Denne danske romanen av Kirsten Hammann er pensum på et danskkurs jeg akkurat har hatt. Det er lite sannsynlig at vi får den på eksamen, men jeg er glad jeg har lest den likvel. Jeg likte den veldig godt, men det er veldig vanskelig å si hvorfor jeg liker den. Den er nemlig så spesiell, ulik alt jeg noen gang har lest. Jeg kan ikke si at jeg forstår den heller, men det er kanskje ikke meningen heller. "Bannister" er surrealistisk og ekspresjonistisk, som en allegori som stadig skifter betydning. Hver gang man tror man har forstått noe, skifter det betydning igjen. Kort fortalt handler den om Ramona som etter å ha svevd vektløst rundt i verdensrommet, treffer Bannister. Det er uklart om Bannister er en mann, et sted, en planet eller noe helt annet. Bannister får henne i live igjen, og hun kaster seg ut i seksuelle forhold igjen. Det som i det første sendte henne ut i verdensrommet er en eksplosjon, hennes planet går under, fordi mannen hennes forlater henne, eller muligens dør. Det er rart at en roman man ikke forstår så mye av kan fenge slik, men det gjør den altså. "Bannister" er kort og engasjerende. Den er vanskelig å forstå, men absolutt ikke vanskelig å lese.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar