Sopranos

Jeg har lenge prøvd å få Christer til å se på Sopranos sammen med meg, jeg syns det er så bra og vil gjerne se det igjen. Nå har han endelig sagt ja, og vi er ferdig med første sesong. Det er overraskende hvor mye jeg husker, det er lenge siden jeg så det sist. En av tinga jeg husket veldig godt, som er utrolig morsomt, er da Livia kjører på venninna si.

I første sesong bli vi kjent med familien (begge versjoner av familie). Tony får angstanfall og begynner å gå til psykolog. Det er tøft å være i mafiaen, og Tony opplever stress på alle kanter. Enda verre blir det når bossen Jackie dør og Junior blir ny boss, FBI kommer på besøk og det er en tyster blant dem. I tillegg prøver Tonys mor å få han drept og klarer det nesten. Sopranos er ikke spennende på samme måte som for eksempel Lost, men etter et par episoder vil man bare ha mer og mer. Det er så morsomt og spennede og jeg gleder meg til ting jeg vet kommer til å skje i de neste episodene. Sopranos kan med glede sees mange ganger, om og om igjen. Det virker heldigvis som om Christer syns det er bra også. Jeg må si jeg elsker Junior, selv om han er en fæl gammel mann. Silvio Dante er etter min mening den aller kuleste, og Pussy blir jeg på en måte glad i. Og tenk å få spille Livia, det må være utrolig moro å bare være sur og klage hele tiden. Ah, så dramatisk:

Then kill me now. Go on now, go into the ham, and take the carving knife and stab me, here, here, now, please! It would hurt me less than what you just said.