ned og dør. En av de andre "redningsmennene" blir forelsket i Joe og begynner å følge etter ham. Han lider av de Clerambaults syndrom og tror Joe er forelsket i ham. Clarissa tror Joe overdriver, Joe begynner å oppføre seg merkelig og forholdet blir ødelagt. Det hele utvikler seg til en spennende thriller. Jeg så forresten filmen her om dagen, da jeg var ferdig med boka. Den er ikke så veldig bra, man sitter alltid og legger merke til alle "feil" når man har lest en bok tett opptil man ser filmadaptasjonen. Den var likevel spennende og Daniel Craig er alltid bra.




The cement garden er McEwans første roman. Den er også mildt disturbing, men på en helt annen måte. Dette er ingen thriller, den er egentlig ganske søt i sin groteskhet. Den handler om fire barn som først mister faren sin, så moren. De vil ikke bli tatt av barnevernet, så de bestemmer seg for å ikke si til noen at moren er død. Faren til barna hadde i sin tid tenkt til å dekke hele hagen med sement, men rakk det ikke før han døde. Barna legger moren i en kiste i kjelleren og fyller den opp med den gjenværende sementen. Julie, den eldste av dem, får seg etter hvert en kjæreste. Han truer forholdet mellom barna, både på grunn av sjalusien som oppstår, og på grunn av redsel for at han skal oppdage moren i kjelleren. Spesielt når det begynner å lukte. Det å oppbevare sin døde mor i kjelleren kan man mene er makabert. I tillegg finner vi også erotisk tiltrekning mellom søsken, et annet tema McEwan ofte vender tilbake til. Det blir likevel aldri ekkelt i denne romanen, på en eller måte ser man det som naturlig eller kanskje til og med søtt. Man er hele tiden på side med barna, selv om man i virkeligheten vet at de trenger hjelp. Det er mange av McEwans bøker som har blitt film, denne er filmet med Andrew Birkin som regissør og Charlotte Gainsbourg som Julie.



McEwan har også skrevet to barnebøker, Rose Blanche fra 1985 og The daydreamer fra 1994. Jeg har lest den siste. Vi ser verden gjennom en liten gutts øyne, en gutt med god fantasi. Hvert kapittel omhandler en hendelse og har tittel deretter. I et av kapitlene bytter han kropp med familiens gamle katt, og tar en slosskamp for den. I et annet smører han inn foreldrene med vanishing cream og de forsvinner helt. Denne er veldig søt og morsom, vel verdt å lese for voksne også.

Ingen kommentarer: