Lydbok

For en liten stund siden tenkte jeg at jeg skulle prøve ut lydbok for første gang i mitt liv. Tenkte det var veldig kjekt når jeg vasker eller går tur. Valgte til slutt Milan Kundera og "The unbearable lightness of being" fra 1982. Vi følger hovedpersonen Thomas og bipersonene Tereza og Sabina i Øst-Europa under kommunismen. Problemet med lydbok er for det første at det er veldig lett å la tankene gli til et annet sted, men ikke like lett å komme seg tilbake til det man ikke fikk med seg igjen. Det er litt lettere å lese en side i en bok om igjen, enn å spole frem og tilbake på mp3-spilleren. Det andre problemet er at jeg ikke hadde tid til å høre på den så veldig ofte, kanskje et par timer en eller to ganger i uka, derfor glemte jeg mye av det som hadde skjedd fra gang til gang. Jeg fortrekker nok bøker, men det visste jeg jo på forhånd. Lydbøker er veldig kjekt om man faktisk har tid til å høre på dem. Jeg fikk jo med meg hovedpoenget i historien, men hadde nok fått mye større utbytte om jeg faktisk hadde lest den.