Denne romanen er Charles Dickens' mest kritiske roman, den har blitt kritisert for sin dystre sosialisme. Det er synd å si det, men kanskje derfor er den heller ikke den beste jeg har lest, den ble rett og slett litt kjedelig. Jeg brukte lang tid på å lese den, selv om den er ganske kort. Innslag av dialekt og lesping bidrar også til at romenen til tider kan være tung å lese.
Handlingen foregår i den fiksjonelle byen Coketown, en grå og trist industriby. Tom Gradgrind er en mann som avskyr alt som ikke er harde fakta, og lærer opp barna sine til det også. Han tar til seg Sissy Jupe, som bor på et sirkus og akkurat har blitt forlatt av faren. Sissy føler seg ikke hjemme hos familien. Hun representerer følelser og fantasi, det motsatte av Gradgrindfamilien. Den eldste datteren i familien, Louisa, blir giftet bort til Josiah Bounderby. Det blir et dårlig ekteskap. Louisa bryter til slutt sammen og faren forstår at han har oppdratt barna helt feil, han skulle latt det være rom for følelser også. Bounderby representerer mye av det Dickens prøver å kritisere. Han mener han er moralsk overlegen de fattige og skryter hele tiden av å være "self-made", noe som viser seg å være løgn. Han forteller alle at han er foreldreløs og fattig, men ble egentlig tatt godt vare på av foreldrene, og senere nektet han moren å ha kontakt med ham. Da det blir begått et tyveri i banken, er Bounderby raskt ute og anklager en arbeider han tidligere har sparket. Denne arbeideren, Stephen Blackpool, er den gode i romanen. Han har høy moral og jobber hardt, men er fattig. Dessverre går det også dårlig med ham, men han beholder intergriteten helt til slutten.
Selv om romanen er tung og dyster, er den også morsom. Fortelleren "snakker" over hodet til karakterene, og lar oss tydelig få vite hvem som er dumme. Den eldste sønnen i Gradgrindfamilien, Tom, blir hele tiden kalt "whelp". Han er den minst sympatiske i romanen. Det morsomste er motsetningene mellom Sissy og Gradgrind. Han retter konstant på henne og får henne til å føle seg dum når hun snakker om følelser, bruker fantasien, eller om hun ikke kan svare korrekt på spørsmål fra ham. Vi som lesere kan se at Sissy ikke er så dum som Gradgrind mener, og denne dramatiske ironien som rammer ham er morsom. Dette er ikke nok til å gjøre boken interessant, og jeg vil nok heller anbefale en annen av Dickens bøker, for eksempel A tale of two cities.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar